Vurdering av rynkerose Rosa rugosa Thunb.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Rynkerose Rosa rugosa stammer fra Nordøst-Asia og er en 1-2 m høy busk med frøformering og med saftige frukter (nyper). Nypene kan spres med havstrømmer og med fugl. Arten er en vanlig og strukturerende art på havstrender der den kommer fra i Øst-Asia.
Utbredelse i Norge
Rynkerose ble tatt inn til Norge som prydplante på 1800-tallet, men ble funnet forvillet først i Vestfold (Tønsberg: ved Jarlsberg) i 1930 med neste funn i 1940 (Larvik: Malmøya, her med sikker naturalisering). I neste 20 års-periode ble arten dokumentert med et tjuetalls spredte funn langs kysten i Østfold, Akershus med Oslo, Buskerud, Telemark og Agder-fylkene samt ett i Møre og Romsdal (Nesset: Eidsøra). Antall funn har så økt kraftig, spesielt langs kysten, men med første innlandsfunn i 1963 i Oppland (Østre Toten), og den ble dokumentert så langt nord som Nordland (Bodø) i 1965. Den er nå dokumentert fra alle fylker, inkludert Finnmark (Alta 2016). Arten blir stadig vanligere i områder der den allerede finnes, særlig i kyst- og fjordstrøk. Det er fortsatt litt rom for utbredelsesøkning, særlig i nord, og stort rom for arealfortetning.
Spredningsmåter
Rynkerose har vært importert og mye brukt i hager og beplantninger, inntil omsetning og planting av arten ble forbudt i 2016.
Videre spredning i natur kan skje både med fugl og havstrømmer, samt forflytning av jordmasser.
Invasjonspotensial
Rynkerose har et stort invasjonspotensial, med høy median levetid og høy ekspansjonshastighet. Den høye ekspansjonshastigheten (om lag 2000 m/år) er bl.a. knyttet til at den har mange spredningsmekanismer (se f.eks. Weidema 2006, Garbary et al. 2013) og mange spredningspunkter.
Økologisk effekt
Arten har svært stor negativ økologisk effekt på flere måter. Rynkerose er spesielt risikabel i strandsonen, hvor den fører til strukturendring gjennom sandstabilisering og hvor den konkurrerer og trenger ut en rekke sårbare og truete planter (sandtimotei Phleum arenarium er brukt som eksempelart, blant svært mange alternativer). Arten er generelt ikke særlig risikabel i innlandet, med mulig unntak for strendene langs Mjøsa. Arten kan på få år danne omfattende bestander på mange typer mark, både fuktige og tørre steder: sand (bl.a. sanddyner, strandkanter), grus og stein, tangvoller, berg (strandberg) og annet grunnlende, på dypere jord (gammel eng og gressmark), skrotemark (veikanter, jernbaneskråninger, forbygninger) osv. Arten danner hybrider med flere andre roser, bl.a. trollnype Rosa pimpinellifolia (VU) og kanelrose R. majalis (LC), og hybridene synes å være fertile og kan ha tilbakekrysning, dvs. introgresjon. Rynkerose kan dermed være en kilde til genetisk forurensning av hjemlige arter, minst én av dem sårbar, men vi har foreløpig ikke dokumentasjon på at slik introgresjon påvirker stedegne bestander av trollnype eller kanelrose i merkbar grad. Vi har derfor ikke vektlagt denne effekten.Rynkerose er meget hardfør. Rynkerose vokser raskt og kan på få år danne store bestander som fortrenger hjemlige arter. I Danmark er det påvist at den også påvirker leddyr-faunaen (se Elleriis et al. 2015).Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Denne effekten er ikke utslagsgivende for endelig risikokategori.
Konklusjon
Rynkerose vurderes å medføre svært høy risiko i norsk natur; den har et stort invasjonspotensial og dessuten en rekke negative økologiske effekter knyttet til fortrengning og strukturendring av naturtyper, spesielt langs kysten, og kanskje også genetisk forurensning av hjemlige arter. Rynkerose står på listen over de 100 mest invasive artene (alle organismer) i Europa (databasen DAISIE). Arten har fått mye fokus: kartleggingsundersøkelser langs kysten av Norge utføres (se Bøhler 2013, 2014a og b), og det er fokus på bekjempelse av arten (se f.eks. Fløistad & Nilsen 2009) med en egen handlingsplan DN 2013).
Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Rynkerose Rosa rugosa inngår dessuten i en rekke kultivarer av hybridopprinnelse, og disse ble i utgangspunktet unntatt fra forskriftene som kom i kjølvannet av fremmedartsvurderingen i 2012. Det er sannsynlig at datamaterialet vi har brukt for Rosa rugosa, faktisk også inneholder kultivarer og hybrider, da det trolig er vanskelig å skille mellom disse i materiale forvillet i naturen, særlig i vegetativt stadium. Det finnes helt sikkert kultivarer av Rosa rugosa eller hybrid-kultivarer hvor denne er involvert som utvilsomt utgjør en mindre risiko knyttet til spredning enn selve arten. Dokumentasjonen er imidlertid tynn, og vi er også usikre på hvor pålitelig navnsettingen av slike kultivarer er. Problemstillingen er for kompleks til at vi kan gjøre vurderinger innenfor rammene av dette prosjektet på en forsvarlig måte.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (42 016 km²) og om 50 år (120 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 1-5 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 2 058 lavt anslag 1 711 høyt anslag 2 482
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagsandtimotei
Phleum arenarium L.CR - Kritisk truet nei fortrengning storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Stedegen art: sandtimotei Phleum arenarium L. Kategori
Rødlista 2021CR - Kritisk truet Nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Truer den eneste norske forekomsten kjent for sandtimotei (i Færder nasjonalpark). Dette er bare et eksempel; rynkerose fortrenger et stort antall sårbare og truete planter i strandsonen, spesielt ved Skagerrak-kysten, å¨Lista, Jæren og Karmøy, men også videre nordover kysten.
Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet.
-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i storskala omfang. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagGrus- og steindominert strand og strandlinje nei fortrengning storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Sanddynemark nei fortrengning storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
beskyttede og moderat eksponerte driftvoller nei fortrengning storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Strandsumpskogsmark nei svak storskala andre - kun observasjoner fra Norge
Fastmarksskogsmark nei svak storskala andre - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Grus- og steindominert strand og strandlinje påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sanddynemark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): beskyttede og moderat eksponerte driftvoller påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Strandsumpskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Truer den eneste norske forekomsten kjent for sandtimotei (i Færder nasjonalpark). Dette er bare et eksempel; rynkerose fortrenger et stort antall sårbare og truete planter i strandsonen, spesielt ved Skagerrak-kysten, å¨Lista, Jæren og Karmøy, men også videre nordover kysten.
Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet.
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagsanddynemark nå - sandstabilisering
- artsgruppesammensetning
2-5 - kun observasjoner fra Norge
sanddynemark fremtidig - artsgruppesammensetning
- sandstabilisering
5-10 - kun observasjoner fra Norge
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på minimum 10%. Dette tilsvarer skår 3.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:strandsumpskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:beskyttede og moderat eksponerte driftvoller Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:strandberg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sanddynemark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:nakent berg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sanddynemark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
G. Effekter på øvrige naturtyper på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlaggrus- og steindominert strand og strandlinje nå - sandstabilisering
- artsgruppesammensetning
2-5 - kun observasjoner fra Norge
grus- og steindominert strand og strandlinje fremtidig - sandstabilisering
- artsgruppesammensetning
5-10 - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 14004 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 28012 km2 | Fremtidig (50 år): 90000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 42016 km2 | Fremtidig (50 år):120000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 56020 km2 | Fremtidig (50 år):200000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Det potensielle utbredelsesområdet omfatter hele landet, og polygonet er allerede fylt. Vi har valgt å bruke forekomstarealet fra den siste tidsperioden (2001-2016) som nåværende. Dette er trolig et underestimat; mange tidligere forekomster lever sikkert i beste velgående, men den siste tidsperioden dekker uansett opp 85 % av den totale mengden funn. Arten er dokumentert fra alle fylker, og vi anslår en firedobling i forekomstareal de kommende 50 årene. Dette er konservativt, tatt i betraktning en femdobling bare fra tidsperioden 1981-2000 til 2001-2016. Vi har imidlertid beregnet mindre enn en femdobling for de høyere mørketallene; også det potensielle forekomstarealet er i ferd med å bli fylt.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:strandsumpskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:beskyttede og moderat eksponerte driftvoller | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:strandberg | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sanddynemark | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:nakent berg | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sanddynemark | kolonisert <br>areal (%):10-20 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje | kolonisert <br>areal (%):10-20 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til erosjonskontroll, lebeplanting o.l. | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1930 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1940 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, uvisst hvorfra materialet kommer.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia
- Temperert nemoral: Asia
Øst-Asia: nordøstlige Kina, Korea, sørlige Russisk fjerne østen (Amur-området), Japan.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 25.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Rosa rugosa.csv | Rosa rugosa forekomster | Last ned |
| Rosa rugosa ekspansjonsdata 1940-2021.csv | Ekspansjonsdata | Last ned |
Referanser
- Aslan, C. og Rejmánek, M. (2012). Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants. NeoBiota 12: 1-24.
- Boer, E. (2012). Risk assessment Rosa rugosa Thunb. ex Murray. Naturalis Biodiversity Center https://www.nvwa.nl/documenten/communicatie/diversen/archief/2016m/risk-assessment-rosa-rugosa
- Branquart, E., Vanderhoeven, S., Van Landuyt, W., Van Rossum, F. )g Verloove, F. (2007, last update 2010). Invasive Alien Species in Belgium: Rosa rugosa - Rugosa rose. http://ias.biodiversity.be/species/show/92
- DN (2013). Handlingsplan mot rynkerose Rosa rugosa. DN-rappport 1-2013
- Drummond, B.A. (2005). The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine. Northeastern Naturalist 12(1): 33-44.
- Elleriis, P., Pedersen, M.L. og Toft, S. (2015). Impact of invasive Rosa rugosa on the arthropod fauna of Danish yellow dunes. Biol. Invasions 17: 3289-3302. https://link.springer.com/content/pdf/10.1007/s10530-015-0953-9.pdf
- Fløistad, I.S. og Nilsen, L.S. (2009). Bekjempelse av rynkerose (Rosa rugosa) - resultater fra 2009: Utprøving av metodikk (mekanisk og kjemisk) i Rinnleiret naturreservat o gØrin naturreservat i Levanger og Verdal, Nord-Trøndelag. Bioforsk Rapport Vol. 4 nr. 144
- Fremstad, E. (1997). Fremmede planter i Norge. Rynkerose – Rosa rugosa. Blyttia 55: 115-121.
- Fremstad, E. (2006). Rynkerose Rosa rugosa. Artsdatabankens faktaark 46
- Garbary, D.J., Hill, N.M. og Miller, A.G. (2013). Invasion of Rosa rugosa (Rugosa rose) into Coastal Plant communities of Brier Island, Nova Scotia. The Canadian Field-Naturalist 127: 319-331.
- Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) (2007). Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=172&amid=2581
- Hansen, E. (2006). Rynkerose truer norsk natur i landskap langs kysten. Naturen 2006-1: 16-21.
- http://www.europe-aliens.org/speciesTheWorst.do
- Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. (2013). Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region?. Plant Ecology 214: 49-59.
- Nawrocki, T. (2010). rugosa rose Rosa rugosa Thunb. Alaska Natural Heritage Program http://cels.uri.edu/docslink/ceoc/documents/beachrose_2010.pdf og http://accs.uaa.alaska.edu/files/invasive-species/Rosa_rugosa_RANK_RORU.pdf
- Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. (2012). Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia. Biol. Invasions 15(10): 2147-2156.
- Vila, M. & D'Antonio, C.M. (1998). Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California. Ecology 79(3): 1053-1060.
- Weidema, I. (2006). NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet - Rosa rugosa. - From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species. - NOBANIS www.nobanis.org. Date of access 10/11/2017. https://www.nobanis.org/globalassets/speciesinfo/r/rosa-rugosa/rosa_rugosa.pdf
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Planter: Vurdering av rynkerose Rosa rugosa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/552
Til artssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.
Forbudslista hos Lovdata.no