1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Cortaderia selloana

Vurdering av pampasgress Cortaderia selloana (Schult. & Schult. f.) Asch. & Graebn.

Planter

Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som forekommer utendørs i eget produksjonsareal.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

"Pampasgress" Cortaderia selloana er et storvokst, flerårig og tuedannende gress som dyrkes som prydgress. Det kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, men er nå introdusert og forvillet mange steder i verden, inkludert i Nord-Amerika, Europa og Australia (se POWO: Cortaderia selloana (Schult. & Schult.f.) Asch. & Graebn. | Plants of the World Online | Kew Science og CABI: www.cabi.org/isc/datasheet/11872). Arten er foreløpig ikke påvist i noen av våre nærmeste naboland, men den er naturalisert og selvsående i Storbritannia (Stace 2019, se også Clement 2005) og er selvsår også i Belgia (se Cortaderia selloana | Manual of the Alien Plants of Belgium (myspecies.info)).Arten er angitt med herdighet H3 (Cortaderia selloana - Bjørkans planteliste (bjorkan.no)) og H1-2 i Hageselskapets Sortsliste (2005). Royal Horticultural Society angir den med H6 (annen skala) som tilsvarer "hardy in all of UK and northern Europe (-20 to -15)" (se www.rhs.org.uk/plants/4431/cortaderia-selloana/details).Arten står på "svartelista" i en horisontskanning gjort for Vest-Europa (Gallardo mfl. 2015), er angitt som en potensiell invasiv plante i Nederland (Matthews mfl. 2017) og er angitt med "medium risk" i NOBANIS (2015). Den er vurdert som dørstokkart i Sverige med risikokategori NK - ingen kjent risiko (se Strand mfl. 2018 og Pampasgräs - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)).I motsetning til sin nære slektning Cortaderia jubata har C. selloana seksuell frøformering. Arten omtales som særbu, men den skal være gynodioik, dvs. med både hunnblomster og tokjønnete blomster på hver sine planter. Arten er imidlertid selv-inkompatibel og dermed "funksjonelt særbu/dioik". Opprinnelig var det hunnplanter som ble dyrket, noe som opplagt er et hinder for seksuell frøformering og -spredning. Det er uklart hvilke kjønn som er i handelen i Norge per i dag, men det er i alle fall angitt at også biseksuelle planter er i handelen andre steder. Ifølge Vestplant (Cortaderia selloana - VestPlant) blomstrer arten først i september/oktober; frøformering er derfor lite sannsynlig hos oss foreløpig, men kan ikke utelukkes sent i vurderingsperioden.Arten inngår i menneske-påvirkede habitater, men også i mer naturlige habitater som sanddyner, grasmark mm (se CABI: www.cabi.org/isc/datasheet/11872). Arten favoriseres av forstyrrelser (Pausas mfl. 2006). Arten er angitt som et problematisk allergen (Rodriguez mfl. 2021), men det er ikke relevant for en ren økologisk risikovurdering, ei heller det faktum at bladene er så skarpe at mennesker kan få overfladiske sår dersom man skjærer seg på dem.

Utbredelse i Norge

Arten er foreløpig ikke påvist i Norge, men gresset dyrkes til pryd og har trolig størst potensiale - i alle fall for overlevelse - i vintermilde områder på sørvest-landet (den er angitt å kunne "klare seg gjennom vinteren langs kysten nord til Trøndelag iht. Bjørkans Planteliste: Cortaderia selloana - Bjørkans planteliste (bjorkan.no)). Det er mindre sannsynlig at arten kan frøformere seg med det første.

Spredningsmåter

Arten importeres som prydplante.

Arten kan forvilles fra dyrkning gjennom frø eller mer sannsynlig hageutkast.

Videre spredning av arten i naturen kan skje vha. frø eller transport av jordmasser med stengelbiter, men dette ligger trolig utenfor vurderingsperioden.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er begrenset med usikkerhet i begge retninger, en kombinasjon av moderat median levetid (med usikkerhet ned til begrenset) og liten ekspansjonshastighet (med usikkerhet opp til begrenset).

Økologisk effekt

"Pampasgress" vurderes å ha ingen kjent økologisk effekt hos oss innen vurderingsperioden, på tross av at det er kjente negative økologiske effekter andre steder i verden. Arten angis å være et problem ved å fortrenge andre planter og føre til tilstandsendringer i naturtyper (gjennom å endre den relative frekvensen av vekstformer og gjennom å endre næringsinnholdet i jorda); se USDA (2014b) og Dehnen-Schmutz (2015). Det er imidlertid ikke grunnlag for å angi at arten vil kunne passere noen av terskelverdiene for økologisk effekt innen vurderingsperioden verken når det gjelder fortrengning (D- og E-kriteriet) eller tilstandsendringer (F- og G-kriteriet) i Norge. Arten blir rimelig storvokst og er angitt å kunne danne tuer som i ekstrem-tilfeller kan bli 7 m i diameter (Dehnen-Schmutz 2015), men 1-2 m er mer vanlig (se CABI: www.cabi.org/isc/datasheet/11872). Det er opplagt at hageutkast eksempelvis vil kunne føre til lokal fortrengning av andre arter selv om terskelverdiene i metoden ikke nødvendigvis passeres.

Konklusjon

"Pampasgress" Cortaderia selloana vurderes til lav økologisk risiko med usikkerhet ned til ingen kjent økologisk risiko. Dette skyldes et begrenset invasjonspotensial (med usikkerhet i begge retninger), og foreløpig ingen angitt negativ økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:sanddynemark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Det er de pågående og framtidige klimaendringene som gjør at denne i det hele tatt er aktuell for risikovurdering. Klimaendringer er også angitt som en del av forklaringen på den økte spredningen i Storbritannia (se Dehnen-Schmutz 2015).

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:12 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten selvsår i Storbritannia (Clement 2005) og Belgia (se

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sanddynemark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:til grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra hager hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:som hageutkast hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer utendørs i eget produksjonsareal.

Det er usikkert når import av dette graset begynte, men det er relativt nylig.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Importert prydgras, uvisst hvorfra.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Oseania, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 10.

Referanser

  • Clement EJ (2005). Cortaderia selloana does self-sow abundantly in Britain. BSBI News 99: 47-48. https://archive.bsbi.org/BSBINews99.pdf
  • Dehnen-Schmutz K (2015). Rapid Risk Assessent of: Cortaderia selloana, Pampas Grass. NNSS, GB non-naive species secretariat https://www.researchgate.net/publication/299858804_GB_Non-native_species_Rapid_Risk_Assessment_NRRA_Pampas_grass_Cortaderia_selloana
  • Gallardo B, Zieritz A, Adriaens T, Bellard C, Boets P, Britton JR, Newman JR, van Valkenburg JLCH og Aldridge DC (2015). Trans-national horizon scanning for invasive non-native species: a case study in western Europe. Biol Invasions 10.1007/s10530-015-0986-0
  • Lambrinos JG (2001). The expansion history of a sexual and asexual species of Cortaderia in California, USA. Journal of Ecology 89: 88-98.
  • Matthews J., Beringen R., Creemers R., Hollander H., van Kessel N., van Kleef H. m.fl. (2017). A new approach to horizon-scanning: identifying potentially invasive alien species and their introduction pathways. Management of Biological Invasions 8: 37-52.
  • NOBANIS (2015). Invasive Alien Species: Pathway Analysis and Horizon Scanning for Countries in Northern Europe. Nordic Council of Ministers: TemaNord 517: 229 s.
  • Pausas JG, Lloret F og Vilà M (2006). Simulating the effects of different disturbance regimes on Coraderia selloana invasion. Biological Conservation 128: 128-135.
  • Plants of the World Online. https://powo.science.kew.org/
  • Rodriguez F, Lombardero-Vega M, San Juan L, de las Vecillas L, Alonso S, Morchón E, Liendo D, Uranga M og Gandarillas A (2021). Allergenicity to worldwide invasive grass Cortaderia selloana as environmental risk to public health. Nature Scientific Reports 11: Article number 24426. https://www.nature.com/articles/s41598-021-03581-5
  • Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. 2018. Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.
  • USDA (2014b). Weed Risk Assessment for Cortaderia selloana (Schult. & Schult. f.) Asch. & Graebn. (Poaceae) - Pampas grass. United States Department of Agriculture https://www.aphis.usda.gov/plant_health/plant_pest_info/weeds/downloads/wra/Cortaderia_selloana_WRA.pdf

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av pampasgress Cortaderia selloana for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5503. Nedlastet 27.12.2024

Logobilde for artssiden

Forskrift om fremmede organismer

Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.

Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new