Vurdering av gullknoppurt Centaurea macrocephala Muss.Puschk. ex Willd.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Gullknoppurt (oftere kalt "kjempeknoppurt" i hagekretser) Centaurea macrocephala er en flerårig urt som kommer fra Tyrkia og Kaukasus. Den formerer seg seksuelt med frø og kan også spre seg vegetativt med rotfragmenter (med forbehold om at dette kun gjelder aktiv oppformering). Frøene er for store til vindspredning (se WRITTEN FINDINGS OF THE (wa.gov)); de spres passivt eller over lengre distanser med dyr (se Fraser Valley Invasive Species Society). Herdighetsangivelser varierer fra H4 (Centaurea macrocephala - Bjørkans planteliste (bjorkan.no)) til H6 (se f.eks. Hageselskapets Sortsliste 2005).Arten er angitt som forvillet, med ikke bofast, i Danmark (Hartvig 2015), og bare som tilfeldig i Finland (Kurtto mfl. 2019) og Sverige (Gulklint - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)). Den er nylig rapportert fra Polen hvor den foreløpig også karakteriseres som tilfeldig men muligens på vei til å bli naturalisert (Łazarski og Pliszko 2022).
Utbredelse i Norge
Arten ble først dokumentert fra norsk natur i 2016 i Hamar (Hedmark) i en eng (kanskje av type semi-naturlig), her med fem planter i blomst og dobbelt så mange rosetter. Den ble deretter dokumentert fra Nøtterøy Tjøme (Vestfold) i 2017 og 2018, i en veikant rett utenfor gjerdet til et hagesenter.
Arten angis i Elven mfl. (2022) som "kanskje bufast", men dette kvalifiserer neppe til etablert i FAB-terminologi all den tid den først ble funnet i 2016. Kanskje den er der ved neste vurdering?
Spredningsmåter
Gullknoppurt importeres til landet som prydplante, og er angivelig nokså mye dyrket (i Danmark i alle fall siden midten av 1800-tallet; se Hartvig 2015).
Det ene funnet er angitt rett utenfor gjerdet til hagesenteret og antas derfor å være en direkte spredning derfra. Den andre er trolig frøforvilling fra dyrkning, men hageutkast kan ikke utelukkes, i alle fall ikke som framtidig spredningsvei.
Det ene funnet angir flere individer, inkludert rosetter og blomstrende planter. Det kan tyde på frøformering på stedet selv om dette i så fall i første omgang bare fører til helt lokalt spredning.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet vurderes til begrenset med usikkerhet til moderat, en kombinasjon av høy median levetid og lav med usikkerhet til begrenset ekspansjonshastighet. Anslagene her er basert på to funn med usikker vurdering av framtidig forekomstareal.
Økologisk effekt
Gullknoppurt vurderes å ha en liten økologisk effekt knyttet til fortrengning av rødlistevurderte, inkludert rødlistede, arter i semi-naturlig eng. Dette er ikke observert per i dag, men vi har her basert oss på hvordan arten opptrer i USA (WSNWCB 2008) og Canada (Invasive Species Council of BC 2017, FVISS) hvor den er ansett som en problematisk fremmed art (se også CABI: www.cabi.org/isc/datasheet/12041). Overføringsverdien til våre hjemlige forhold er opplagt begrenset og beheftet med usikkerhet, og det er ikke utenkelig at vurderingsperioden (som er på 75 år) er for kort til at en fortrengning vil kunne passere noen av metodens terskelverdier. Det kan heller ikke utelukkes at effekten kan bli større enn anslått dersom dette er en art som er i ferd med å spre seg. Det settes derfor usikkerhet begge veier (men usikkerhetene er også beheftet med usikkerhet).
Konklusjon
Gullknoppurt Centaurea macrocephala vurderes å ha en lav økologisk risiko med usikkerhet opp til høy økologisk risiko. Dette skyldes et begrenset invasjonspotensial (med usikkerhet til moderat) og en liten økologisk effekt (med usikkerhet både ned til ingen kjent og opp til moderat).
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (24 km²) og om 50 år (72 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 1.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (24 km2) og om 50 år (72 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 40 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og begrenset omfang (med usikkerhet ned mot fraværende og opp mot svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagSemi-naturlig eng ja svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten er angitt å fortrenge hjemlige arter i Canada, og den er angitt som et "noxious weed" i Washington USA. Det angis derfor en mulig liten fortrengningseffekt på denne arten i semi-naturlig eng hos oss, en rødlistet naturtype som også inneholder mange rødlistede karplanter (og insekter som også kan bli rammet). Det er foreløpig ikke påvist en slik effekt hos oss.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 2. Dette begrunnes i:
Det settes en usikkerhet ned til ingen kjent effekt pga. uklar relevans av dokumentasjon fra Nord-Amerika og usikker overføringsverdi. Det settes også usikkerhet opp til en moderat effekt da det heller ikke kan utelukkes at effekten av denne arten kan bli større enn anslått.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagSemi-naturlig eng ja svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten er angitt å fortrenge hjemlige arter i Canada, og den er angitt som et "noxious weed" i Washington USA. Det angis derfor en mulig liten fortrengningseffekt på denne arten i semi-naturlig eng hos oss, en rødlistet naturtype som også inneholder mange rødlistede karplanter (og insekter som også kan bli rammet). Det er foreløpig ikke påvist en slik effekt hos oss.
-
Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Denne arten har trolig vært dyrket en god stund, og det er mulig at funn av arten i norsk natur først i 2016 skyldes pågående klimaendringer som nå gjør det lettere for arten å få fotfeste (se også Haeuser mfl. 2017). Det kan derfor hende at det vi ser er starten på en ekspansjon med etablering og videre spredning, men det er strengt tatt ikke noen konkrete erfaringer fra naboland lenger sør som tilsier dette.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 8 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 16 km2 | Fremtidig (50 år): 48 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 24 km2 | Fremtidig (50 år):72 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 32 km2 | Fremtidig (50 år):96 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Hedmark, Vestfold.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold.
Arten er kun påvist to steder foreløpig, og det angis et relativt lavt mørketall da dette er en nokså påfallende art. Det finnes lite data å støtte seg på for å vurdere hvordan utviklingen på denne kan komme til å bli, men gitt at den trolig har vært dyrket en stund og at klimaendringene trolig bidrar til et økt potensial for arten, kan disse to funnene indikere starten på en videre spredning av arten. Det anslås derfor, uten mulighet for noen nærmere begrunnelse, en tredobling de kommende 50 år. Det er mulig at dette er vel konservativt. Vi anslår sørøstlige deler av landet som mest aktuelle for arten: den er muligens nokså kontinental og trives kanskje best også der det er tørt i innlandet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten angis i Elven mfl. (2022) som "kanskje bufast", men dette kvalifiserer neppe til etablert i FAB-terminologi all den tid den først ble funnet i 2016. Kanskje den er der ved neste vurdering?
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:2016 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:2016 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført som prydplante, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Tyrkia og Kaukasus
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 15.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Centaurea macrocephala 2022.xlsx | Forekomstfil 2022 | Last ned |
Referanser
- Det Norske Hageselskap (2005). Hageselskapets sortsliste. ISBN 82-994640-2-1: 284 pp.
- FVISS. Bighead Knapweed. Fraser Valley Invasive Species Society. https://fviss.ca/invasive-plant/bighead-knapweed (nedlastet september 2022)
- Haeuser E, Dawson W og van Kleunen M (2017). The effects of climate warming and disturbance on the colonization potential of ornamental alien plant species. Journal of Ecology 105: 1698–1708. https://besjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1111/1365-2745.12798
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Invasive Species Council of BC (2017). Factsheet Bighead Knapweed Centaurea macrocephala. https://bcinvasives.ca/wp-content/uploads/2021/01/Bighead_Knapweed_Factsheet_March2017.pdf
- Kurtto A, Lampinen R, Piirainen M og Uotila P (2019). Checklist of the vascular plants of Finland. Suomen putkilokasvien luettelo. Norrlinia 34: 1-206.
- Lazarski G og Pliszko A (2022). First spontaneous occurrence of Centaurea macrocephala (Asteraceae) in Poland. BioInvasions Records 11(2): 330-337. https://ruj.uj.edu.pl/xmlui/bitstream/handle/item/292638/lazarski_pliszko_first_spontaneous_occurrence_of_centaurea_macrocephala_2022.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- WSNWCB (2008). Centaurea macrocaphala Puschk. ex Willd. Written findings of the Washington State Noxious Weed Control Board. https://www.nwcb.wa.gov/images/weeds/Centaurea-macrocephala-2008.pdf
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av gullknoppurt Centaurea macrocephala for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5460
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no