1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Celastrus scandens

Vurdering av slyngfrøbusk Celastrus scandens L.

Planter

Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.

Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 1

Arten har ingen kjent risiko NK, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Slyngfrøbusk Celastrus scandens er en klatrebusk som opprinnelig kommer fra midtre og østlige Nord-Amerika. I følge Elven mfl. (2022) er den innført som prydplante og trekkplante for bier, sistnevnte gjelder trolig slektningen C. orbiculatus og tas ikke inn i denne vurderingen. Bakgrunnen for den andre funnet i landet er uklart, og det er foreløpig ikke noe som tyder på selvstendig reproduksjon hos arten. Den vurderes derfor her som dørstokkart.Arten er angitt som tilfeldig eller gjenstående i Sverige (Grovsnärja - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)), og er ikke nevnt i våre andre naboland.

Utbredelse i Norge

Antatt utbredelse av arten er foreløpig begrenset til Buskerud hvor arten angivelig skal være funnet i 2018 (se Elven mfl. 2022), men de andre sørlige fylkene i Oslofjordsområdet er trolig også aktuelle; se også klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas (in prep.).

Det er noe usikkert om det blir riktig å velge C1 eller C2 her. Den er i Elven mfl. (2022) angitt fra Asker i Akershus som utplantet på 1960-tallet og først funnet i 2009, identisk som for slektningen C. orbiculatus. All den tid det bare finnes ett Celastrus-belegg fra Asker, er det trolig snakk om samme innsamling og art. Det er på belegget angitt "C. scandens" i en note (slik man gjør dersom taksonet ikke finnes i den aktuelle databasen), men så vidt undertegnede kan se er dette C. orbiculatus basert på skillekarakterer bl.a. gitt i Leicht-Young mfl. (2007). I Elven mfl. (2022) er arten også angitt fra Buskerud Nedre Eiker i 2018, men dokumentasjon er foreløpig ikke tilgjengelig (herbariebelegget er ikke digitalisert). Hvorom allting er, det er uansett ikke noe som tyder på at arten reproduserer selvstendig per i dag, men det er all grunn til å tro at den overlever vinteren (busken er flere titalls år gammel i følge R. Elven pers. komm. 12.09.2022).

Spredningsmåter

Arten importeres trolig noe som prydplante, men det fås ikke treff på nettet på noe annet enn en side som beskriver import til grøntanlegg (se Slyngfrøbusk - Planteportalen). Det er uklart om arten også importeres som prydplante via annen kommersiell plantehandel, men det er ikke noe som tyder på at den er særlig mye brukt.

Det er uklart hva som er bakgrunnen for det ene angitte funnet av arten; rømning/forvilling settes derfor her som framtidig.

Videre spredning i naturen via egenspredning kan i prinsippet skje etter en eventuell etablering av arten, men dette kan også ligge utenfor vurderingsperioden.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er lite med usikkerhet til begrenset, en kombinasjon av en begrenset median levetid (med usikkerhet ned lite liten og opp til moderat) og en liten ekspansjonshastighet. Det er lite som tyder på at arten dyrkes i noe særlig omfang, og den er heller ikke angitt som invasiv eller problematisk noe sted i motsetning til sin slektning C. orbiculatus.

Økologisk effekt

Det er ingen kjente økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Slyngfrøbusk Celastrus scandens vurderes til ingen kjent økologisk risiko med usikkerhet til lav risiko, utelukkende pga. et lite til begrenset invasjonspotensial. Arten synes ikke å være på langt nær så aggressiv som sin slektning C. orbiculatus.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK og har dermed ingen avgjørende kriterier.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.

  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Buskerud.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er foreløpig angitt fra Buskerud Nedre Eiker i 2018 (Elven mfl. 2018), men en eventuell dokumentasjon er foreløpig ikke tilgjengelig. Det er ikke noe som tyder på at denne arten dyrkes i særlig grad, og den er heller ikke påvist som introdusert i andre land enn i Bulgaria i følge Plants of the World Online (Celastrus scandens L. | Plants of the World Online | Kew Science). Denne planten er mao. nokså lite spredningsvillig sammenlignet med sin slektning C. orbiculatus, og ytterligere introduksjoner anses som lite sannsynlig (også fordi invasjonspotensialet ser kunstig høyt ut dersom man velger bare én introduksjon til). Vi merker av Buskerud i kartet (siden den er angitt herfra) selv om arten trolig har vel så stor sannsynlighet i de andre fylkene i Oslofjordsområdet.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:til grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.

Det er noe usikkert om det blir riktig å velge C1 eller C2 her. Den er i Elven mfl. (2022) angitt fra Asker i Akershus som utplantet på 1960-tallet og først funnet i 2009, identisk som for slektningen C. orbiculatus. All den tid det bare finnes ett Celastrus-belegg fra Asker, er det trolig snakk om samme innsamling og art. Det er på belegget angitt "C. scandens" i en note (slik man gjør dersom taksonet ikke finnes i den aktuelle databasen), men så vidt undertegnede kan se er dette C. orbiculatus basert på skillekarakterer bl.a. gitt i Leicht-Young mfl. (2007). I Elven mfl. (2022) er arten også angitt fra Buskerud Nedre Eiker i 2018, men dokumentasjon er foreløpig ikke tilgjengelig (herbariebelegget er ikke digitalisert). Hvorom allting er, det er uansett ikke noe som tyder på at arten reproduserer selvstendig per i dag, men det er all grunn til å tro at den overlever vinteren (busken er flere titalls år gammel i følge R. Elven pers. komm. 12.09.2022).

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika

Østlige Nord-Amerika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Arten er i følge Plants of the World Online bare kjent som introdusert i Bulgaria (se Celastrus scandens L. | Plants of the World Online | Kew Science).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 30.

Referanser

  • Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
  • Leicht-Young SA, Pavlovic NB, Grundel R og Frohnapple KJ (2007). Distinguishing native (Celastrus scandens L.) and invasive (C. orbiculatus Thunb.) bittersweet species using morphological characteristics. Journal of the Torrey Botanical Society 134(4): 441-450.
  • Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av slyngfrøbusk Celastrus scandens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5449. Nedlastet 05.11.2024

Logobilde for artssiden

Forskrift om fremmede organismer

Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.

Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new