Vurdering av Cabomba caroliniana A.Gray
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
"Grønn cabomba" Cabomba caroliniana er en flerårig ferskvannsplante som opprinnelig kommer fra subtropisk Sør-Amerika. Arten formerer seg seksuelt med frø og vegetativt med skudd-biter; sistnevnte er den vanligste formeringsmåten i tempererte strøk hvor arten er fremmed. Arten står på EUs liste over "Invasive Alien Species of Union concern" (European Union 2017) og på "svartelista" til Gallardo mfl. (2015) i en skanning utført for land i Vest-Europa. Cabomba caroliniana er nå etablert som fremmed i en rekke økosystemer jorda rundt, inkludert Australia, Nord-Amerika, Kina, Japan og Nederland (Roberts og Florentine 2022, GISD 2022).Arten er forvillet, men foreløpig ikke bofast, i Danmark (Hartvig 2015) og er angitt som tilfeldig i Sverige i dag (se Kabomba - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)), men den var tidligere etablert i Skåne og registrert i perioden fra 1994 til 2020 hvor den er blitt bekjempet. Arten er naturalisert i Storbritannia (Stace 2019), men er ikke angitt som invasiv her. I Belgia ble arten i 2009 plassert på "Alert List" (Baus mfl. 2009), mye basert på artens invasive oppførsel i nabolandet Nederland (se Matthews mfl. 2013) og hvor den foreløpig ikke ble ansett som naturalisert. Siden den gang er den imidlertid også etablert i Belgia (se Scheers mfl. 2019).Cabomba caroliniana ble først påvist i Canada i 1991 (Wilson mfl. 2007) og betegnes som invasiv her. Klimapredikasjoner gjort av EPPO (2006) viser at deler av Norge har klima som tilsvarer det i Ottawa hvor arten har vært i spredning siden 2001. Se også Mienna og Skarpaas (in prep.) som antyder et potensiale både langs kysten i sør og vest og delvis også noe lenger nordover.
Utbredelse i Norge
Arten er foreløpig ikke påvist i Norge, men den kan ha et visst potensiale på gunstige lokaliteter lengst sør-sørvest i landet, og pågående og forventede framtidige klimaendringer bidrar til å øke dette potensialet. Arten er allerede påvist i Sverige (Skåne) og i Danmark, men vi er på grensen rent klimatisk for denne arten.
Arten er i salg som akvarieplante, men er foreløpig ikke påvist i norsk natur.
Spredningsmåter
Arten importeres til landet som akvarieplante.
Arten er angitt å spre seg til naturen ved tømming av akvarier i andre land hvor den er fremmed, og delvis også gjennom utplanting i små dammer. Arten kan dessuten tenkes å spre seg til landet naturlig med fugl fra naboland (e.g., Danmark) hvor arten også er fremmed.
Det er trolig vegetativ spredning som er aktuelt på våre breddegrader. Spredning til nye vann kan skje gjennom fragmenter som eksempelvis blir med transport av båter på land (Bickel 2015) eventuelt også med fugl.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet vurderes å være begrenset med usikkerhet både ned til lite og opp til moderat. Dette skyldes en moderat median levetid (med usikkerhet ned til begrenset) og lav ekspansjonshastighet med usikkerhet opp til begrenset. Arten kan ha en potensial hos oss, men vi er opplagt på den klimatiske grensen, og en etablering her er avhengig introduksjon til et egnet habitat/økosystem på et egnet sted. Sannsynligheten for dette skal inntreffe er vanskelig å anslå.
Økologisk effekt
Cabomba caroliniana vurderes å ha en middels økologiske effekt. Den er en å være en hardfør og konkurransedyktig plante. Den danner tette bestander og kan fortrenge andre planter under egnede økologiske forhold (se GISD 2022) og på den måten føre til endringer i de konkrete naturtypene den inntar. Størst utslag har fortrengning av arter, spesielt rødlistede, og her har vi støttet oss på hvilke arter den vokser med andre steder i verden. Den er angitt å vokse med Ceratophyllum demersum (hjemlig, men ikke rødlistet hos oss), Potamogeton pusillus (hjemlig og rødlistet) i Sør-Amerika (Schooler mfl. 2009) og med Myriophyllum spicatum (hjemlig, men ikke rødlistet) og Potamogeton crispus (hjemlig og rødlistet) i Kina (Yu mfl. 2004). Det kan opplagt stilles spørsmålstegn ved overføringsverdien til våre forhold, men arten er også angitt å vokse sammen med Myriophyllum spicatum og Stuckenia pectinata (sistnevnte hjemlig og rødlistet) i Danmark (Pedersen 2014), og det er såpass nære våre forhold at det er rimelig å angi en mulig fortrengningseffekt av hjemlige, rødlistede arter. Andre rødlistede karplantearter som kan bli påvirket er eksempelvis mjukt havfrugras Najas flexilis, granntjønnaks Potamogeton pusillus og trådbregne Calamistrum globuliferum, og det er kanskje næringsrike grunne vann i sørvest (Lista og Jæren) som kan være mest utsatt, også sett i lys av potensielt klima (og kanskje spredning med fugl fra Danmark).Arten er i Sverige vurdert til høy risiko (se Strand mfl. 2018) hvor den arealmessige påvirkningen på truede naturtyper er satt høyere enn hos oss og hvor fortrengning av hjemlige arter er begrenset til de som ikke er rødlistet. I Danmark er arten vurdert (etter Harmonia-metoden) å ha middels spredningspotensiale og middels påvirkning av økosystemer og hjemlige arter (se Miljøstyrelsen 2017; se også mst.dk/natur-vand/natur/artsleksikon/froeplanter/carolina-cabomba/).
Konklusjon
Vannplanten Cabomba caroliniana vurderes til høy økologisk risiko med usikkerhet til lav. Dette skyldes et begrenset invasjonspotensiale (med usikkerhet i begge retninger) kombinert med en middels stor økologisk effekt knyttet til fortrengning av rødlistevurderte arter, inkludert rødlistede vannplanter. Arten er foreløpig ikke påvist i norsk natur, men er i utstrakt bruk i akvariehandlene (Fosså 2010). Klimatisk er Norge helt på yttergrensen for etablering og spredning, men etableringer både i Storbritannia, Sverige, Nederland og Belgia tyder på at en etablering i Norge ikke kan utelukkes, også sett i lys av pågående og framtidige klimaendringer.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet ned mot mellom 10 og 59 år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 1.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagKalkfattig undervannseng i innsjø ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Kalkfattig undervannseng i elv ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Kalkfattig undervannseng i innsjø påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Kalkfattig undervannseng i elv påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Rødlistede karplantearter som kan bli påvirket omfatter eksempelvis mjukt havfrugras Najas flexilis, granntjønnaks Potamogeton pusillus og trådbregne Calamistrum globuliferum.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:turbid elvesedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:kalkfattig undervannseng i innsjø Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:kalkfattig undervannseng i elv Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:semi-naturlig eutrof innsjøbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagKalkfattig undervannseng i innsjø ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Kalkfattig undervannseng i elv ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Turbid elvesedimentbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Semi-naturlig eutrof innsjøbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Kalkfattig undervannseng i innsjø påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Kalkfattig undervannseng i elv påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Turbid elvesedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eutrof innsjøbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Rødlistede karplantearter som kan bli påvirket omfatter eksempelvis mjukt havfrugras Najas flexilis, granntjønnaks Potamogeton pusillus og trådbregne Calamistrum globuliferum.
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagturbid elvesedimentbunn fremtidig - oksygenmangel
- enkeltartssammensetning
0–2 - annet
kalkfattig undervannseng i innsjø fremtidig - oksygenmangel
- enkeltartssammensetning
0–2 - annet
kalkfattig undervannseng i elv fremtidig - oksygenmangel
- enkeltartssammensetning
0–2 - annet
semi-naturlig eutrof innsjøbunn fremtidig - oksygenmangel
- enkeltartssammensetning
0–2 - annet
-
Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten er klimatisk helt på grensen hos oss, og hadde det ikke vært for de pågående og forventede klimaendringene ville arten kanskje ikke blitt vurdert som dørstokkart i det hele tatt. Klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas (in prep.) viser også at det lille potensielle området øker også med de kommende forventede klimaendringene.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:3 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Anslagene tar utgangspunkt i at arten introduseres til et gunstig habitat. Arten har en effektiv vegetativ spredning og vurderes derfor å kunne spre seg til en ny forekomstrute dersom den skulle bli introdusert. Det er imidlertid ikke lagt inn flere introduksjoner i løpet av en 10 års-periode. Arten har vært lenge i bruk i akvarier i landet uten at den foreløpig er påvist utendørs, men klimaendringene kan bidra til å øke sannsynligheten for at en eventuell akvarietømming faktisk kan gi opphav til en etablering. Markerte områder angir potensialet i landet, men vi vet ikke hvor innenfor dette området arten kan tenkes å dukke opp innen vurderingsperioden.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:turbid elvesedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:kalkfattig undervannseng i innsjø | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:kalkfattig undervannseng i elv | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eutrof innsjøbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) | hyppighet:ca. årlig | antall <br>individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til estetisk 'berikelse' | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.
Arten er i salg som akvarieplante, men er foreløpig ikke påvist i norsk natur.
Årstall for første observasjon av arten er ikke kjent.
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
Subtropiske områder i Sør-Amerika. Noen angir også sørøstlige USA som hjemlig for denne arten, men det er omdiskutert.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 10.
Referanser
- Baus E, Branquart E, Stiers I, Triest L, Vanderhoeven S, Van Landuyt W, Van Rossum F og Verloove F (2009). Invasive Species in Belgium: Cabomba caroliniana. https://ias.biodiversity.be/species/show/120
- Bickel TO (2015). A boat hitchhiker's guide to survival: Cabomba caroliniana desiccation resistance and survival ability. Hydrobiologia 746: 123-134.
- EPPO (2006). Pest Risk Analysis for Cabomba caroliniana. https://gd.eppo.int/taxon/CABCA/documents
- European Union (2017). Invasive Alien Species of Union concern. https://ec.europa.eu/environment/nature/pdf/IAS_brochure_species.pdf
- Fosså, S. (2010). Vurdering av arter i norsk zoohandel og -hobby. Akvatiske organismer – planter. Norges Zoohandleres Bransjeforening.
- Gallardo B, Zieritz A, Adriaens T, Bellard C, Boets P, Britton JR, Newman JR, van Valkenburg JLCH og Aldridge DC (2015). Trans-national horizon scanning for invasive non-native species: a case study in western Europe. Biol Invasions 10.1007/s10530-015-0986-0
- Global invasive Species Database (GISD) (2022). Species profile Cabomba caroliniana. http://www.iucngisd.org/gisd/species.php?sc=402 [Accessed 20 August 2022]
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Huang X, Yu J, Liu S, Xie H, He H og Li K (2021). Plant morphological traits and competition index comparisons of three invasive and native submerged plants. Knowl. Manag. Aquat. Ecosyst. 422 https://doi.org/10.1051/kmae/2021012
- McCracken A, Bainard JD, Miller MC og Husband BC (2013). Pathways of introduction of the invasive aquatic plant Cabomba caroliniana. Ecology and Evolution 3: 1427-1439.
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
- Miljøstyrelsen (2017). Faktaark for invasive arter – Carolina Cabomba (Cabomba caroliniana) fra www.mst.dk. Hentet 03.01.2023. mst.dk/media/121705/cabomba-caroliniana.pdf
- Pedersen, H.Æ. (2014). Vandplanten Cabomba caroliniana, nu også i Danmark. Urt 1(1): 25-28.
- Roberts J og Florentine S (2022). A global review of the invasive aquatic weed Cabomba caroliniana [A. Gray] (Caroline fanwort): Current and future management challenges, and research gaps. Weed Research 62: 75-84.
- Scheers K, Denys L, Jacobs I, Packet J, Smeekens V og Adriaens T (2019). Cabomba carolininana Gray (Cabombaceae) invades major waterways in Belgium. Knowl. Manag. aquat. Ecosyst. 420 https://doi.org/10.1051/kmae/2019014
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige
- Wilson CE, Darbyshire SJ og Jones R (2007). The Biology of Invasive Alien Plant in Canada. 7. Cabomba caroliniana A. Gray. Canadian Journal of Plant Science 87: 615-638.
- Yu M-J, Ding B-Y, Yu J, Jin, X-F, Zhou H og Ye W-H (2004). Basic characteristics of submerged plant communities invaded by Cabomba caroliniana and its habitat in China. Acta Phytoecologica Sinica 28: 231-239.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av Cabomba caroliniana for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5419
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no