Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 1

Arten har ingen kjent risiko NK, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Brønsle-arten Bidens connata er en ettårig plante som her behandles som en dørstokkart. Arten kommer opprinnelig fra Nord-Amerika hvor den er knyttet til fuktige voksesteder. Den formerer seg seksuelt eller aseksuelt med frø (se under) og sprer seg lett med dyr pga. smånøtter med pigger/haker. Arten er angitt som fremmed i store deler av Europa unntatt de nordiske landene, men det er reist noe tvil om dette er det samme som den nord-amerikanske arten eller om dette materialet har en annen opprinnelse (se Galkina og Vinogradova 2017, 2019, 2020) som velger å bruke navnet Bidens x decipiens om det europeiske materialet. Sistnevnte er synonymisert med B. connata i Plants of the World Online.Det har vært antydet at B. connata er av hybrid opprinnelse, og at B. cernua er én av foreldreartene (se Galkina og Vinogradova 2017, 2019, 2020) og Crowe og Parker (1981). Undersøkelse av en populasjon av B. connata i Thunder Bay (Crowe og Parker 1981) sannsynliggjør at den her er en aseksuelt reproduserende hybrid ("agamic complex") mellom B. cernua og B. frondosa, men det understrekes at denne opprinnelsen ikke nødvendigvis er gyldig for andre deler av utbredelsesområdet til denne arten. Flora of North America påpeker at B. connata kanskje bedre kan oppfattes som et infraspesifikt takson tilhørende B. cernua, så det er mye som tyder på at disse er nært i slekt.

Utbredelse i Norge

Det er lite sannsynlig at arten kommer til å etablere seg i landet med det første (det er ingen kjente innførselsveier), men de aktuelle områdene ligger lengst sør, kanskje sør-sørvest i landet (se også klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas in prep.).

Spredningsmåter

Det er ikke noe som tyder på at arten har noen aktive innførselsveier til landet, men det måtte i så fall være som forurensing eller blindpassasjer.

En eventuell viderespredning kan kanskje skje via egenspredning med frø, eventuelt også som blindpassasjer med transporter, men dette kan like gjerne ligge utenfor vurderingsperioden.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet til arten er lite med usikkerhet opp til begrenset. Dette er et resultat av en begrenset median levetid (med usikkerhet til moderat) og en lav ekspansjonshastighet. Dersom arten kommer inn på riktig sted klimatisk, kan den ha en potensiale for reproduksjon og overlevelse, men det er lite som tyder på at arten har noen aktive innførselsveier til landet.

Økologisk effekt

Det angis ingen økologiske effekter knyttet til arten. Den mulige hybridiseringen med den hjemlige arten nikkebrønsle B. cernua (det har vært antydet at B. connata er av hybrid opprinnelse med B. cernua som en av foreldrene) antas ikke å være introgressiv da hybriden er oppgitt å være en aseksuelt reproduserende hybrid (Crowe og Parker 1981). De to artene ligger dessuten på ulike ploidinviå (se Chromosome Counts Database: CCDB server (tau.ac.il)). Galkina og Vinogradova (2017) omtaler imidlertid muligheten for tilbakekrysning mellom B. connata og foreldreartene og da spesielt B. cernua. Det må imidlertid understrekes at disse forfatterne anser det som har vært kalt B. connata i Europa å være B. x decipiens, i deres øyne et annet takson.

Konklusjon

Brønsle-arten Bidens connata vurderes til ingen kjent økologisk risiko med usikkerhet opp til lav økologisk risiko, utelukkende pga. invasjonspotensialet som er lavt med usikkerhet opp til begrenset.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK og har dermed ingen avgjørende kriterier.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


Det er lite sannsynlig at arten kommer til å etablere seg i landet med det første, men de aktuelle områdene ligger lengst sør, kanskje sør-sørvest i landet. Markering av det potensielle området i kartet vil gi inntrykk av et mye større forventet område. Arten er foreløpig ikke påtruffet i Norden, men dersom den skulle komme inn riktig sted, er det mulig at den kan komme til å reprodusere. Det antas imidlertid ikke noen flere introduksjoner.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:øvrig forurensning hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika

Nord-Amerika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika

Angitt i store deler av Europa nord unntatt de nordiske landene.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Crowe, DR og Parker WH (1981). Hybridization and Agamospermy of Bidens in Northwestern Ireland. Taxon 30: 749-760.
  • Galkina MA og Vinogradova YuK (2017). Hybridization of Alien and Aboriginal Taxons of Bidens L. Genus in Eastern Europe. Biology Bulletin 44: 406-411.
  • Galkina MA og Vinogradova YuK (2020). Hybridogenic Activity of Invasive Species of Asteraceae. In: Invasive Species - Introduction Pathways, Economic Impact, and Possible Management Options. https://www.intechopen.com/chapters/71758
  • Galkina MA og Vinogradova, YuK (2019). On the Issue of Hybridogenic Origin of Bidens x decipiens Warnst. Russian Journal of Biological Invasions 10: 315-324.
  • Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
  • Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (2021). Karplanter: Vurdering av nikkebrønsle Bidens cernua for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/10660
  • Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av Bidens connata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5407. Nedlastet 23.12.2024