1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Baccharis halimifolia

Vurdering av Baccharis halimifolia L.

Planter

Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 1

Arten har ingen kjent risiko NK, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Baccharis halimifolia ("groundsel bush"/"eastern baccharis") er en langlevd busk i korgplantefamilien som opprinnelig kommer fra østlige Nord-Amerika. Arten har seksuell frøformering og er særbu med egne hann- og hunnplanter, men den kan i tillegg reprodusere vegetativt ved rotskudd. Fruktene er vindspredte.Arten er innført til andre land som prydplante til og til leplanting og jordstabilisering (European and Mediterranean Plant Protection Organization 2014). Arten er introdusert i østlige Australia, Georgia og Vest-Europa (se POWO: Baccharis halimifolia L. | Plants of the World Online | Kew Science). Den er foreløpig ikke kjent fra Skandinavia, og det er heller ikke noe som tyder på at arten er i handelen kommersielt i Norge. Den er imidlertid angitt som dyrket innendørs i Sverige (se Saltbaccharis - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)), og arten er risikovurdert i Sverige til lav risiko (Strand mfl. 2018).Nærmeste forekomster er i Storbritannia (Stace 2019) hvor arten er påvist som gjenstående og hvor begge kjønn har vært til stede siden 1924 (uten tilsynelatende frøformering slik teksten tolkes). Arten er også påvist i Belgia, foreløpig kun med isolerte forekomster, og hvor den er vurdert som en A1-art (A pga. høy økologisk effekt og 1 pga. isolerte forekomster, noe som kvalifiserer for deres "svarteliste"; se Branquart mfl. 2010).

Utbredelse i Norge

Arten er foreløpig ikke dokumentert fra Norge, hverken innendørs eller utendørs. Den vurderes derfor som en dørstokkart. Arten har et marginalt potensial i kyststrøk i Sørøst-Norge, og dette potensialet øker noe med de pågående klimaendringene (se Mienna og Skarpaas in prep.). Uten de pågående klimaendringene hadde arten neppe blitt vurdert i det hele tatt.Ifølge nisjemodelleringen gjengitt i EPPO (2013) gjort basert på klimakrav og habitatpreferanser er det usikkert hvor godt arten kan klare seg langs kysten mot Nordsjøen og Østersjøområdet og tempererte områder, også relevant for Norge. Disse områdene er ansett å være mindre egnet for arten.

Så vidt vi vet, importeres ikke arten per nå som pryd- eller leplante i Norge; det er ingen treff ved søk på norske nettsider på denne arten.

Spredningsmåter

Det er ikke noe som tyder på at denne arten foreløpig importeres som hage/leplante; den er nok for varmekrevende for våre forhold.

Ved en eventuell framtidig import, kan man se for seg at arten kan spre seg fra dyrkning, enten gjennom frøspredning, hageutkast eller vegetativ rotskuddvekst. Viderespredning i naturen antas imidlertid å ligge utenfor vurderingsperioden da det krever etablering av begge kjønn (arten er særbu).

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet vurderes til lite med usikkerhet opp til begrenset. Dette er en kombinasjon mellom en begrenset median levetid (med usikkerhet i begge retninger) og en lav ekspansjonshastighet.

Økologisk effekt

Arten vurderes å ha ingen kjent økologisk effekt i Norge. Arten er kjent å ha negative økologiske effekter hvor den er etablert, inkludert i Europa. Den er her rasktvoksende og danner tette kratt som utkonkurrerer hjemlig vegetasjon og som også påvirker det fysiske miljøet og naturlig suksesjon (Branquart mfl. 2010). Arten er tolerant overfor saltsprut og oversvømmelser og vokser naturlig i en lang rekke kysthabitat som brakkvannsmyr, sanddyner i tillegg til at den også kan innta skrotemark av ulikt slag. Det er lite sannsynlig at arten vil kunne gjøre noen skade hos oss innen vurderingsperioden på 100 år; våre klimatiske forhold er for lite egnet til at noen av terskelverdiene for økologisk effekt vil kunne passeres.

Konklusjon

Korgplanten Baccharis halimifolia vurderes å ha ingen kjent økologisk risiko med usikkerhet til lav økologisk risiko, utelukkende pga. et lite til begrenset invasjonspotensial. De negative økologiske effektene angitt i land lenger sør i Europa antas ikke å være relevante for våre forhold innen vurderingsperioden.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK og har dermed ingen avgjørende kriterier.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • A. Median levetid på mellom 10 og 59 år (med usikkerhet ned mot mindre enn 10 år og opp mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer skår 1.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.

  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:strandeng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Vest-Agder, Rogaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten angis med herdighet H5 The Hillier Manual of Trees & Shrubs, hvilket tilsier "Hardy in most places throughout the UK, even in severe winters" med angitt temperatur fra -15 til -10. Den antas derfor å kunne klare seg flere steder langs kysten av landet vårt, men her markeres de aller mest gunstige områdene i sørvest.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:strandeng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:som hageutkast hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Så vidt vi vet, importeres ikke arten per nå som pryd- eller leplante i Norge; det er ingen treff ved søk på norske nettsider på denne arten.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Arten er foreløpig ikke dokumentert fra Norge, og det er uvisst hvorfra den eventuelt vil komme.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Oseania og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 20.

Referanser

  • Branquart E, Vanderhoeven S, Van Landuyt W, Van Rossum F og Verloove F (2010). Invasive Species in Belgium: Baccharis halimifolia. https://ias.biodiversity.be/species/show/41#:~:text=Invasive%20Alien%20Species%20in%20Belgium%3A%20Baccharis%20halimifolia&text=More%20on%20invasiveness%3A%20Baccharis%20halimifolia,marshes%2C%20dunes%20and%20open%20woods.
  • EPPO (2013). Pest risk analysis for Baccharis halimifolia. EPPO, Paris. 72 s. https://www.specieinvasive.it/images/schede-risk-assessment/Baccharis_halimifolia_RA.pdf
  • European and Mediterranean Plant Protection Organization (2014). EPPO Data sheets on invasive alien plants: Baccharis halimifolia L. Asteraceae - Grondsel Bush. EPPO Bulletin 44: 5-10.
  • Fried G, Caño L Brunel S, Beteta E, Charpentier A, Herrera M, Starfinger U og Panetta FD (2016). Monographs on Invasive Plants in Europe: Baccharis halimifolia L. Botany Letters 163: 127-153. https://doi.org/10.1080/23818107.2016.1168315
  • Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
  • Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av Baccharis halimifolia for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5389

Logobilde for artssiden

Forskrift om fremmede organismer

Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.

Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new