Vurdering av tamilder Mustela furo Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har lite invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Tam ilder (Mustela furo, også kalt Mustela putorius furo, engelsk: ferret, svensk: frett) er en fullt domestisert art som ikke har noen naturlig utbredelse noe sted. Arten ble sannsynligvis domestisert gjennom selektiv avl fra den europeiske ilderen (M. putorius, engelsk: polecat, svensk: iller) for mer enn to tusen år siden, først og fremst for å jakte på kaniner og rotter (Thomson 1951, Blandford, 1987; Gustafson mfl. 2018). I Norge finnes ingen tradisjon for å bruke ilder til jaktformål; katter og hunder har blitt brukt til å bekjempe rotter, og kanin er ikke en stedegen art eller jaktvilt i Norge. I moderne tid har ilderen også blitt et kjæledyr (Vinke & Schoemaker 2012, Hernádi mfl. 2012). Ifølge Mattilsynet (u.å.) er tamilder «ganske ny som kjæleyr har til lands». I noen land betraktes tamilderen som en invasiv fremmedart (O'Donnell mfl. 2017).
Tam ilder likner mye på vill ilder, men det er mye større variasjon i pelsfarge og -tegninger blant tamme ildere, og de vanligste er mørk ('villfarge'), hvit underpels med brunaktige beskyttelseshår (referert til som sandaktig eller pastell), og helt hvit (albino).
Utbredelse i Norge
I følge den svenske fremmedartlista er det usikkert om rømte tamildere lever vilt i Sverige. Ildere med samme type pelstegninger som tamilder har blitt observert i norsk natur i flere fylker (artsobserasjoner.no). Vi har imidlertid ingen indikasjoner på om at rømte eller bevisst utsatte tamildere er etablert i norsk natur eller reproduserer selvstendig utendørs. Vi vet heller ikke om tamildere kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp her i landet.
Vill ilder Mustela putorius i Norge er primært knyttet til landskap øst for Oslofjorden og forekommer regelmessig i Østfold, Follo og Indre Akershus, men i adskillig lavere antall og tetthet enn i Sverige, og ikke med en sammenhengende reproduktiv bestand (Eldegard mfl. 2021). Observasjoner av ilder fra Sør- og Vestlandet, Trøndelag og i urbane områder er høyst sannsynlig domestiserte ildere. Pelstegningene på individene som finnes på Naturhistorisk museum i Oslo tyder på at alle unntatt ett eksemplar er ville ildere; alle trafikkdrepte ildere i Østfold, Akershus og Hedmark i løpet av de siste 20 årene har vært viltfargede ildere; og det har siden 1990 bare blitt fanget to tamme ildere med typiske pelstegninger for tam ilder i Østfold, begge i bymiljø (Eldegard mfl. 2021).
I følge den svenske fremmedartlista er det usikkert om rømte tamildere lever vilt i Sverige. Ildere med samme type pelstegninger som tamilder har blitt observert i norsk natur i flere fylker (artsobserasjoner.no). Vi har imidlertid ingen indikasjoner på om at rømte eller bevisst utsatte tamildere er etablert i norsk natur eller reproduserer selvstendig utendørs. Vi vet heller ikke om tamildere kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp her i landet.
Vill ilder Mustela putorius i Norge er primært knyttet til landskap øst for Oslofjorden og forekommer regelmessig i Østfold, Follo og Indre Akershus, men i adskillig lavere antall og tetthet enn i Sverige, og ikke med en sammenhengende reproduktiv bestand (Eldegard mfl. 2021). Observasjoner av ilder fra Sør- og Vestlandet, Trøndelag og i urbane områder er høyst sannsynlig domestiserte ildere. Pelstegningene på individene som finnes på Naturhistorisk museum i Oslo tyder på at alle unntatt ett eksemplar er ville ildere; alle trafikkdrepte ildere i Østfold, Akershus og Hedmark i løpet av de siste 20 årene har vært viltfargede ildere; og det har siden 1990 bare blitt fanget to ildere med typiske pelstegninger for tamilder i Østfold, begge i bymiljø (Eldegard mfl. 2021).
Spredningsmåter
Ilder importeres som kjæledyr, enten av privatpersoner, oppdrettere eller til dyrebutikker. Ildere er ganske populære kjæledyr i vestlige land, men estimater på hvor mange ildere som finnes som kjæledyr i ulike land er svært usikre, og det finnes ikke noe estimat fra Norge. I USA varierer estimatene fra 800 000 – 5 millioner; Storbritannia >100 000; Tyskland: 115 000; Italia: 105 000 og Frankrike: 300 000 Vinke & Schoemaker 2012).
Tamme ildere kan rømme, og noen eiere som går lei av kjæledyret sitt (ildere er aktive dyr) slipper dem nok også fri i naturen.
Tamilder er en fullsteding domestisert art som ikke har noen naturlig utbredelse, men arten har etablert seg i naturen mange land og sprer seg der videre i naturen ved egenspredning.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha lite invasjonspotensiale. Dette skyldes begrensa median levetid (med usikkerhet mot lav) samt lav ekspansjonshastighet. Kunnskap om ekspansjonshastighet mangler både fra Norge og fra andre land, men median spredningsavstand (dispersal distance) for juvenile Mustela furo på New Zealand var 5.0 km (range 0.5–45.0 km) (Byrom 2002), og fra det kan vi gjøre noen indirekte antakelser om potensiell ekspansjon. Gitt den svært begrensede utbredelsen til vill ilder i Norge, og liten populasjonsstørrelse, vurderes invasjonspotensialet til tamilder å være nærmere nivået for de korteste spredningsdistansene funnet på New Zealand (0.5 km/år).
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha middels økologisk effekt. I Europa overlapper utredelsen til Mustela furo med utbredelsen til vill ilder M. putorius og dette gir fare for hybridisering (Davison et al. 1999). Seleksjon for spesifikke pelsfarger hos tam ilder har vært assosiert med genetisk betingede fysiske avvik, og det er økende bekymring for en mulig kobling mellom kreft og innavl og lavt genetisk mangfold hos tamildere. Kryssing og hybridisering mellom tam og vill ilder kan medføre redusert genetisk mangfold hos ville ildere (Davidson mfl. 1997, Costa et al. 2013). Vill ilder er en truet art (VU) i Norge på grunn av liten populasjonsstørrelse.
I Norge er effekten av tamilder på andre arter enn vill ilder er sannsynligvis lav: Tamildere har sannsynligvis lavere spredningsevne og er mindre effektive jegere enn den stedegne ville ilderen.
I områder utenfor det europeiske kontinentet kan tamilder Mustela furo være en trussel mot en rekke stedende arter, for eksempel bakkehekkende fugler på New Zealand, sjøfugler på Azorene, og fuglearter på de skotske øyene (Global Invasive Species Database 2022). På New Zealand er det funnet at tamilder kan opptre som vektor for bovin tuberkulose Mycobacterium bovis (Global Invasive Species Database 2022).
Konklusjon
Tamilder Mustela furo er vurdert til lav risiko LO på bakgrunn av lite invasjonspotensiale og middels økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har lite invasjonspotensial (skår 1)
Avgjørende kriterierArten har lite invasjonspotensial og har dermed ingen utslag på kriterier på invasjonsaksen. Se fanen Øvrige kriterier.
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
H. Overføring av genetisk materiale på storskala til stedegen art ELLER begrenset til truet art eller nøkkelart. Dette tilsvarer skår 3.
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag ilder
Mustela putorius Linnaeus, 1758Sårbar VU nei begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
-
A. Median levetid på mellom 10 og 59 år (med usikkerhet ned mot mindre enn 10 år og opp mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 2.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer skår 1.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:slåttemark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:strandeng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:semi-naturlig strandeng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:oppdyrket varig eng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:åpen grunnlendt mark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagilder
Mustela putorius Linnaeus, 1758VU - Sårbar nei svak begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra utlandet
Stedegen art: ilder Mustela putorius Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Antagelsene bak det lave anslaget på utbredelse og forekomstareal om 50 år er at vi har ingen indikasjoner på om at rømte eller bevisst utsatte tamildere er etablert i norsk natur eller reproduserer selvstendig utendørs, til tross for at arten har forekommet som kjæledyr i Norge gjennom mange tiår og til tross for at flere individer har rømt eller sluppet fri. I følge den svenske fremmedartlista er det usikkert om rømte tamildere lever vilt i Sverige, og miljøforholdene for arten er langt bedre i Sør-Sverige enn i Norge. Vill ilder Mustela putorius har lav populasjonsstørrelse og begrenset utbredelse i Norge, og det er ingen indikasjon på økning i besteanden av vill ilder. Vi vet heller ikke om tamildere kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp her i landet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:slåttemark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:strandeng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig strandeng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket varig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:åpen grunnlendt mark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er dokumentert fra norsk natur.
I følge den svenske fremmedartlista er det usikkert om rømte tamildere lever vilt i Sverige. Ildere med samme type pelstegninger som tamilder har blitt observert i norsk natur i flere fylker (artsobserasjoner.no). Vi har imidlertid ingen indikasjoner på om at rømte eller bevisst utsatte tamildere er etablert i norsk natur eller reproduserer selvstendig utendørs. Vi vet heller ikke om tamildere kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp her i landet.
Vill ilder Mustela putorius i Norge er primært knyttet til landskap øst for Oslofjorden og forekommer regelmessig i Østfold, Follo og Indre Akershus, men i adskillig lavere antall og tetthet enn i Sverige, og ikke med en sammenhengende reproduktiv bestand (Eldegard mfl. 2021). Observasjoner av ilder fra Sør- og Vestlandet, Trøndelag og i urbane områder er høyst sannsynlig domestiserte ildere. Pelstegningene på individene som finnes på Naturhistorisk museum i Oslo tyder på at alle unntatt ett eksemplar er ville ildere; alle trafikkdrepte ildere i Østfold, Akershus og Hedmark i løpet av de siste 20 årene har vært viltfargede ildere; og det har siden 1990 bare blitt fanget to ildere med typiske pelstegninger for tamilder i Østfold, begge i bymiljø (Eldegard mfl. 2021).
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1970 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
I den svenske fremmedsartlista oppgis år 1400 som første observasjon av forplantningsdyktige individer innendørs. Vill ilder har mye større utbredelse og høyere tettheter i Sverige enn i Norge. Den ville ilderens utbredelse i Sverige overlapper med utbredelsen til kanin Oryctolagus cuniculus, som ikke har noen naturlig utbredelse her i landet. I Norge finnes ingen tradisjon for å bruke ilder til jaktformål; katter og hunder har blitt brukt til å bekjempe rotter, og kanin er ikke en stedegen art eller jaktvilt i Norge. Ifølge Mattilsynet (u.å.) er tamilder «ganske ny som kjæledyr har til lands».
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Tamilder er en en fullstendig domestisert art som ikke har noen naturlig utbredelse i naturen (Vinke & Schoemaker 2012). Generasjonstiden er ukjent, men er her skjønnsmessig satt til 4,5 år. Dette er samme generasjonstiden som er brukt i vurdering av arten i Sverige, og samme generasjonstid som vill ilder i Norsk rødliste for arter 2021 og den globale rødlisten for vill ilder.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Habitatet til forvillete Mustela furo er skogkledde og delvis skogkledde områder nær vann (Global Invasive Species Database 2022). I Europa finnes arten særlig i sanddynesystemer med store kaninbestander. I New Zealand finnes de generelt i graskledde områder, kratt, beitemark, elveleier, skogkanter og urbane og forstadsområder (Global Invasive Species Database 2022). I følge CABI (2022, basert på informasjon per 10. januar 2020) og Global Invasive Species Database (2022) finnes tamilder etablert i Europa i Storbritannia, Nederland, Italia (Sardinia og Sicilia), Portugal (Azorene) og Spania (Kanariøyene); i Nord Amerika på Jamaica og i USA; og i Oceania i Australia og på New Zealand.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 4,5.
Referanser
- Ball, R. S. (2006). Issues to consider for preparing ferrets as research subjects in the laboratory. ILAR Journal, 47, 348–357
- Blandford, P. (1987). Biology of the polecat Mustela putorius: A literature review. Mammal Review, 17, 155–198.
- Byrom, A. E. (2002). Dispersal and survival of juvenile feral ferrets Mustela furo in New Zealand. Journal of Applied Ecology, 39(1), 67-78.
- CABI (2022). Mustela furo (ferret). In: Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc.
- Costa, M., Fernandes, C., Birks, J. D. S., Kitchener, A. C., Santos-Reis, M., & Bruford, M. W. (2013). The genetic legacy of the 19th- century decline of the British polecat: Evidence for extensive introgression from feral ferrets. Molecular Ecology, 22, 5130–5147.
- Davison, A., Birks, J. D. S., Griffiths, H. I., Kitchener, A. C., Biggins, D., & Butlin, R. K. (1999). Hybridization and the phylogenetic relationship between polecats and domestic ferrets in Britain. Biological Conservation, 87(2), 155-161.
- Global Invasive Species Database (2022) Species profile: Mustela furo. Downloaded from http://www.iucngisd.org/gisd/species.php?sc=886 on 02-10-2022.
- Gustafson, K. D., Hawkins, M. G., Drazenovich, T. L., Church, R., Brown, S. A., & Ernest, H. B. (2018). Founder events, isolation, and inbreeding: Intercontinental genetic structure of the domestic ferret. Evolutionary applications, 11(5), 694-704.
- Hernádi, A., Kis, A., Turcsán, B., & Topál, J. (2012). Man’s underground best friend: Domestic ferrets, unlike the wild forms, show evidence of dog- like social- cognitive skills. PLoS ONE, 7, e43267
- Mattilsynet (u.å.) Veiledning om hold av ilder. https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/stell_av_kjaeledyr/ilder__veiledning_om_hold.15987/binary/Ilder%20-%20Veiledning%20om%20hold
- O’Donnell, C. F., Weston, K. A., & Monks, J. M. (2017). Impacts of intro-duced mammalian predators on New Zealand’s alpine fauna. New Zealand Journal of Ecology, 41(1), 01–22.
- Thomson, A. P. (1951). A history of the ferret. Journal of the History of Medicine and Allied Sciences, 6: 471-480.
- Vinke, C. M., & Schoemaker, N. J. (2012). The welfare of ferrets (Mustela putorius furo T): a review on the housing and management of pet ferrets. Applied Animal Behaviour Science, 139(3-4), 155-168.
Sitering
Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (2023). Mammalia: Vurdering av tamilder Mustela furo for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5273
