1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Canis lupus subsp. familiaris

Hund Canis lupus subsp. familiaris Linnaeus, 1758

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Underarten er ikke risikovurdert fordi den er etablert per år 1800.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen

Begrunnelse

Hunden (Canis familiaris) – også kalt tamhund – har en tilnærmet global utbredelse (Doherty m.fl. 2017). Hundens levevis spenner fra å være vill (feral) og frittlevende, til å være eid og helt avhengig av mennesker (Hughes & Macdonald 2013, Doherty m.fl. 2017). Alle typer hunder kan imidlertid påvirke stedegen fauna og ha negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet (Hughes & Macdonald 2013, Doherty m.fl. 2017).

Hunden var den første arten som ble domestisert, og dette skjedde allerede under siste istid (Freedman m.fl. 2014; Larson m.fl. 2012; Perri m.fl. 2016; Perri m.fl. 2021). Det eldste kjente fossil av en hund fra samme genetiske linje som dagens tamhunder er 14700 år gammel og ble funnet i Tyskland (Janssens m.fl. 2018). Den nyeste vitenskapelige studien av hundens opprinnelse tyder på at domestiseringen skjedde enten uavhengig i Øst- og Vest-Eurasia eller i Øst-Eurasia, og ikke i Nord-Europa (Bergström m.fl. 2022). Mest sannsynlig ble hunder introdusert til Norge av mennesker for flere tusen år siden.

I 1800 var det trolig mange hunder i Norge som paret seg fritt med andre hunder, omtrent slik som blant frittgående katter i dag (Ruth C. Newberry, pers. komm, gjelder hele avsnittet). I 1800 ble antakeligvis de fleste hunder holdt utendørs. Hundene stod neppe til enhver tid bundet hver for seg, og dermed hadde de mulighet til å pare seg og reprodusere uten innblanding fra mennesker. Innføringen av strenge regler for ansvarlig hundehold kom først på 1900-tallet og var sannsynligvis motivert av problemer med eide, men frittgående hunder (f.eks. angrep på sauer, jaging av rein, dreping av vilt). Den moderne kontrollen av hundeavl, med organisering i offisielle, registrerte raser, har skjedd etter 1800. Vi vet ikke sikkert om hunden var etablert i norsk natur i år 1800. Frittlevende bestander på denne tiden ville i så fall sannsynligvis levd nær menneskelige bosetninger der de kunne dra nytte av mat, ly og beskyttelse mot ville rovdyr, men det samme er tilfelle for mange 'feral' populasjoner av hunder i verden i dag.

Mer om underarten

Etableringsstatus i Norge

Underartens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen underarten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Underarten kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.

Den viktigste forutsetningen for at hunder skal kunne etablere seg som frittlevende, er stabil tilgang til mat. Det er sannsynlig at det fantes løse hunder som levde som "ville" i Norge rundt 1800, og som kunne overlevde en periode ved å jakte på gnagere, hare, fugler og menneskelig avfall (Ruth C. Newberry , pers. komm, gjelder for resten av avsnittet). Men hunder ble sannsynligvis ansett som ganske verdifulle for mennesker, og man gjorde antakeligvis forsøk på å fange inn hunder som man hadde mistet. Hvis hundene var sosialiserte til mennesker, ville de sannsynligvis oppsøkt mennesker for å finne mat, og dermed blitt funnet og fanget inn igjen. Dødeligheten blant frittlevende hunder er generelt høy. Det norske vinterklimaet og ville rovdyr ville ha gjort det utfordrende for frittgående bestander å etablere seg selv om hundene ble holdt utendørs. Hvis hundene angrep husdyr, ville de blitt jaktet på og felt av mennesker.

I Norge i dag er hundeholdet svært kontrollert og hunden er sannsynligvis hverken selvstendig reproduserende eller etablert i norsk natur. Rundt år 2015 var den en del medieoppslag om såkalte russerhunder som kom over grensen fra Russland inn i Finnmark, men det er flere år siden Mattilsynet Region Nord, Miljødirektoratet eller Statens naturoppsyn har fått inn meldinger om slike hunder. Dersom hunder regelmessig hadde levd helt uavhengig av mennesker i norsk natur, skulle man forventet å finne bevis for kryssing mellom hund og ulv (Canis lupus) (Hindrikson et al. 2012, Salvatori et al. 2020). Genetiske studier har imidlertid funnet svært lav forekomst av kryssing mellom ulv og hund i den norsk-svenske ulvebestanden (Smeds m.fl. 2021, Stenøien m.fl. 2021). Ulveangrep på tamhunder kan være et mer sannsynlig utfall av interaksjoner mellom ulv og tamhund (Kojola m.fl. 2022).

Første observasjon av hund i Norge og første selvstendige reproduksjon var sannsynligvis så tidlig at det ikke var mulig å fylle inn tallverdier i skjemaet. I og med at man har funnet 14700 år gamle fossilfunn av hund i Tyskland (Janssens m.fl. 2018), er det ikke usannsynlig at hunden kan ha sameksistert med steinaldermennesket i Norge, kanskje så tidlig som i eldre steinalder (ca. 10 000 fvt.–4000 fvt.).

Referanser

  • Doherty, T. S., Dickman, C. R., Glen, A. S., Newsome, T. M., Nimmo, D. G., Ritchie, E. G., ... & Wirsing, A. J. (2017). The global impacts of domestic dogs on threatened vertebrates. Biological conservation, 210, 56-59.
  • Freedman, A.H. et al. (2014). Genome sequencing highlights the dynamic early history of dogs. PLoS Genet. 10, e1004016
  • Hindrikson M, Männil P, Ozolins J, Krzywinski A, Saarma U (2012) Bucking the Trend in Wolf-Dog Hybridization: First Evidence from Europe of Hybridization between Female Dogs and Male Wolves. PLoS ONE 7(10): e46465. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0046465
  • Hughes, J., & Macdonald, D. W. (2013). A review of the interactions between free-roaming domestic dogs and wildlife. Biological Conservation, 157, 341-351.
  • Janssens, L. et al. (2018). A new look at an old dog: Bonn-Oberkassel reconsidered. J. Archaeol. Sci. 92, 126–138
  • Kojola, I., Hallikainen, V., Kübarsepp, M., Männil, P., Tikkunen, M., & Heikkinen, S. (2022). Does prey scarcity increase the risk of wolf attacks on domestic dogs?. Wildlife Biology, e01038.
  • Larson, G. et al. (2012). Rethinking dog domestication by integrating genetics, archeology, and biogeography. Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. 109, 8878–8883
  • Newberry, Ruth C., professor i etologi, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Perri, A. (2016). A wolf in dog’s clothing: Initial dog domestication and Pleistocene wolf variation. J. Archaeol. Sci. 68, 1–4
  • Perri, A. R., Feuerborn, T. R., Frantz, L. A., Larson, G., Malhi, R. S., Meltzer, D. J., & Witt, K. E. (2021). Dog domestication and the dual dispersal of people and dogs into the Americas. Proceedings of the National Academy of Sciences, 118(6).
  • Salvatori, V., Donfrancesco, V., Trouwborst, A., Boitani, L., Linnell, J. D., Alvares, F., ... & Ciucci, P. (2020). European agreements for nature conservation need to explicitly address wolf-dog hybridisation. Biological Conservation, 248, 108525.
  • Smeds, L., Aspi, J., Berglund, J., Kojola, I., Tirronen, K., & Ellegren, H. (2021). Whole‐genome analyses provide no evidence for dog introgression in Fennoscandian wolf populations. Evolutionary applications, 14(3), 721-734.
  • Stenøien, H.K., Sun, X., Martin, M.D., Scharff-Olsen, C.H., Alonso, G.H., Martins, N.F.G., Lanigan, L., Ciucani, M.M., Sinding, M.-H.S., Gopalakrishnan, S., Gilbert, M.T.P. 2021. Genetisk opphav til den norsksvenske ulvestammen (Canis lupus lupus) – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2021-11: 1-53.

Sitering

Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (2023). Mammalia: Vurdering av hund Canis lupus subsp. familiaris for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5270. Nedlastet 23.12.2024

Logobilde for artssiden