Vurdering av Cryptococcus gattii (Vanbreus. & Takashio) Kwon-Chung & Boekhout
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Soppen Cryptococcus gattii lever i jord og træer og kan ved innånding av sporer overgå til å være patogen på både dyr og mennesker. I dyr kan soppens sporer utvikles til det smittsomme gjærstadie (Cryptococcosis) som etter relativ kort inkubasjonstid kan utvikle sykdommen hjernehinnebetennelse (meningitt) hos pasienten (Acheson et al. 2018).Arten anses å ha sin oprinnelse i subtropiske og tropiske områder i Sør-Amerika, Afrika, Asien og Australia, men soppens naturlige utbredelse er uklar (Acheson et al. 2018). Arten er i spredning på grunn av endringer i jord- og skogbruk samt klimaforandringer og er for nåværende registrert fra store deler av verden og fra nyere tid i tempererte områder i USA, Europa, Asien og Canada (Acheson et al. 2018).Cryptococcus gatii er registrert fra minimum 53 ulike træ-arter og finnes både på ved i hule træer og på ved, grener, bark og løv i nedbrydningsfase. Kunnskapen om artens økologi er begrenset, men arten er funnet i miljøprøver fra både vann- og luftprøver, jord- træ- stupp-, busk- og stammeprøver. Soppen sprer seg med sporer i både luft, vann og jord. Det er antatt at både fugler og insekter kan ha en rolle i spredning av arten og man har i tillegg antydet at en lang rekke dyr kan være potensielle sopp- og smittespredere f.eks. fugl, kat, hund, mariane pattedyr, ilder, lama, hest, geit, koala, hjortedyr og insekter (Acheson et al. 2018).
Utbredelse i Norge
Ikke påvist i Norge. Men registrert fra Holland, Italia og Spania.
Ikke påvist i Norge. Funnet i Holland, Italien og Spanien.
Spredningsmåter
Arten kan introduseres til innendørs- eller produksjonsareal som humanpatogen, som patogen hos dyr eller via import av jord og planter.
Arten kan introduseres til naturen fra mennesket som humanpatogen, som patogen hos dyr eller med import av jord og planter. Arten har flere sporestadier hvor egenspredning av sporer kan introduseres til norsk natur.
Arten kan spres videre i naturen via vertsdyr eller med import av jord og planter. Arten har flere sporestadier hvor egenspredning av sporer kan spres videre i norsk natur.
Invasjonspotensial
Cryptococcus gatii er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale. Dette skyldes en høy median levetid og en høy ekspansjonshastighet. Det må antass at arten på relativ kort tid vil kunne kolonisere en rekke av norske nakenføede- og dekkfrøede trær og at arten vil kunne få et stort invasjonspotensiale.
Økologisk effekt
Arten har ennå ikke noen dokumentert økologisk effekt på stedegne arter eller norske naturtyper. Soppen vil likevel etter introduksjon kunne få en slik effekt hvis soppen viser seg å kunne kolonisere stedegne trær. Soppens økologiske effekt er vanskeligere å forutse og registrere, da denne effekten først og fremst vil ramme mennesker og husdyr.
Konklusjon
Cryptococcus gattii er en dørstokkart som vurderes til potensiel høy risiko PH. Dette er en kombinasjon av ingen kjent økologisk effekt og et stort invasjonspotensiale.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet opp mot minimum 500 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 404 m/år.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagFastmarksskogsmark nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten lever i naturen i jord og træer. Men konkuransen fra arten virker ikke til å ha en større økologisk effekt på annet enn vertsdyret.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten virker å være sårbar for frost, men har god overlevelse ved 4 grader celsius i saltvand. Arten virker å trives ved 37 grader og temperaturer rundt dette nivået. Acheson et al. 2018 angir at klimaforandringer og økte temperaturer i temperet sone kan ha økt artens potensiale til å etablere og forøke seg her.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Arten trenger relativt varmt klimat for å etablere og overleve.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:40 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:20 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:84 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:40 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:280 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Antagelse om utbredelse om 50 år er svært vanskelig å estimere. Arten er funnet i Holland og Italien og derfor er det en vis risiko for en eller flere introduksjoner til Norge og etablering i varmere områder.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| indre vev av pattedyr | fremtidig | |
| Ved-livsmedier | fremtidig | |
| På bark | fremtidig | |
| Dødt plantemateriale | fremtidig | |
| Organisk jord | fremtidig |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Ikke påvist i Norge. Funnet i Holland, Italien og Spanien.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet) og opprinnelsessted (utlandet)
Humanpatogen som nå sprer seg til store deler av verden.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Afrika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Afrika og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Afrika og Nord- og Mellom-Amerika
- Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Arten anses å ha sin oprinnelse i subtropisk og tropiske områder i Sør-Amerika, Afrika, Asien og Australia, men denne naturlige utbredelsen er usikker (Acheson et al. 2018).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania og Europa
- Temperert tørt: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Afrika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Afrika og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Afrika og Nord- og Mellom-Amerika
- Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Arten virker å være i spredning på grun av endringer i jordbruk samt klimaforandringer og er for nåværende registrert fra store deler av verden og også fra tempererte områder i land som USA, Europa, Asien og Canada (Acheson et al. 2018).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,01.
Referanser
- Acheson E S, Eleni G, Bartlett K, Mak S, Klinkenberg B (2018). Searching for clues for eighteen years: Deciphering the ecological determinants of Cryptococcus gattii on Vancouver Island, British Columbia. Medical Mycology 56: 129–144. https://doi.org/10.1093/mmy/myx037
Sitering
Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Cryptococcus gattii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5262
