Vurdering av Pseudodiaptomus marinus Sato, 1913
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Pseudodiaptomus marinus er en semi-planktonisk hopeppkreps (1.1–1.8 mm) som har sin naturlige utbredelse i det nordvestlige Stillehav. Arten forekommer i grunne, kystnære vannmasser og estuarier, ofte i eutrofierte områder. P. marinus tåler store variasjoner i temperatur (5-28 °C ) og saltholdighet (2.5-38 ppt) og har vist stor tilpassningsevne til nye miljøforhold der den den er introdusert. Reproduksjon er størst ved temperaturer >20 °C, men reproduksjon er observert ned til 7 C (Uye mfl 1982). Hunnen bærer de befruktede eggene i en enkel eggsekk frem til klekking. Arten danner ikke hvileegg. P. marinus lever i de frie vannmassene om dagen, men vandrer ned mot bunnen om natten der den fester seg til vegetasjon eller faste overflater ved hjelp av klebehår på antenner. På 1950 og 60 tallet spredte arten seg til områder i nordøstlige Stillehav og Australia (Sabia mfl. 2015) og ble for første gang observert i Europa i 2010 (Engelske kanal, Biscayabukta og Middelhavet). I løpet av få år har arten spredt seg nordover til Belgia, Nederland, Tyskland og nordkysten av Danmark (Uttieri mfl. 2020).
Utbredelse i Norge
P. marinus er ikke etablert i Norge. Det foreligger en usikker observasjon av P. marinus fra et mesokosmosanlegg ved Espegrend (Bergen) i oktober 2011.
Det foreligger en usikker observasjon av Pseudodiaptomus marinus i Norge. 35 individer av arten ble funnet i zooplanktonprøver fra et mesokosmosanlegg ved Espegrend (Bergen) i oktober 2011. Mesokosmoskontaineren inneholdt naturlig sjøvann som var samlet inn rett ved anlegget. Foreløpig foreligger ikke belegg (voucher) av individene, men det er igangsatt et arbeid for å analysere gamle prøver for å verifisere funnet.
Spredningsmåter
P. marinus er sannsynligvis introdusert til Europa som blindpassasjer med ballastvann, og i forbindelse med transport av skjell for akvakultur. Etter at nye retningslinjer for tømming av ballastvann trådte i kraft er denne spredningsveien sannsynligvis redusert. Copepoden fester seg til bunnsubstrat og kan derfor bli introdusert sammen med begroingssamfunn på skipsskrog. I tillegg kan P. marinus transporteres til Norge med havstrømmer fra sørlige Nordsjøen der arten er etablert.
Videre spredning i natur kan skje med havstrømmer eller med begoringssamfunn på skipsskrog. Spredning mellom norske havner kan også skje med ballastvann.
Invasjonspotensial
P. marinus er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale, med usikkerhet mot både begrensa og stort. Dette skyldes en estimert høy forventet levetid i Norge, og det må forventes at arten vil forbli i området etter etablering. I Norge vil arten kunne etablere seg i poller med høy sommertemperatur, men slike miljøer forekommer spredt. Artens adferd med å feste seg til substrat vil redusere egenspredning med havstrømmer. I de områder der arten er etablert (sørlige Nordsjøen) er det registrert lave tettheter av arten og reproduksjon er sannsynligvis begrenset av temperatur store deler av året. Artens ekspansjonshastigheten er derfor vurdert til å være begrenset (50 - 159 m/år).
Økologisk effekt
Det er ingen kjente økologiske effekter av arten der den er etablert. P. marinus lever av planteplankton og mikrodyreplankton (ciliater, hjuldyr og copepod nauplii), men kan også livnære seg av detritus. Arten kan derved konkurrere med stedegne hoppekreps om den samme føden (Fleminger og Kramer 1988), men dette er ikke påvist.
Konklusjon
P. marinus er vurtert til lav risiko (LO), med usikkerhet mot potensielt høy (PH). Invasjonspotensialet er vurdert til moderat og det er ingen kjente økologiske effektene. Vurderingen er forbundet med usikkerhet når det gjelder invasjonspotensial på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 139 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:stor poll tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:middels stor eller liten poll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:stor brakkvannspoll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:vannmasser sterkt endret gjennom kjemiske inngrep tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagmiddels stor eller liten poll nei svak begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
stor poll nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
stor brakkvannspoll nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
middels stor eller liten brakkvannspoll nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: middels stor eller liten poll nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: stor poll nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: stor brakkvannspoll nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: middels stor eller liten brakkvannspoll nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Pseudodiaptomus marinus lever av planteplankton og mikrodyreplankton (ciliater, hjuldyr og copepod nauplii), men kan også livnære seg av detritus. Arten kan derved konkurrere med stedegne hoppekreps om den samme føden (Fleminger og Kramer 1988).
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:3 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:8 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:56 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Nordsjøen og Skagerrak.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Arten forekommer typisk ved høye temperaturer 11-25 C, og har stor toleranse for variasjon i saltholdighet (9-37 ppt). PPotentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server: https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer en 2-3 graders økning i overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:stor poll | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:middels stor eller liten poll | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:stor brakkvannspoll | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:vannmasser sterkt endret gjennom kjemiske inngrep | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er dokumentert fra norsk natur.
Det foreligger en usikker observasjon av Pseudodiaptomus marinus i Norge. 35 individer av arten ble funnet i zooplanktonprøver fra et mesokosmosanlegg ved Espegrend (Bergen) i oktober 2011. Mesokosmoskontaineren inneholdt naturlig sjøvann som var samlet inn rett ved anlegget. Foreløpig foreligger ikke belegg (voucher) av individene, men det er igangsatt et arbeid for å analysere gamle prøver for å verifisere funnet.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Nordvestlig stillehav. Kystområder av Japan, Russland, Korea, China. Sørlig grense for utbredelse ved 23°N (Taiwan)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordøst
- Middelhavet
- Svartehavet
- Stillehavet sørlig
Introdusert til Nordsjøen og registrert i Tyskland, Belgia, Frankrike, Nederland,2010Introdusert til Middelhavet og registrert i Italia,, og SpaniaIntrodusert til vestkysten av nordamerika (nordøstlig Stillehav)Første observasjon i Australia i 1963
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,2.
Referanser
- Brylinski JM; Antajan E; Raud T; Vincent D, 2012. First record of the Asian copepod Pseudodiaptomus marinus Sato, 1913 (Copepoda: Calanoida: Pseudodiaptomidae) in the southern bight of the North Sea along the coast of France. Aquatic Invasions, 7(4):577-584. http://www.aquaticinvasions.net/2012/AI_2012_4_Brylinski_etal.pdf
- Fleminger A; Kramer SH, 1988. Recent introduction of an Asian estuarine copepod, Pseudodiaptomus marinus (Copepoda: Calanoida), into California embayments. Marine Biology, 98(4):535-541.
- Fleminger, A., Hendrix Kramer, S. (1988) Recent introductions of an Asian estuarine copepod, Pseudodiaptomus marinus (Copepoda: Calanoida), in southern California embayments., Marine Biology 98(4): 535-541
- Jha, U., Jetter, A., Lindley, J., Postel, L., & Wootton, M. (2013). Extension of distribution of Pseudodiaptomus marinus, an introduced copepod, in the North Sea. Marine Biodiversity Records, 6, E53. doi:10.1017/S1755267213000286
- Sabia L, Zagami G, Mazzocchi MG, Zambianchi E, Uttieri M (2015) Spreading factors of a globally invading coastal copepod. Mediterranean Marine Science 16: 460–471, https://doi.org/10. 12681/mms.1154
- Sabia L; Zagami G; Mazzocchi MG; Zambianchi E; Uttieri M, 2015. Spreading factors of a globally invading coastal copepod. Mediterranean Marine Science, 16(2):460-471. http://www.medit-mar-sc.net/index.php/marine/article/view/1154/663
- Uttieri, M., Aguzzi, L., Aiese Cigliano, R. et al. WGEUROBUS – Working Group “Towards a EURopean OBservatory of the non-indigenous calanoid copepod Pseudodiaptomus marinUS”. Biol Invasions 22, 885–906 (2020). https://doi.org/10.1007/s10530-019-02174-8
- Uye S; Iwai Y; Kasahara S, 1982. Reproductive biology of Pseudodiaptomus marinus (Copepoda: Calanoida) in the Inland Sea of Japan. Bulletin of Plankton Society of Japan, 29(1):25-35.
Sitering
Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Copepoda: Vurdering av Pseudodiaptomus marinus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5230. Nedlastet 25.11.2024
