1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Lama glama

Vurdering av lama Lama glama (Linnaeus, 1758)

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som forekommer utendørs i eget produksjonsareal.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Lama, Lama glama, er en domestisert art som har vært benyttet som husdyr i deler av Sør-Amerika; i Andesfjella og på Altiplanoen, i flere tusen år. Den er innført som husdyr men i begrenset omfang til alle kontinent. Arten er sosiale og flokklevende dyr med relativ lavt reproduksjonspotensial.

Utbredelse i Norge

Arten forekommer i relativt begrenset antall i Norge, rundt 1000 individ. Arten finnes i dag bare innenfor begrensede produksjonsareal. Dette kan imidlertid utvides ved økt utmarksbruk.

Alle de rundt 1000 lamaer i Norge holdes under hegn og delvis innedørs på relativt begrensede produksjonsareal. De første blei importert på slutten av 1990 tallet.

Spredningsmåter

Relativt mange dyr er importert fra våre naboland, fra kontinentet og Storbritannia de siste tiårene. Mattilsynet vurderer at det er tillatt å holde arten som husdyr, noe som åpner for import etter gjeldende smitte- og dyrevernforskrifter. Omlag 150 dyrehold i Norge er registrert med til sammen rundt 1000 dyr, innendørs og innenfor begrensede produksjonsareal utendørs, samt i noen få dyrehager og opplevelsessentre.

Arten opptrer i flokker og antas å ha en relativ lav spredningshastighet, avhengig av tetthet. Sjansen for rømning utenfor dagens produksjonsareal er tilstede, og er noe som har skjedd flere steder. Rømlingene har imidlertid relativt fort blitt innfanget og dette kan ikke betraktes som forvilling.  Slike dyr vil være i privat eie, noe som innebærer rettigheter, men også plikter, for dyreeier  ved eventuell rømning. Det betyr at faren for spredning ved rømning er liten og faren for forvilling minimal. 

Arten kan sannsynligvis klare å finne nok føde utendørs året rundt langs deler av kysten og i innlandsområder med lite snø. Det er imidlertid usikkert hvor godt arten kan klare seg i et fuktig oseanisk klima over tid, selv om arten regnes som hardfør og tilpasningsdyktig. Sjansen for etablering i tørre alpine strøk kan være større. Arten er kjent å være følsom for D-vitaminmangel på våre breddegrader, noe som kan redusere muligheten for overlevelse.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot begrensa. Dette skyldes moderat median levetid (med usikkerhet mot begrensa og lang), samt begrensa ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot liten). Det er usikkerhet knyttet til om arten kan klare å etablere seg i norsk natur.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt. Det er kjent at arten kan bringe inn nye parasitter og sykdommer som kan utgjøre en fare for andre husdyr samt ville hjortedyr, selv om arten ikke klarer å etablere seg i norsk natur. Streng kontroll med importerte dyr er derfor påkrevet.

Konklusjon

Lama Lama glama er vurdert til lav risiko LO. Dette skyldes moderat invasjonspotensiale og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    semi-naturlig eng fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:fjellhei, leside og tundra tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Semi-naturlig eng nei svak storskala fytofagi
    • annet
    Fjellhei, leside og tundra nei svak storskala fytofagi
    • annet
    Fastmarksskogsmark nei svak storskala fytofagi
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fjellhei, leside og tundra
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten er klassifisert som en mellombeiter sørlig knyttet til åpne tørre grassletter og heier. Den vil kunne påvirke mange artgrupper i naturtyper knyttet til alpine og semi-naturlig eng. Dens funksjonelle habitatseleksjonsresponsen vil imidlertid avhenge av tetthet.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    fjellhei, leside og tundra fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    fastmarksskogsmark fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Det er forventet at arten vil kunne påvirke flere naturtyper knyttet til bl.a. fastmarkskogsmark, fjellheityper og semi-naturtlige typer.

  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    elg
    Alces alces (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei Camelostrongylus mentulatus ny for verten og fremmed 1 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    rein
    Rangifer tarandus (Linnaeus, 1758)    		 Nær truet NT nei Camelostrongylus mentulatus ny for verten og fremmed 1 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    hjort
    Cervus elaphus Linnaeus, 1758    		 Livskraftig LC nei Camelostrongylus mentulatus ny for verten og fremmed 1 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Lama (og alpakka) har sannsynligvis brakt inn parasitten, bl.a. Camelostrongylus mentulatus, jf vurderinger av komiteen for rundormer og flatormer. Ved økt utmarksbeitebruk fremmede parasitter spres til våre ville hjortedyr, se også Falk et al. (2021) og generelle referanser i horisontskanning.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Geografisk variasjon i risiko knyttet til de bioklimatiske soner arten kan overleve i.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:20 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Antatt utbredelse etter 50 år er høyst usikker. Arten er floklevende og har begrenset ekspansjonshastighet. Arten kan sansynligvis etablere seg i de beste habitater langs deler av kysten og i innlandsområder med lite snø. Men det er høyst usikkert om arten vil klare å overleve over tid. Dette skyldes at arten er kjent å være følsom for D-vitaminmangel på våre breddegrader, noe som kan redusere muligheten for overlevelse.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:fjellhei, leside og tundra kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til husdyrhold (i landbruket) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:2 - 10 tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:2 - 10 tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra husdyrhold (i landbruket) hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer utendørs i eget produksjonsareal.

Alle de rundt 1000 lamaer i Norge holdes under hegn og delvis innedørs på relativt begrensede produksjonsareal. De første blei importert på slutten av 1990 tallet.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Første kjente import til dyreholdsbesetninger skjedde i 1998 (Falk et al. 2021). Tidligere importert til noen dyreparker, men tidspunkt er ukjent. Arten er domestisert.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Importert som husdyr primært fra Sverige, men og fra Tyskland og Storbritania.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

Domestisert art som har vært nyttet som husdyr i deler av Sør Amerika; i Andesfjella og på Altiplanoen, i flere tusen år.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Nord- og Mellom-Amerika

Som husdyr forekommer arten i deler av Andesfjella knytta til grassletter og alpine områder, beitende store deler av året. Arten forekommer i økende antall under hegn i Nord-Amerika, Europa og Asia. Feralisering av arten er kjent i i S-Amerika (Varas et al. 2020). Feralisering er antydet flere steder, bl.a. i Italia (Gargioni et al. 2021), men dagens forekomst er usikker.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 5.

Referanser

  • Falk M, Reiersen A, Wolff C, Klem T B, Jonsson M, Heier B T og Hofshagen M (red). Dyrehelserapporten 2021. Veterinærinstituttets rapportserie 19-2022
  • Gargioni, C.; Monaco, A.; Francesco Ficetola, G.; Lazzeri, L.; Mori, E. (2021). From the Andes to the Apennines: Rise and Fall of a Free-Ranging Population of Feral Llamas. Animals 11: 857. https://doi.org/10.3390/ani11030857
  • Varas, V., Vásquez, J. P., Rivera, R., Longo, A., Valdecantos, P. A., Wheeler, J. C., ... & Marín, J. C (2020). Interbreeding among South American camelids threatens species integrity. Journal of Arid Environments 181 https://doi.org/10.1016/j.jaridenv.2020.104249

Sitering

Holand Ø, Rolandsen CM, van der Kooij J og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av lama Lama glama for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5212. Nedlastet 23.12.2024

Logobilde for artssiden