1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Bos grunniens

Vurdering av jak Bos grunniens Linnaeus, 1766

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som forekommer utendørs i eget produksjonsareal.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Jak, Bos grunniens, er en domestisert art tilpasset alpine områder og tørre høyereliggende stepper i Sentral-Asia. Arten har en relativt lang levetid men lavt reproduksjonspotensial. Arten er flokklevende og regnes som en mellombeiter. Den kan derfor nyttiggjøre seg mange alpine naturtyper.

Utbredelse i Norge

Bare en jakbesetning er kjent i Norge og tallet forventes ikke å øke i særlig grad. Arten er flokklevende, har en relativt lang levetid men lavt reproduksjonspotensial. Antatt utbredelse om 50 år vil derfor være begrenset, selv om rømte individ får lov til å leve uten menneskelig inngripen.

Forekommer, etter mine opplysninger, bare i en hegnet bruksbesetning i Norge.

Spredningsmåter

Importen av jak reguleres av Forskrift om fremmede organismer” (FOR-2015-06-19-716). Import er forbudt, men dispensasjon kan gis og er nylig gitt til en bruker. Importen vil i framtiden avhenge av interesse for arten som bruksdyr. Interessen vurderes som lav.

Bare en  jakbesetning er kjent i Norge, i Øyer kommune.  Dette er store flokklevende dyr. Ved en evtentuell rømning er det mulig å innfange eller avlive dyrene. Dette er store dyr som er mulig å felle eventuelt å fange inn. Slike dyr vil være i privat eie noe som innebærer rettigheter, men også plikter, for dyreeier  ved eventuell rømning. Det betyr at faren for forvilling ved rømning er minimal.  

Dersom individer av arten rømmer og en lar arten etablere seg i kontinentale alpine områder med lite snø, kan den sannsyligvis overleve, reprodusere og kunne spre seg videre.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale med stor usikkerhet mot både begrensa og stort. Dette skyldes moderat median levetid (med usikkerhet mot begrensa og lang), samt begrensa ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot liten og stor).

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt, men dette vil avhenge av utbredelse, tetthet og naturgrunnlag. Det er kjent at arten kan bringe inn nye sykdommer som kan utgjøre en fare for andre husdyr samt ville hjortedyr. Faren for spredning av parasitter og patogene organismer til andre arter vurderes som relativ lav.

Konklusjon

Jak, Bos grunniens, er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot høy, HI. Dette skyldes moderat invasjonspotensiale og liten økologisk effekt samt liten sjanse for spredning til norsk natur. Arten vil kunne kontrolleres ved aktiv forvaltning.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    snøleie fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten vil kunne påvirke flere vanlige og sjeldne alpine naturtyper. Omfanget er imidlertid vanskelig å anslå og vil avhenge av tetthet og naturgrunnlag.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:fjellgrashei og grastundra tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:fjellhei, leside og tundra tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:snøleie tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    rein
    Rangifer tarandus (Linnaeus, 1758)    		 NT - Nær truet nei svak begrenset konkurranse om mat
    • annet
    Stedegen art: rein Rangifer tarandus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Fjellhei, leside og tundra nei svak begrenset fytofagi
    • annet
    Fjellgrashei og grastundra nei svak begrenset fytofagi
    • annet
    Snøleie nei svak begrenset fytofagi
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fjellhei, leside og tundra
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fjellgrashei og grastundra
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Snøleie
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten vil ha effekt på alpine system; flora og fauna, avhengig av tetthet og naturgrunnlag. Det er imidlertid vanskelig å knytte effekt til artsnivå for rødlista arter med dagnes kunnskapsnivå. Konkurranse med andre store viltlevende herbivorer om føde vurderes som liten.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    fjellgrashei og grastundra fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    fjellhei, leside og tundra fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet

  • Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Parasitter og patogene organismer kan spres med jak og muligens overføres til andre arter i kvegfamilien og ville hjortedyr VKM (2021). Det er derfor avgjørende med strikt importkontroll.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Arten vil kunne etablere seg i gunstige snøfattige alpine områder og dermed påvirke naturtyper primært i alpine områder.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:15 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:60 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten vil sannsynligvis kunne etablere seg over deler av kontinentale alpine områder med relativt lite snø dersom introduksjon av arten til norsk natur skjer. Dette forutsetter at rømte individ ikke fanges inn eller avlives. Arten er stor med lavt reproduksjonspotensial og vil være lett å desimere i en etableringsfase. Kaufmann & Tolebekova (2022) estimerte leveområdet til rundt 23 km2. Antatt utbredelse om 50 år vil avhenge av antall introduksjoner. Dette er antatt svært lavt og utbredelseskartet om 50 år vil være avhengig av hvor en eventuell introduksjon skjer. Kartet er derfor en indikasjon på potensiell utbredelse for arten om 50 år på en grov skala.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:fjellgrashei og grastundra kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:fjellhei, leside og tundra kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:snøleie kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:2 - 10 tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:direkte import kategori:til husdyrhold (i landbruket) hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:2 - 10 tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra husdyrhold (i landbruket) hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer utendørs i eget produksjonsareal.

Forekommer, etter mine opplysninger, bare i en hegnet bruksbesetning i Norge.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Langedrag Naturpark importerte jak rundt 2000, men har ikke arten i dag (T. Thorson, pers. med.).

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Noen dyr blei importert til Langedrag Naturpark rundt 2000, men parken har for tiden ingen dyr (T. Thorson, pers. med.). En besetning er nylig etablert i Øyer komune etter import fra Sverige i 2018.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Ukjent klimasone: Asia

Arten er domestisert og forkommer derfor ikke naturlig. Dens ville stamfar/mor (Bos mutus) er blitt kraftig desimert og er estimert til i underkant av 10 000 individ (Buzzard og Berger 2016).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia

Jakbestanden er estimert til rundt 14 millioner i 2016 (Shi et al. 2016), i all hovedsak i områdene rundt Himalayamassivet. Men jak er spredd over store deler av verden, i dyreparker og under hegn, bl.a i Nord-Amerika der arten nyttes til kjøttproduksjon, estimert til 2000 individer (Wiener et al. 2003). Få bruksbesetninger i Europa. Rundt 200 individ er registrert i Sverige (VKM 2021).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 10.

Referanser

  • Buzzard, P. & Berger, J. 2016. Bos mutus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T2892A101293528. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T2892A101293528.en. Accessed on 07 October 2022.
  • Kaufmann, O., & Tolebekova, A. (2022). Pasture Management Relevant Behaviour of Yaks (Bosgrunniens). Uknowledge.uky.edu
  • Shi, Q., Guo, Y., Engelhardt, S. C., Weladji, R. B., Zhou, Y., Long, M., & Meng, X (2016). Endangered wild yak (Bos grunniens) in the Tibetan plateau and adjacent regions: Population size, distribution, conservation perspectives and its relation to the domestic subspecies. Journal for Nature Conservation 32: 35-43.
  • VKM, Erlend Nilsen, Gunnar Austrheim, Tor Gjøen, Kjersti Kvie, Martin Malmstrøm, Bjørnar Ytrehus, Kathrine Eldegard, Kjetil Hindar, Johanna Järnegren, Anders Nielsen, Kyrre Kausrud, Lawrence Kirkendall, Eli Rueness, Eva B. Thorstad, Gaute Velle (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of American bison, European bison, domesticated water buffalo and domesticated yak. Scientific Opinion of the panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES). VKM Report 2021:20, ISBN: 978-82-8259-375-5, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.
  • Wiener, G., Han, J., & Long, R. (2003). The yak. FAO Regional office for Asia and the Pacific.

Sitering

Holand Ø, Rolandsen CM, van der Kooij J og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av jak Bos grunniens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5209. Nedlastet 23.12.2024

Logobilde for artssiden