Xanthomonas fragariae - Fremmedartslista 2023

Fremmedartslista 2023 >
Xanthomonas fragariae

Innhold på siden

Ekspertenes oppsummering
Hva bestemmer artens risikokategori
Endring av risikokategori fra 2018
Effekt av klimaendringer
Geografisk variasjon i risiko
Utbredelse i Norge
Naturtypetilhørighet
Spredningsmåter
Mer om arten
Referanser
Sitering

Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.

list Innhold

Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

NR
Ikke risikovurdert
NK
Ingen kjent risiko
LO
Lav risiko
PH
Potensielt høy risiko
HI
Høy risiko
SE
Svært høy risiko

Alt om kategoriskalaen

Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4

Økologisk effekt: 4stor
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3

Økologisk effekt: 3middels
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2

Økologisk effekt: 2liten
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1

Økologisk effekt: 1ingen kjent
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:

1lite
2begrensa
3moderat
4stort

Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO og høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Bakterien Xanthomonas fragariae er årsak til sykdommen, som vi på norsk har kalt bakterieflekk på jordbær (engelsk: angular leaf spot of strawberry). Sykdommen viser seg først ved at bladene får 1-4 mm store kantete flekker. Ved kraftige angrep ødelegges bladet så mye at det lett kan gå i stykker og bli fillete. Flekker kan man også finne på begerbladene, men ikke på bærene. Ved høy luftfuktighet kan man se et glinsende, hvitaktig eller kremfarget bakterieslim i flekkene. Svake angrep av bakterieflekk blir lett oversett. Bakterien kan også være tilstede i alle deler av planten, også utløpere, uten at det er synlige symptomer. Slik latent smitte kan bare påvises med laboratorieanalyse.

Klimatiske forhold har stor betydning for sykdommens utvikling og den skade som forvoldes, og temperaturer rundt 20°C regnes for å være optimalt. Xanthomonas fragariae har aseksuell reproduksjon og bakterien formerer seg ved celledeling. En populasjon kan under gunstige betingelser fordoble seg i løpet av en halvtime. Ved lavere eller høyere temperatur kan angrep stoppe opp, men fortsette igjen senere. Høy fuktighet er viktig for infeksjon, i tørt vær kan sykdomsutviklingen stoppe opp.

Bakterien angriper først og fremst dyrkede arter og sorter av jordbær, samt to ville arter (Fragaria spp.). Det er noe forskjell i sortenes mottakelighet for sykdommen, men resistente sorter er ikke kjent. Det er vist at bakterien også kan smitte mure (Potentilla fruticosa og P. glandulosa), men trolig er dette ikke av praktisk betydning.

Sykdommen finnes i mange land over hele verden hvor det dyrkes jordbær, og er kjent for å kunne gjøre betydelig skade. Skadeomfanget varierer mye. Det kan være stort i områder med mye fuktig vær, men det er vanligvis lavt i tørre dyrkingsområder. Xanthomonas fragariae er hittil ikke påvist i Danmark eller Sverige, men er påvist i Finland og store jordbær-produserende land som Spania, Tyskland, Frankrike, Nederland, Italia og Belgia. Den har også vært påvist i England og Skottland, men er blitt utryddet derfra.

Xanthomonas fragariae er en karanteneskadegjører (EPPO A2) som også omfattes av matlovens forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Ved angrep kan Mattilsynet sette i verk strenge tiltak for bekjempelse. Som sykdomsforebyggende tiltak anbefales bruk av sykdomstestede sertifiserte planter, unngå vanning med spreder, og gode rutiner for rengjøring og desinfeksjon ved bruk av felles redskap og maskiner. Dyrking av jordbær i tunnel eller veksthus med stabile klimaforhold kan være en fordel, men hvis plantene overvannes kan det bli omfattende skader.

Utbredelse i Norge

Xanthomonas fragariae forekommer ikke i Norge i dag, men det har blitt påvist i Norge en gang i forbindelse med et kontrollprogram (Perminow et al. 2019). Påvisningen ble gjort i et felt etablert i 2017 med jordbærplanter importert fra Nederland. Fytosanitære tiltak ble gjennomført og forekomsten ble utryddet. Men hvis den kommer til Norge igjen (via importerte planter) vil den kunne gjøre skade i alle fylker med jordbærproduksjon. Av viltvoksende arter i norsk natur mangler vi mye kunnskap om hvilke arter bakterien ville angripe og hvor alvorlige angrepene vil være, men troligvis kan markjordbær (Fragaria vesca) angripes. Klimaendringer og et varmere klima vil fremme denne skadegjøreren i Norge.

Xanthomonas fragariae er blitt påvist i Norge en gang i forbindelse med et kontrollprogram (Perminow et al. 2019). Påvisningen ble gjort i et felt etablert i 2017 med jordbærplanter importert fra Nederland. Fytosanitære tiltak ble gjennomført og forekomsten ble utryddet.

Spredningsmåter

Xanthomonas fragariae spres over lange avstander gjennom handel med infiserte planter. Den viktigste spredningen av bakterieflekk skjer med småplanter som er smittet latent. Slik har sykdommen spredt seg fra USA i begynnelsen av 1960-årene til mange land over hele verden. Spredning over korte avstander kan skje med utløpere, ved vanning/vannsprut, vinddreven regn, arbeid i kulturen, maskiner og redskap. Avhengig av fuktighet og temperatur kan bakterien overleve i lang tid i døde og inntørkede blad og andre planterester som blir liggende på åkeren eller i jorden, men den er ikke kjent for å kunne overleve fritt i jord uten rester av planter.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat. Risikoen forbundet med Xanthomonas fragariae er høy. Jordbær er en viktig kulturplante som dyrkes over hele landet og mange småplanter importeres fra land der arten er påvist.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent med usikkerhet mot liten. Effekten av Xanthomonas fragariae kan være alvorlig på dyrket jordbær (Fragaria ananassa), men også markjordbær (Fragaria vesca), kunne få betydelige skader, men dette er mindre undersøkt.

Konklusjon

Xanthomonas fragariae er vurdert til potensielt høy risiko PH (LO, HI). Invasjonspotensialet er vurdert til stort med usikkerhet mot moderat og ingen kjent økologisk effekt av arten med usikkerhet mot liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier

Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 163 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

**Artens koloniserte naturtypeareal.** Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
naturtype	tidshorisont	kolonisert areal (%)	vurderings‐ grunnlag
naturtype:åker	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: skriftlig dokumentasjon fra utlandet skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:fastmarksskogsmark	tidshorisont:nå	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

**Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden).** Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
stedegen art	kategori Rødlista 2021	nøkkelart?	interaksjonens styrke	geografisk omfang	type interaksjon	vurderings‐ grunnlag
markjordbær Fragaria vesca L.	LC - Livskraftig	nei	svak	begrenset	parasittering	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Stedegen art: markjordbær *Fragaria vesca* L.
Kategori Rødlista 2021	LC - Livskraftig
nøkkelart?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	parasittering
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

**Artens negative effekter på grupper av stedegne arter.** Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i	nøkkelarter eller truede arter?	interaksjonens styrke	geografisk omfang	type interaksjon	vurderings‐ grunnlag
Åker	nei	moderat	begrenset	parasittering	skriftlig dokumentasjon fra Norge skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fastmarksskogsmark	nei	svak	begrenset	parasittering	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

/* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */

Påvirkede arter i: Åker
nøkkelarter eller truede arter?	nei
interaksjonens styrke	moderat
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	parasittering
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra Norge skriftlig dokumentasjon fra utlandet

/* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */

Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
nøkkelarter eller truede arter?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	parasittering
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

Når det gjelder Xanthomonas fragariae er det kunFragaria ananassa (dyrket jordbær) som påvirkes negativt, eventuelt ogsåmarkjordbær, for eksempel Fragaria vesca.

Jordbær dyrkes i nesten alle fylker i Norge med hovedvekt på Østfold, Vestfold, Oslo/Akershus og Buskerud.

Den største faren for å få Xanthomonas fragariae til Norge er med import av infiserte småplanter (av jordbær) og mye av disse småplantene er i dag importert.

Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

Av viltvoksende arter i norsk natur mangler vi kunnskap om hvilke arter bakterien ville angripe og hvor alvorlige angrepene vil være, men troligvis kan markjordbær (Fragaria vesca) angripes.

Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

En økt temperatur i Norge vil trolig øke både invasjonspotensiale og økologisk effekt til Xanthomonas fragariae. Med klimaendringer vil Xanthomonas fragariae bedre kunne etableres og spre seg til (tidligere) kaldere områder.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Artens evne til reproduksjon, spredning og dens økologiske effekt vil avhenge av hvor mange vertplanter er tilgjengelige i regionen. Xanthomonas fragariae ville være fullstendig avhengig av vertplantetilgjengeligheten (jordbær). Jordbær dyrkes i nesten alle fylker i Norge med hovedvekt på Østfold, Vestfold, Oslo/Akershus og Buskerud. Effekten av Xanthomonas fragariae på markjordbær er mindre nøye undersøkt, men kunne også bli av betydning ved introduksjon av bakterien til Norge.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

**Artens forekomstareal.** Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag	Antall forekomster fra én introduksjon	Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur	Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag	Antall forekomster fra én introduksjon:1	Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1	Forekomstareal etter 10 år:8 km²
Anslag:beste anslag	Antall forekomster fra én introduksjon:4	Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2	Forekomstareal etter 10 år:24 km²
Anslag:høyt anslag	Antall forekomster fra én introduksjon:8	Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3	Forekomstareal etter 10 år:56 km²

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.

	Kjent utbredelse
	Antatt utbredelse
	Ikke kjent eller antatt

Xanthomonas fragariae forekommer ikke i Norge i dag, den har blitt påvist kun en gang hos en jordbærdyrker på Østlandet, forekomsten er blitt utryddet. Men hvis den kommer til Norge (via importerte planter) vil den kunne gjøre skade i alle fylker med jordbærproduksjon. Klimaendringer og et varmere klima vil fremme denne skadegjøreren i NorgeSlike anslag for Xanthomonas fragariae i Norge som er gjort ovenfor ville være rent hypotetiske og ytterst usikre. Det ville være fullstendig avhengig av vertplantetilgjengeligheten.

Bakterien kan overleve en periode i dødt plantemateriale, men er ikke kjent til å overleve vinteren i Norge.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype	kolonisert areal (%)	tydelig tilstandsendring	tydelig påvirka areal (%)	Vurderings‐ grunnlag
naturtype:åker	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring:	tydelig påvirka areal (%):0	Vurderingsgrunnlag: skriftlig dokumentasjon fra utlandet skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:fastmarksskogsmark	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring:	tydelig påvirka areal (%):0	Vurderingsgrunnlag: skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

**Artens livsmedier.** Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium	Art/Takson	Tidshorisont
Levende planter på land	Fragaria ×ananassa (Weston) Duchesne ex Rozier hagejordbær	fremtidig
Levende planter på land	Fragaria vesca L. markjordbær	nå

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori	kategori	hyppighet	antall individer	tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare	kategori:som smitte/parasitter på/i planter	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori	kategori	hyppighet	antall individer	tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare	kategori:som smitte/parasitter på/i planter	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:egenspredning	kategori:naturlig	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori	kategori	hyppighet	antall individer	tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare	kategori:som smitte/parasitter på/i planter	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:egenspredning	kategori:naturlig	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

**Artens første observasjoner.** Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus	Årstall for første observasjon	Usikkerhet i årstall (> ± 5 år)
etablering i norsk natur	Årstall for første observasjon:0	Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Påvisningen i Norge ble gjort i et felt etablert i 2017 med jordbærplanter importert fra Nederland.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Opprinnelig utbredelse er ukjent

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.

Terrestrisk utbredelse:

Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk uspesifisert: Oseania, Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk Middelhavsklima: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
Tropisk: Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Bakterien forekommer i mange land i Syd-Mellom- og Nordamerika, i China, Taiwan., Korea, Etiopia, Jordan, Iran. I Europa: Østerrike, Belgia, Tyskland, Nederland, Frankrike, Italia, Bulgaria, Portugal, Spania, Sveits. Følgende land har også hatt forekomster som er blitt utryddet: Finland, Hellas, Romania, Slovenia, Ukraina og England.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,01.

Referanser

EPPO A1 AND A2 LISTS OF PESTS RECOMMENDED FOR REGULATION AS QUARANTINE PESTS PM 1/2(31) https://www.eppo.int/media/uploaded_images/RESOURCES/eppo_standards/pm1/pm1-002-31-en_A1A2_2022.pdf
Eppo Global Database: Xanthomonas fragariae https://gd.eppo.int/
Perminow, Juliana; Akselsen, Inger-Lise; Brurberg, May Bente; Wiig Hanssen, Vilde (2019), Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær. Sesong 2018. http://hdl.handle.net/11250/2602792

Sitering

Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Bacteria: Vurdering av Xanthomonas fragariae for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5208. Nedlastet 27.12.2024

Til artssiden

Denne nettsiden benytter informasjonskapsler.

Fremmede arter keyboard_arrow_right

Fremmede arter keyboard_arrow_right

Innhold på siden

Vurdering av Xanthomonas fragariae Kennedy & King, 1962 emend. van den Mooter & Swings, 1990

Innhold på siden

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Utbredelse i Norge

Spredningsmåter

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Konklusjon

Hva bestemmer artens risikokategori

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Endring av risikokategori fra 2018

Effekt av klimaendringer

Betydningen av klimaendringer:

Geografisk variasjon i risiko

Årsak til geografisk variasjon i risiko

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Regionvis utbredelse

Naturtypetilhørighet

Livsmedium

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Introduksjon til natur

Videre spredning i natur

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Artens nåværende utbredelse

Reproduksjon og generasjonstid

Referanser

Sitering