Vurdering av Xanthomonas fragariae Kennedy & King, 1962 emend. van den Mooter & Swings, 1990
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO og høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Bakterien Xanthomonas fragariae er årsak til sykdommen, som vi på norsk har kalt bakterieflekk på jordbær (engelsk: angular leaf spot of strawberry). Sykdommen viser seg først ved at bladene får 1-4 mm store kantete flekker. Ved kraftige angrep ødelegges bladet så mye at det lett kan gå i stykker og bli fillete. Flekker kan man også finne på begerbladene, men ikke på bærene. Ved høy luftfuktighet kan man se et glinsende, hvitaktig eller kremfarget bakterieslim i flekkene. Svake angrep av bakterieflekk blir lett oversett. Bakterien kan også være tilstede i alle deler av planten, også utløpere, uten at det er synlige symptomer. Slik latent smitte kan bare påvises med laboratorieanalyse.
Klimatiske forhold har stor betydning for sykdommens utvikling og den skade som forvoldes, og temperaturer rundt 20°C regnes for å være optimalt. Xanthomonas fragariae har aseksuell reproduksjon og bakterien formerer seg ved celledeling. En populasjon kan under gunstige betingelser fordoble seg i løpet av en halvtime. Ved lavere eller høyere temperatur kan angrep stoppe opp, men fortsette igjen senere. Høy fuktighet er viktig for infeksjon, i tørt vær kan sykdomsutviklingen stoppe opp.
Bakterien angriper først og fremst dyrkede arter og sorter av jordbær, samt to ville arter (Fragaria spp.). Det er noe forskjell i sortenes mottakelighet for sykdommen, men resistente sorter er ikke kjent. Det er vist at bakterien også kan smitte mure (Potentilla fruticosa og P. glandulosa), men trolig er dette ikke av praktisk betydning.
Sykdommen finnes i mange land over hele verden hvor det dyrkes jordbær, og er kjent for å kunne gjøre betydelig skade. Skadeomfanget varierer mye. Det kan være stort i områder med mye fuktig vær, men det er vanligvis lavt i tørre dyrkingsområder. Xanthomonas fragariae er hittil ikke påvist i Danmark eller Sverige, men er påvist i Finland og store jordbær-produserende land som Spania, Tyskland, Frankrike, Nederland, Italia og Belgia. Den har også vært påvist i England og Skottland, men er blitt utryddet derfra.
Xanthomonas fragariae er en karanteneskadegjører (EPPO A2) som også omfattes av matlovens forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Ved angrep kan Mattilsynet sette i verk strenge tiltak for bekjempelse. Som sykdomsforebyggende tiltak anbefales bruk av sykdomstestede sertifiserte planter, unngå vanning med spreder, og gode rutiner for rengjøring og desinfeksjon ved bruk av felles redskap og maskiner. Dyrking av jordbær i tunnel eller veksthus med stabile klimaforhold kan være en fordel, men hvis plantene overvannes kan det bli omfattende skader.
Utbredelse i Norge
Xanthomonas fragariae forekommer ikke i Norge i dag, men det har blitt påvist i Norge en gang i forbindelse med et kontrollprogram (Perminow et al. 2019). Påvisningen ble gjort i et felt etablert i 2017 med jordbærplanter importert fra Nederland. Fytosanitære tiltak ble gjennomført og forekomsten ble utryddet. Men hvis den kommer til Norge igjen (via importerte planter) vil den kunne gjøre skade i alle fylker med jordbærproduksjon. Av viltvoksende arter i norsk natur mangler vi mye kunnskap om hvilke arter bakterien ville angripe og hvor alvorlige angrepene vil være, men troligvis kan markjordbær (Fragaria vesca) angripes. Klimaendringer og et varmere klima vil fremme denne skadegjøreren i Norge.
Xanthomonas fragariae er blitt påvist i Norge en gang i forbindelse med et kontrollprogram (Perminow et al. 2019). Påvisningen ble gjort i et felt etablert i 2017 med jordbærplanter importert fra Nederland. Fytosanitære tiltak ble gjennomført og forekomsten ble utryddet.
Spredningsmåter
Xanthomonas fragariae spres over lange avstander gjennom handel med infiserte planter. Den viktigste spredningen av bakterieflekk skjer med småplanter som er smittet latent. Slik har sykdommen spredt seg fra USA i begynnelsen av 1960-årene til mange land over hele verden. Spredning over korte avstander kan skje med utløpere, ved vanning/vannsprut, vinddreven regn, arbeid i kulturen, maskiner og redskap. Avhengig av fuktighet og temperatur kan bakterien overleve i lang tid i døde og inntørkede blad og andre planterester som blir liggende på åkeren eller i jorden, men den er ikke kjent for å kunne overleve fritt i jord uten rester av planter.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat. Risikoen forbundet med Xanthomonas fragariae er høy. Jordbær er en viktig kulturplante som dyrkes over hele landet og mange småplanter importeres fra land der arten er påvist.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent med usikkerhet mot liten. Effekten av Xanthomonas fragariae kan være alvorlig på dyrket jordbær (Fragaria ananassa), men også markjordbær (Fragaria vesca), kunne få betydelige skader, men dette er mindre undersøkt.
Konklusjon
Xanthomonas fragariae er vurdert til potensielt høy risiko PH (LO, HI). Invasjonspotensialet er vurdert til stort med usikkerhet mot moderat og ingen kjent økologisk effekt av arten med usikkerhet mot liten økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 163 m/år.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:åker Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagmarkjordbær
Fragaria vesca L.LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: markjordbær Fragaria vesca L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagÅker nei moderat begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fastmarksskogsmark nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åker påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Når det gjelder Xanthomonas fragariae er det kunFragaria ananassa (dyrket jordbær) som påvirkes negativt, eventuelt ogsåmarkjordbær, for eksempel Fragaria vesca.
Jordbær dyrkes i nesten alle fylker i Norge med hovedvekt på Østfold, Vestfold, Oslo/Akershus og Buskerud.
Den største faren for å få Xanthomonas fragariae til Norge er med import av infiserte småplanter (av jordbær) og mye av disse småplantene er i dag importert.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Av viltvoksende arter i norsk natur mangler vi kunnskap om hvilke arter bakterien ville angripe og hvor alvorlige angrepene vil være, men troligvis kan markjordbær (Fragaria vesca) angripes.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
En økt temperatur i Norge vil trolig øke både invasjonspotensiale og økologisk effekt til Xanthomonas fragariae. Med klimaendringer vil Xanthomonas fragariae bedre kunne etableres og spre seg til (tidligere) kaldere områder.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Artens evne til reproduksjon, spredning og dens økologiske effekt vil avhenge av hvor mange vertplanter er tilgjengelige i regionen. Xanthomonas fragariae ville være fullstendig avhengig av vertplantetilgjengeligheten (jordbær). Jordbær dyrkes i nesten alle fylker i Norge med hovedvekt på Østfold, Vestfold, Oslo/Akershus og Buskerud. Effekten av Xanthomonas fragariae på markjordbær er mindre nøye undersøkt, men kunne også bli av betydning ved introduksjon av bakterien til Norge.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:24 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:8 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:56 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Xanthomonas fragariae forekommer ikke i Norge i dag, den har blitt påvist kun en gang hos en jordbærdyrker på Østlandet, forekomsten er blitt utryddet. Men hvis den kommer til Norge (via importerte planter) vil den kunne gjøre skade i alle fylker med jordbærproduksjon. Klimaendringer og et varmere klima vil fremme denne skadegjøreren i NorgeSlike anslag for Xanthomonas fragariae i Norge som er gjort ovenfor ville være rent hypotetiske og ytterst usikre. Det ville være fullstendig avhengig av vertplantetilgjengeligheten.
Bakterien kan overleve en periode i dødt plantemateriale, men er ikke kjent til å overleve vinteren i Norge.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:åker | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Levende planter på land | Fragaria ×ananassa (Weston) Duchesne ex Rozier hagejordbær | fremtidig |
| Levende planter på land | Fragaria vesca L. markjordbær | nå |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er dokumentert fra norsk natur.
Xanthomonas fragariae er blitt påvist i Norge en gang i forbindelse med et kontrollprogram (Perminow et al. 2019). Påvisningen ble gjort i et felt etablert i 2017 med jordbærplanter importert fra Nederland. Fytosanitære tiltak ble gjennomført og forekomsten ble utryddet.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Påvisningen i Norge ble gjort i et felt etablert i 2017 med jordbærplanter importert fra Nederland.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Opprinnelig utbredelse er ukjent
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Oseania, Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Bakterien forekommer i mange land i Syd-Mellom- og Nordamerika, i China, Taiwan., Korea, Etiopia, Jordan, Iran. I Europa: Østerrike, Belgia, Tyskland, Nederland, Frankrike, Italia, Bulgaria, Portugal, Spania, Sveits. Følgende land har også hatt forekomster som er blitt utryddet: Finland, Hellas, Romania, Slovenia, Ukraina og England.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,01.
Referanser
- EPPO A1 AND A2 LISTS OF PESTS RECOMMENDED FOR REGULATION AS QUARANTINE PESTS PM 1/2(31) https://www.eppo.int/media/uploaded_images/RESOURCES/eppo_standards/pm1/pm1-002-31-en_A1A2_2022.pdf
- Eppo Global Database: Xanthomonas fragariae https://gd.eppo.int/
- Perminow, Juliana; Akselsen, Inger-Lise; Brurberg, May Bente; Wiig Hanssen, Vilde (2019), Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær. Sesong 2018. http://hdl.handle.net/11250/2602792
Sitering
Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Bacteria: Vurdering av Xanthomonas fragariae for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5208
