1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Schizoporella errata

Vurdering av Schizoporella errata (Waters, 1878)

Mosdyr og begerormer

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Schizoporella errata er et sterkt kalsifisert mosdyr, som danner en slags bølgete opprette greiner. Schizoporella artene er vanskelig å skille fra hverandre og Tompsett & Potter 2009 indikerer at både S. errata og S. unicornis er feilbestemt i store deler av utbredelsesområdet sitt. Arten er trolig hjemmehørende i Middelhavet men er spredt til store deler av verden i tropiske og varmtempererte områder. I 2014 ble arten funnet på Azorene (Micael mfl. 2014). Arten er ikke funnet lenger nord i Europa.

Utbredelse i Norge

Det antas at arten muligens kan klare etablere seg i varme kiler og poller i Sør-Norge.

Spredningsmåter

Arten kan introduseres til Norge som begroing på skip eller drivgods. 

Videre spredning i naturen skjer ved hjelp av larver, men har ett kort larvestadie og spres over kortere distanser. Arten kan også spres som påvekst på fartøy og drivgods.

Invasjonspotensial

S. errata vurderes til å ha ett moderat invasjonspotesiale med usikkerhet mot begrensa, basert på en moderat median levetid og en begrensa ekspansjonshastighet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til å ha ingen kjente økologiske effekter, da det ikke foreligger noen dokumenterte effekter fra kaldtempererte områder. I Australia regnes denne S. errata som en av de verste påvekstorganismene som potensielt kan ha negative effekter på andre stedegne arter (Hayes 2005). Det er imidlertid usikkert om dette dreier seg om samme art eller en søsterart (Tompsett & Porter 2009).

Konklusjon

Schizoporella errata vurderes til å ha lav risiko LO, basert på et moderat til begrensa invasjonspotensiale og ingen kjente økologiske effekter.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    I Australia regnes denne S. errata som en av de verste påvekstorganismene som potensielt kan ha negative effekter på andre stedegne arter (Hayes 2005). Det er imidlertid usikkert om dette dreier seg om samme art eller en søsterart (Tompsett & Porter 2009).

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er tropisk og vil øke konkuranseevne i varmere klima.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:20 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er trives i tropiske/varmtempererte områder og vil trolig ha en begrenset utbredelse i Norge selv med klimaendringer.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Middelhavet

Arten kommer trolig fra Middelhavet, men det usikkerhet om den også er introdusert her.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest
  • Stillehavet sørlig
  • Stillehavet nordlig
  • Indiahavet sørlig
  • Middelhavet

Arten er introdusert til store deler av verden i tropiske og varmtempererte strøk.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,1.

Referanser

  • Hayes, K., Sliwa, C., Migus, S., McEnnulty, F., Dunstan, P. 2005. National priority pests: Part II Ranking of Australian marine pests. An independent report undertaken for the Department of Environment and Heritage by CSIRO Marine Research. http://www.marine.csiro.au/crimp/reports/PriorityPestsFinalreport.pdf
  • Micael J, Marina JG, Costa AC, Occhipinti-Ambrogi A. 2014. The non-indegenous Schizoporella errata (Bryozoa: Cheilostomatida) introduced into the Azores Archipelago. Marine Biodiversity Records 7: e133.
  • Scott Tompsett, Joanne S. Porter & Paul D. Taylor (2009) Taxonomy of the fouling cheilostome bryozoans Schizoporella unicornis (Johnston) and Schizoporella errata (Waters), Journal of Natural History, 43:35-36, 2227-2243, DOI: 10.1080/00222930903090140

Sitering

Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Ectoprocta: Vurdering av Schizoporella errata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5192. Nedlastet 22.11.2024

Logobilde for artssiden