Edelgran Abies alba Mill.

Edelgran Abies alba ble, på samme måte som europalerk, introdusert av brødrene von Langen som arbeidet i Norge fra 1736 til 1746. Den første kjente plantingen av edelgran ble foretatt ved Forstmannshytten ved Hengsvatn på Meheia i Kongsberg kommune i Buskerud fylke i 1745. Fra disse forsøksplantingene forynget edelgran seg villig, og foryngelsen er beskrevet en rekke ganger i forstlig sammenheng (Myhrwold 1928, Robak 1950, Opsahl 1948, Børset 1960, Opsahl 1967). Undersøkelser foretatt i 1912 påviste to levende edelgraner fra de eldste plantingene (Myhrwold 1928), og i 1948 ble det ved bruk av tilvekstbor bestemt en alder som samsvarte med plantetidspunkt i 1745. Det ble også påvist en god del gjenvekst av edelgran, hvorav noen ble flyttet til arboretet ved skogmuseet på Elverum (Robak 1950). Edelgran i fri stilling kan sette kongler med spiredyktig frø alt fra 30 års alder (Nedkvitne 1966), og det regnes derfor ned at det er sannsynlighetsovervekt for at edelgran ble etablert i Norge før 1800. Med dette som bakgrunn risikovurderes ikke edelgran etter dagens retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter.