1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Pectinatella magnifica

Vurdering av Pectinatella magnifica (Leidy, 1851)

Mosdyr og begerormer

Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Pectinatella magnifica en et art tilhørende mosdyr (rekke Bryozoa) med naturlig utbredelse øst i Nord-Amerika. Arten er spredd til vestre deler av Nord Amerika, Frankrike, Nederland, Finland og deler av Asia (Vuorio m.fl. 2018). Arten danner geleaktige kolonier som kan være opp mot 60 centimeter i diameter. Koloniene er festet på underlaget i næringsrike innsjøer og sakte-flytende elver med pH fra 6.8 til 9.4 og temperatur mellom 4 og 32 °C (Everitt 1975, Ricciardi og Reiswig 1994). Koloniene tar til seg næring ved å filtrere vannet for planteplankton.

Utbredelse i Norge

Arten forekommer ikke i Norge. Den har enn naturlig forekomst i østre deler av Nord Amerika og er begrenset av temperatur. Den vil kunne spres til de varmeste delene av Norge.

Spredningsmåter

Arten kan spres via båttrafikk, eller sammen med akvariefisk og akvarieplanter (Nehring 2002). Arten danner hvileegg (statoblaster) som er resistente mot tørke og kulde, og som kan spres som blindpassasjer med utstyr som fraktet av mennesker eller med planter og dyr.

Videre spredning foregår ved egenspredning og ved at statoblaster fraktes av mennesker eller dyr.

Invasjonspotensial

P. magnifica er vurdert til å ha stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat. Stort invasjonspotensial skyldes at arten er spredd over store deler av verden utenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Koloniene danner hvileegg (statoblaster) av kitin som er resistente mot tørke og kulde, og som gjør at arten har en stor spredningsevne (Barnes 1983).

Økologisk effekt

P. magnifica er vurdert til liten økologisk effekt. Det er ikke kjente økologisk effekter via direkte interaksjoner med andre arter. Tette bestander av P. magnifica kan filtrere vann såpass effektivt at vannet bli klarere, noe som kan føre til økt begroing av alger og makrofytter. P. magnifica kan være vert for Tetracapsuloides bryosalmonae, en myxozoa (slimsporedyr) parasitt som forårsaker proliferativ nyresyke (PKD) hos salmonider. T. bryosalmonae forekommer hos laks (Salmo salar) i norske vassdrag langs heile kysten og er også påvist i ørret (Salmo trutta) og røye (Salvelinus alpinus). Den er også nylig funnet i sik (Coregonus lavaretus) i Norge (Oredalen m.fl. 2021). Sykdommen kan gjøre stor skade både på vill laksefisk og laksefisk i settefiskanlegg, også i Norge (Forseth m.fl. 2007, Wood og Okamura 2005, Økland og Økland 2006).

Konklusjon

P. magnifica er vurdert til høy risiko HI (med usikkerhet mot lav risiko LO) på bakgrunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 261 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    laks
    Salmo salar Linnaeus, 1758    		 Nær truet NT ja Tetracapsuloides bryosalmonae kjent for verten og stedegen 4 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    ørret
    Salmo trutta Linnaeus, 1758    		 Livskraftig LC ja Tetracapsuloides bryosalmonae kjent for verten og stedegen 4 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    røye
    Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC ja Tetracapsuloides bryosalmonae kjent for verten og stedegen 4 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    sik
    Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei Tetracapsuloides bryosalmonae kjent for verten og stedegen 4 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:moderat kalkrik beskyttet grunn fast innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:svært kalkrik og beskyttet fast strandkant-innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:svært kalkrik beskyttet grunn fast innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:kalkrik helofyttsump tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:svært kalkrik grov innsjø-sedimentbunn i plantebeltet tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:moderat kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:svært kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:kalkrik finbunn i klar elv tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:svært kalkrik steinbunn i klar elv tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Moderat kalkrik beskyttet grunn fast innsjøbunn nei svak begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Svært kalkrik og beskyttet fast strandkant-innsjøbunn nei svak begrenset andre
    • kun observasjoner fra utlandet
    Svært kalkrik beskyttet grunn fast innsjøbunn nei svak begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet nei svak begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant nei svak begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant nei svak begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Kalkrik helofyttsump nei svak begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Svært kalkrik grov innsjø-sedimentbunn i plantebeltet nei svak begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Moderat kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv nei svak begrenset andre
    • kun observasjoner fra utlandet
    Svært kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv nei svak begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Kalkrik finbunn i klar elv nei svak begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Svært kalkrik steinbunn i klar elv nei svak begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Moderat kalkrik beskyttet grunn fast innsjøbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Svært kalkrik og beskyttet fast strandkant-innsjøbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Svært kalkrik beskyttet grunn fast innsjøbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Kalkrik helofyttsump
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Svært kalkrik grov innsjø-sedimentbunn i plantebeltet
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Moderat kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Svært kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Kalkrik finbunn i klar elv
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Svært kalkrik steinbunn i klar elv
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det kan dannes tallrike kolonier av P. magnifica under varme perioder. Koloniene kan da filtrere vannet såpass effektivt at vannet bli klarere, noe som kan føre til økt begroing av alger og makrofytter.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten har naturlig utbredelse ved temperaturer som er høyere enn det man finner i Norge i dag. Det er sannsynlig at en temperaturøkning kan fasilitere etablering av arten.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:44 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:40 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:280 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:moderat kalkrik beskyttet grunn fast innsjøbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:svært kalkrik og beskyttet fast strandkant-innsjøbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:svært kalkrik beskyttet grunn fast innsjøbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:moderat kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i plantebeltet kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:svært kalkrik fin innsjø-sedimentbunn i strandkant kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:kalkrik helofyttsump kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:svært kalkrik grov innsjø-sedimentbunn i plantebeltet kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:moderat kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:svært kalkrik fastbunn i klar og roligflytende elv kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:kalkrik finbunn i klar elv kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:svært kalkrik steinbunn i klar elv kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Arten er ikke observert i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Asia og Nord- og Mellom-Amerika

P. magnifica har naturlig utbredelse øst i Nord-Amerika. Arten er spredd til vestre deler av Nord Amerika, Frankrike, Nederland, Finland og deler av Asia (Vuorio m.fl. 2018).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,2.

Referanser

  • Barnes, Robert D. (1983) Invertebrate Zoology, Saunders, Philadelphia. Pp. 883.
  • Everitt, Betty (1975) Fresh-water Ectoprocta: distribution and ecology of five species in southeastern Louisiana, Transactions of the American Microscopical Society 94(1): 130-134.
  • Forseth, T., Jørgensen, A. & Mo, T.A. 2007. Pilotkartlegging av PKD i norske laksevassdrag - NINA Rapport 259. 12 s.
  • Nehring, Stefan (2002). Invasive aquatic species of Europe: Distribution, impacts and management, Kluwer Academic Publishers, Dordrecht, Boston, London. Pp. 373-383.
  • Oredalen, T. J., Sæbø, M., & Mo, T. A. (2022). Patterns of Tetracapsuloides bryosalmonae infection of three salmonid species in large, deep Norwegian lakes. Journal of Fish Diseases, 45, 185– 202.
  • Ricciardi, Anthony; Reiswig, Henry M. (1994) Taxonomy, distribution, and ecology of the freshwater bryozoans (Ectoprocta) of eastern Canada, Canadian Journal of Zoology 72: 339-359
  • Vuorio, Kristiina & Kanninen, Antti & Mitikka, Sari & Sarkkinen, Marika & Hämäläinen, Heikki. (2018). Invasion of Finnish inland waters by the alien moss animal Pectinatella magnifica Leidy, 1851 and associated potential risks. Management of Biological Invasions. 9. 1-10.
  • Wood TS og Okamura B (2005). A new key to the freshwater bryozoans of Britain, Ireland and continental Europe, with notes on their ecology. Freshwater Biological Association, Scientific Publication 63: 1–111.
  • Økland J og Økland KA (2006). Mosdyrene (Bryozoa) i ferskvann i Norge. Fauna 59: 2–14.

Sitering

Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Ectoprocta: Vurdering av Pectinatella magnifica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5177. Nedlastet 31.10.2024

Logobilde for artssiden