Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 1

Arten har ingen kjent risiko NK, med usikkerhet til lav risiko LO og lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Heleobia australis (Søramerikansk muddersnegl) er en liten snegl som lever på bløtbunn i Søramerika fra området rundt Rio de Janeiro til San Antonio Oeste på østkysten av Argentina (S, -40.64076, V -65.16761). Arten lever i estuarier, men foretrekker salinitet over 15 PSU og overlever i områder med vintertemperatur ned mot 5 C, Carcedo and Sandra (2012).

Utbredelse i Norge

Med antatt klimautvikling kan det ikke utelukkes at arten kan etablere seg i området fra Agder -Sogn og Fjordane.

Spredningsmåter

Etter implementeringen av ballstvannkonvensjonen er sannsynligheten for å transportere levedyktige livsstadier av Heleobia australis i ballastvann/-tanker til europeiske/norske farvann vesentlig redusert. 
Sannsynligheten for at denne muddersneglen skal finne passende leveområder i påvekst på skip må også regnes som lav. 

Arten har planktoniske veliger-larver som kan bidra til lokal spredning.

Invasjonspotensial

Med implementeringen av ballastvannkonvensjonen er det lav sannsynlighet for at arten skal kunne transporteres med ballastvann eller i sedimenter i ballasttanker. Artens foretrukne habitat : mudderflater, vil sjelden gjenskapes på skipsskrog, og sannsynligheten for at planktoniske veligerlarver skal finne slike habitater og bunnslå på skrog må regnes som lav.

Økologisk effekt

Arten er mellomvert for flere arter digene trematoder (ikter). Noen av disse kan medføre risiko for smitte til fisk som 2. mellomvert og deretter til mennesker varmblodige dyr ( som er sluttvert) ,. Noudeh and Pazooki, (2019). Det antas at det finnes risiko for at arten kan bringe med seg nye- eller være mellomvert for hjemlige parasitter ( fortrinnsvis ikter), Alda og Martorelli (2014)

Konklusjon

Heleobia australis er vurdert til å ha lite invasjonpotensial med usikkerhet opp til begrenset fordi arten har sitt naturlige utbredelsesområde på sørlige halvkule, har begrensede transportmuligheter og har ingen kjent historikk som fremmed art. Arten er vurdert til å ha ingen økologisk effekt med usikkerhet oppover til liten, fordi den kan være bærer av ikter som muligens kan overføres til andre arter, Alda og Martorellli (2014).

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK og har dermed ingen avgjørende kriterier.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten har en utbredelse hvor den tåler vintertemperatur ned mot 10 C, Alda and Martorelli (2014). Men det er en art som lever i grunt vann, og som ikke kan migrere til dypere (-saltere og varmere vann ) om vinteren. Det er derfor noe tvilsomt om arten vil overleve eller klarer å etablere seg langs skagerrakkysten. Som tropisk/varm-temperert art er det begrenset hvor langt opp langs kysten den vil finne høye nok sommertemperaturer.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Bløtbunn i marine systemer Heleobia australis (d'Orbigny, 1835) fremtidig

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet sørlig

Heleobia australis er en liten snegl som lever i/på bløtbunn Vest-Atlantisk, Tropisk og subtropisk Brasil og Argentina. H. australis har grensen for sin sørlige utbredelse til -41 S, sør for Bahia Blanca estuariet i Argentina , Alda and Martorelli (2014).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet sørlig

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Alda, P. , Bonel, N., Panei, C., Cazzaniga, N.J.and Martorelli, S.R. (2015). First molecular identification of Ascocotyle (Phagicola) longa in its first intermediate host the mud snail Heleobia australis. Acta Parasitologica. 60. 791-795. DOI: 10.1515/ap-2015-0112
  • Alda, P. and Martorelli, S.R., 2014), Larval trematodes infecting the South-American intertidal mud snail Heleobia australis (Rissooidea: Cochliopidae), Acta Parasitologica, 2014, 59(1), 50–67; ISSN 1230-2821 DOI: 10.2478/s11686-014-0209-3
  • Byers JE, Blakeslee AM, Linder E, Cooper AB, Maguire TJ. Controls of spatial variation in the prevalence of trematode parasites infecting a marine snail. Ecology. 2008 Feb;89(2):439-51 doi: 10.1890/06-1036.1. PMID: 18409433.
  • Canepuccia AD, Escapa M, Daleo P, Alberti J, Botto F, Iribarne OO. 2007. Positive interactions of the smooth cordgrass Spartina alterniflora on the mud snail Heleobia australis, in southwestern Atlantic salt marshes. J. Exp. Mar. Biol. Ecol. 353: 180–190.
  • Carcedo, M.and Sandra, F. (2012). Long-term study of the life cycle and growth of Heleobia australis (Caenogastropoda, Cochliopidae) in the Bahía Blanca estuary, Argentina. Ciencias Marinas. 38. 589-597. 10.7773/cm.v38i4.2079.
  • ETCHEGOIN, J., MERLO, M., & PARIETTI, M. (2012). The role of the invasive polychaete Ficopomatus enigmaticus (Fauvel, 1923) (Serpulidae) as facilitator of parasite transmission in Mar Chiquita coastal lagoon (Buenos Aires, Argentina). Parasitology, 139(11), 1506-1512. doi:10.1017/S0031182012000820
  • Noudeh, M.A. and Pazooki, J. (2019) . The first record of Ascocotyle (Phagicola) longa (Digenea: Heterophyidae) metacercariae as the fish-borne zoonotic trematode in Chelon auratus and Chelon saliens (Pisces: Mugilidae) around the cage culture in the Caspian Sea, Iran. Annals of Parasitology 2019, 65(4), 365–370 10.17420/ap6504.222

Sitering

Jelmert A, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Mortensen S (2023). Mollusca: Vurdering av Heleobia australis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5147. Nedlastet 26.11.2024