Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Crepidula onyx er en tropisk -subtropisk tøffelsnegl som blir opp til 6 cm. Perlemoren på innsiden av skallet er tilnærmet svart (onyx-farget). Den er filterføder, og vokser både på hardbunn og bløtbunn. Arten er protandisk hermafroditt (kan skifte kjønn og blir først hann), og blir opp til 6 cm.Temperaturområde 10 - 30 C, hvor 15 C er minimum temperatur for reproduksjon, Anon, (2020). Tolererer et bredt saltområde fra 15-32 ppt Anon, (2020). På bløtbunn vokser ofte arten i "stabler" hvor det øverste individet er hann, mens alle nedenfor er hunner.

Utbredelse i Norge

Ikke i Norge, dørstokkart.

Spredningsmåter

Arten transporteres sannsynligvis fortrinnsvis som påvekst på skip, selv om Fofonoff et al., (2017) har anført at den kan transporteres med ballastvann. Arten har planktoniske larver som bidrar til lokal spredning, Molnar et al., (2008)    
     



Crepidula onyx kan spres som påvekst på båter og kan spres lokalt gjennom planktonisk larvestdium. Molnar et al., (2008).

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha begrenset invasjonspotensiale, med usikkerhet mot lite og moderat. Dette skyldes moderat median levetid (med usikkerhet mot begrenset) og lav ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot begrenset). C. onyx har høy fekunditet (produserer mange egg) under gunstige livsbetingelser, men det er liten sannsynlighet for at slike gunstige temperaturforhold vil realiseres i løpet av den vurderte tidsrammen ( 50 år). Etter etablering i Hong Kong på 1980-tallet ser det ikke ut som arten har spredd seg videre i regionen, Astudillo et al., (2014)

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt med usikkerhet mot ingen kjent effekt. Arten ser ut til å ha begrenset økologisk effekt der den er etablert (Anon (2017). Det finnes ikke artsspesifikk informasjon, men slektningen Crepidula fornicata blir utnyttet av en rekke lokale predatorer CABI (2017).

Konklusjon

Crepidula onyx er vurdert til lav risiko LO på bakgrunn av et begrenset invasjonspotensiale og liten økologisk effekt.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet ned mot mellom 10 og 59 år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 1.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten har liten økologisk effekt (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og begrenset omfang (med usikkerhet ned mot fraværende). Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021
    Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    blåskjell
    Mytilus edulis Linnaeus, 1758
    LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    blåskjell
    Mytilus edulis Linnaeus, 1758
    LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det er ikke kjent negativ effekt på rødlistede eller truede arter. Blåskjell er vurdert, men blir regnet som LC. Kan vokse på andre bunnlevende skjell på bløtbunn. Kan konkurrere om mat (C. onyx er filterføder i likhet med skjell). OG kan i noen grad konkurrere om plass. Arten kan i likhet med C. fornicata ( særlig på bløtbunn) vokse som "stabler med individer oppå hverandre", hvor den øverste i stabelen er hann, mens resten er hunner

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:svært beskyttet fast algebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand i sjøkant-tareskogsbeltet Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Særlig varme habitater

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Regionvis- og fremtidig utbredelse er basert på temperaturregimene i artens naturlige (og en fremmed) utbredelse, og at arten krever ca 15 C for reproduksjon.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:svært beskyttet fast algebunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand i sjøkant-tareskogsbeltet kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende marine dyr Mytilus edulis Linnaeus, 1758 blåskjell fremtidig
Døde dyr i marine systemer Mytilus edulis Linnaeus, 1758 blåskjell fremtidig
Levende marine dyr Modiolus modiolus (L., 1758) o-skjell fremtidig
Døde dyr i marine systemer Modiolus modiolus (L., 1758) o-skjell fremtidig
Levende marine dyr Ostrea edulis L., 1758 østers fremtidig
Døde dyr i marine systemer Ostrea edulis L., 1758 østers fremtidig
Levende marine dyr Crassostrea gigas Thunberg, 1793 stillehavsøsters fremtidig
Døde dyr i marine systemer Crassostrea gigas Thunberg, 1793 stillehavsøsters fremtidig

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

C. onyx er en tropisk til subtropisk tøffelsnegl som er utbredt langs østkysten av Stillehavet fra California til Peru. Den er lokalt introdusert lenger nord langs østlige Stillehavskysten (Puget Sound) men finnes der som en liten og spredt forekomst -sannsynligvis i en grunn lokalitet med høyere temperatur enn resten av området, Anon, (2017).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Stillehavet tropisk
  • Stillehavet nordlig

Den er lokalt introdusert lenger nord langs østlige Stillehavskysten ( Puget Sound) men finnes der som en liten og spredt forekomst -sannsynligvis i en grunn lokalitet med høyere temperature enn resten av området, Anon, (2017) . Den spredde seg forholdsvis raskt langs tropisk/subtropiske deler av vestlige Stillehavet etter introduksjon fra og med 1968, NEMESIS (2022)

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Anonymus, (2017). Bering Sea Marine Invasive Species Assessment Alaska Center for Conservation Science https://accs.uaa.alaska.edu/wp-content/uploads/crepidulaonyx.pdf
  • Astudillo, J.C., Wong, J.C.Y, and Dumont, C.P. 2014. Status of six non-native marine species in the coastal environment of Hong Kong, 30 years after their first record. BioInvasions Records 3(3): 123-137
  • CABI. 2017. Invasive Species Compendium. CAB International, Wallingford, UK. https://www.cabi.org/isc
  • Molnar, J. L., Gamboa, R. L., Revenga, C., and M. D. Spalding. 2008. Assessing the global threat of invasive species to marine biodiversity. Frontiers in Ecology and the Environment 6(9):485-492. d
  • Nemesis (2022), Smithsonian Environmental Research Center, https://invasions.si.edu/nemesis/species_summary/72639
  • Zhao, B. 2002. Larval biology and ecology of a non-indigenous species, the slipper limpet Crepidula onyx. PhD thesis, Hong Kong University of Science and Technology, Hong Kong

Sitering

Jelmert A, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Mortensen S (2023). Mollusca: Vurdering av Crepidula onyx for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5135