1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Mulinia lateralis

Vurdering av Mulinia lateralis (Say, 1822)

Bløtdyr

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI og høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Mulinia lateralis er en liten skjellart som finnes i estuarier langs vestsiden av Atlanterhavet fra Nova Scotia til Argentina (WGITMO, 2019). Det er lavere sannsynlighet for å finne skjellet i tropiske områder . Skjellet har høy fekunditet , raskt vekst , og tåler stor variasjon i saltholdighet og forringede miljøbetingelser ( bl.a. lave oksygenverdier). Skjellet ser ikke ut til å klare å etablere seg i stabil høy salinitet, Crayenmeersch et al., (2019), og referanser sitert der.

Utbredelse i Norge

I fremtiden: Sjøområder med noe brakt vann og finkornet bløtbunn fra Svenskegrensen til Trøndelag.

Spredningsmåter

M. lateralis foretrekker finkornet bløtbunn ( sand/silt) er i sitt opprinnelige leveområde. Klunder et al., (2019). Introduksjoner til norsk natur vil derfor mest sannsynlig være knyttet til naturlig egenspredning, eller i sedimenter i ballasttanker. Etter implementeringen av ballastvannkonvensjonen må en regne sannsynligheten for dette som liten. En kan heller ikke utelukke transport med sand på mudringsredskap -båter. Sannsynligheten for transport som påvekst på skrog vil neppe være vanlig, men kan ikke helt utelukkes. 

Siden arten har etablert seg i Vadehavet, Craeymeersch et al, (2019)må vi forvente at den på sikt vil spre seg naturlig langs kysten av Nordeuropa og langs langs deler av Norskekysten. Artens temperaturtoleranse ( ned til 7.5 C), Calabrese (1969), tilsier at den vil kunne spre seg forholdsvis langt nord langs kysten.

Invasjonspotensial

Moderat med usikkerhet nedover basert på artens spredningshistorikk, og oppover fordi arten har høy fekunditet, planktoniske larver (7-22 d) og kan opptre i store tettheter der den har etablert seg, Crayenmeersch et al., (2019), og referanser sitert der.

Økologisk effekt

Mulinia lateralis har kort generasjonstid, høy fekunditet og raskt vekst. Det tåler perioder med lave oksygenverdier og kan raskt utnytte topper i forekomst av plankton og sedimenterende organisk materiale. Den er funnet i store tettheter blant annet sammen med de hjemlige artene Saueskjell (Cerastoderma edule) , Spissula subtruncata og Mactra stultorum. En må forvente at den vil konkurrere med blant annet disse artene om plass og mat. Det er usikkert om arten vil delvis kunnne fortrenge en eller flere av disse, Crayenmeersch et al, (2019).

Konklusjon

Mulinia lateralis er vurdert til høy risiko, med usikkerhet opp og ned. Dette er på grunn av et stort invasjonspotensial med usikkerhet nedover, og en liten økologisk effekt med usikkerhet oppover.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    saueskjell
    Cerastoderma edule (L., 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Mactra stultorum (L., 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    Stedegen art: saueskjell Cerastoderma edule (L., 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: Mactra stultorum (L., 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten antas å ville konkurrere om plass og mat med andre bløtbunnslevende skjell, Crayenmeersch et al., (2019). Arten har kort generasjonstid og høy fekunditet og ser ut til å produsere store yngelkohorter. M. lateralis kan raskt nyttiggjøre seg store oppblomstringer av planteplankton, men kan i liten grad metabolisere lagret protein, og episoder med lite næringstilgang kan føre til massedød. M. lateralis ser ut til å bli utnyttet av en rekke hjemlige predatorer, blant annet fugler, krabber og sjøstjerner, Crayenmeersch et al., (op cit.).

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 2. Dette begrunnes i:

    M. lateralis er funnet i Vadehavet sammen med bl.a. tangloppen Corophium volutator, mudderfjæresnegl Peringia ulvae og Østersjøskjell Limecola balthica (Linnaeus, 1758 ,Klunder et al., (2019). Disse artene ble vurdert til LC og tatt ut av rødlisten. Det er antatt at arten vil konkurrere med andre skjell, bl.a. saueskjell om plass og mat, Crayenmeersch et al., (2019).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:brakk eufotisk finmaterialfattig bunn med liten erosjonsmotstand tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:brakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså stor erosjonsmotstand tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    brakk eufotisk finmaterialfattig bunn med liten erosjonsmotstand fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    brakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså stor erosjonsmotstand fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Det er vanskelig å anslå klimaeffektene isolert sett. M. lateralis er et skjell som blir utnyttet av svært mange skjellspisende rovdyr, og bestanden kan fluktuere sterkt avhengig av beitetrykket, Virnstein (1979)

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:32 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

M. lateralis Har bredt toleranseområde for både temperatur ( ned til 7.5 C) og salinitet 15-35 PSU. Den foretrekker bløtbunn med fin sand/silt.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:brakk eufotisk finmaterialfattig bunn med liten erosjonsmotstand kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med liten erosjonsmotstand kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med nokså liten til stor erosjonsmotstand kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:brakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså stor erosjonsmotstand kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet sørlig

Mulinia lateralis finnes langs vestsiden av Atlanterhavet fra Nova Scotia til Argentina (WGITMO, 2019), man det er lav sannsynlighet for å treffe skjellet i tropiske områder. Arten trives best ved midlere salinitet (5 -30 PSU), vokser raskt og har høy fekunditet (har mange egg).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet sørlig
  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet tropisk

Funnet i Europa Craeymeersch et al., (2019)

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,4.

Referanser

  • Calabrese A (1969) Individual and combined effects of salinity and temperature on embryos and larvae of the coot clam, Mulinia lateralis (Say). Biological Bulletin 137: 417–428
  • Craeymeersch, J. A., Faasse, M. A., Gheerardyn, H., Troost, K., Nijland, R., Engelberts, A., Perdon, K. J., Ende, D. van den, Zwol, J. van, (2019). First records of the dwarf surf clam Mulinia lateralis (Say, 1822) in Europe.Marine Biodiversity Records 12(5), 2019
  • Lippson AJ, Lippson RL (1984) Life in Chesapeake Bay. John Hopkins University Press, Baltimore, USA, 229 pp
  • Virnstein RW (1979) Predation on estuarine infauna: response patterns of component species. Estuaries 2: 69–86 https://doi.org/10.2307/1351631

Sitering

Jelmert A, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Mortensen S (2023). Mollusca: Vurdering av Mulinia lateralis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5101. Nedlastet 23.12.2024

Logobilde for artssiden