Vurdering av stripetorskemunn Linaria repens (L.) Mill.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Stripetorskemunn Linaria repens er en kortlevt flerårig urt med svært effektiv frøformering. Frøene spres med tråkk og med mange ulike transporter, særlig med bil og tog. Arten stammer fra Vest- og Mellom-Europa. Stripetorskemunn holder seg nesten utelukkende til skrotemark i vid betydning (sterkt endret fastmark i NiN-systemet), av og til med noen enkelte planter inn i skog og på grunnlendt naturmark.
Utbredelse i Norge
Stripetorskemunn kom inn bare eller hovedsakelig med ballastjord, i VA Mandal først notert i 1826 (Blytt 1829) og dermed trolig med ballastjord dumpet i sjøen. Tidlige funn ble gjort i en rekke kystbyer, men effektiv etablering synes å ha skjedd fire steder, i VA Mandal fra 1840-tallet eller tidligere, med videre spredning over store deler av Vest-Agder, i Øf Fredrikstad fra 1880 med lokal spredning i Fredrikstad-Sarpsborg, i Øf Halden fra 1885 med lokal spredning i byen, og i Oslo/Ak Bærum: Lysakerelva fra 1903, men først med effektiv, eksplosiv spredning etter at arten etablerte seg i jernbanens grustak på Grefsen i Oslo i 1940 og deretter ble spredt til jernbaneanlegg over større deler av Østlandet. Arten er nå blitt så vanlig i flere områder at den knapt samles, men fortsatt noteres. Innførsel til andre områder har vært mindre effektiv. Fra tre fylker er det bare enkeltfunn, noe som kan skyldes manglende reproduksjon og etablering: He Åmot: Rena sentrum 1997, Te Porsgrunn: "Porsgrund" 1894, og SF Fjaler: Tysse, Lillingstonheimen 2005. Arten har et stort, foreløpig urealisert potensial både i økning i utbredelsesområde og spesielt i fortetning. Vi forventer at den vil øke omtrent like raskt i framtida som den har gjort til i dag.
Spredningsmåter
Arten kom fra først av inn med ballastjord, men kan senere ha kommet også med transportmidler (jernbane, bil) fra Sverige. Videre spredning har skjedd med transportmidler (bil, tog) og ved forflytning av masser (spesielt fra jernbanens grustak på Grefsen i Oslo).
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, som en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten er solid etablert i kanskje mer enn 800 bestander. Arten har stort potensial for videre økning i forekomstareal og spesielt for fortetning.
Økologisk effekt
Stripetorskemunn vurderes til en liten økologisk effekt. Den har liten eller ingen effekt på naturtyper, men den hybridiserer introgressivt med lintorskemunn (eller torskemunn) Linaria vulgaris, en art som kan være fremmed opprinnelig, men som har vært godt etablert i Norge før år 1800 (se f.eks. Gunnerus 1766-1776, nr. 273). Hybridene er kjent fra minst 21 lokaliteter i 15 forekomstarealruter i alle de tre kjerneområdene for ekspansjonen: Øf Fredrikstad (Gressvik fra 1900, første funn i Norge), Oslo og VA Kristiansand, Mandal og Flekkefjord. Hybridene påvirker bare en begrenset del av total bestand for lintorskemunn, og effekten er derfor lokal.
Konklusjon
Stripetorskemunn vurderes til høg økologisk risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Dette er en ekspansiv art, godt etablert allerede i Norge og i fortsatt rask økning. Den eneste negative innflytelsen arten har, til tross for at den forekommer i stor mengde, er lokal introgresjon med lintorskemunn. Dette er en nokså lokal effekt på en fremmed (om enn tidlig innført) plante.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 680 km²) og om 50 år (6 400 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 2-6 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 219 lavt anslag 200 høyt anslag 237
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag lintorskemunn
Linaria vulgaris Mill.Livskraftig LC nei begrenset - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 920 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 1840 km2 | Fremtidig (50 år): 3900 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 3680 km2 | Fremtidig (50 år):6400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 5520 km2 | Fremtidig (50 år):8800 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Oppland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Arten er funnet eller har i det minste potensial i alle fylker nord til og med Nord-Trøndelag, kanskje også Nordland i de kommende 50 år. Forekomstarealet om 50 år er beregnet ut fra beste estimat for ekspansjonshastighet og anslag for forekomstareal.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastsand/jord | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Hovedsakelig kommet med ballastjord, trolig fra Vest-Europa (naturlig utbredelsesområde).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Vest- og Mellom-Europa.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Linaria repens tom 2021.xlsx | Funn tom 2021 | Last ned |
| Linaria repens 2021.csv | Funn tom 2021 | Last ned |
Referanser
- Blytt, M.N. (1829). Botaniske Optegnelser paa en Reise i Sommeren 1826. Mag. Naturvid. 9: 241-283.
- Gunnerus, J.E. (1766-76). Flora norvegica. I-II.
Sitering
Solstad H, Hegre H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av stripetorskemunn Linaria repens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/510. Nedlastet 22.12.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no