1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Colpomenia peregrina

Vurdering av østerstyv Colpomenia peregrina Sauvageau

Brunalger

Utført av ekspertkomité for Alger
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Colpomenia peregrina har namnet Østerstjuv (Oyster thief), då algen kan drive av stad med østers som den veks på. Det er ein eittårig brunalge og kan skildrast som luftfylde, brune kuler med ujevn overflate. C. peregrina er mest tilstades om våren og blir mellom 3-15 cm i diameter, men er registrert med storleikar opp til 25 cm i diameter. Arten er mest utbreidd i fjøremålet (litoralbasseng, nedre del av fjøra, øvre del av sjøsona) og veks på fjell, skjel eller epifyttisk på andre marine algar som til dømes krasing (Corralina officinalis). I Nordvestlege delar av Atlanteren er arten observert epifyttisk på 33 algeartar (Matheison mfl. 2016)

Utbredelse i Norge

Colpomenia peregrina vart registrert for første gong i Bergen i 1933 og er i dag utbreidd langs Norskekysten frå svenskegrensa til og med Nordland (nokre spreidde funn i Nordland). Det er relativt få registreringar i Artskart. Arten er vanleg og vurderast underrapportert på grunn av mangelfull innregistrering i Artskart eller at arten er oversett, eller forveksla med knuldre (Leathesia marina). Høgare temperaturer kan føre til at den etablerer seg også i dei nordlegaste fylka.

Spredningsmåter

Colpomenia peregrina kan vokse som epifytt på andre marine algar og artar, eller på kunstig substrat som akvakulturanlegg,  påvekst på fartøy, fiskeutstyr og menneskeleg drivgods. Det er antatt at arten vart introdusert gjennom import av østers og ballastvatn eller som påvekst på fartøy (Lee et al. 2014).  Arten kan spreie seg med sporer, i tillegg kan algen bli gassfylt og vil kunne drive rundt ved lausriving, og dersom slike individ er fertile og sporeproduserande vil arten kunne spreie seg effektivt på denne måten. Kjønna livssyklus er imidlertid ikkje observert i Europa (Fletcher 1987). I Middelhavet er det for arten estimert ein maksimal spreiingsrate på 38 km pr år (Mineur et al. 2010).  Basert på stadig nye funn i Norge har arten naturleg eigenspreiing i norsk natur. 



   

Colpomenia peregrina vil ha vidare spreiing i naturen ved hjelp av sporer, men og truleg som epifytt på andre algar eller som påvekst på til dømes fartøy, fiskeutstyr og menneskeleg drivgods.

Invasjonspotensial

Colpomenia peregrina er vurdert til å ha eit stort invasjonspotenisal med høg median levetid og spreiingsrater basert på registreringar i Artskart. Arten har sidan første registrering spreidd seg, riktig nok med låge tettleikar, langs store delar av kysten i Norge.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt, med usikkerheit mot liten.Østerstjuv er relativt vanleg i sitt utbreiingsområde i Noreg, er lokalt mest utbreidd omkring fjøremålet og øverste del av sjøsona. Arten viser store år-til-år variasjonar i førekomst, som heng saman med temperaturforhold og at det må vokse opp nye plantar kvart år då arten er eittårig. Arten dannar sjeldan tette bestandar, og det er ingen observasjonar av at lokale populasjonar fortrengjer andre artar i Norge. Me reknar derfor med at arten har ingen til liten økologisk effekt på andre lokale artar og marine økosystem.

Konklusjon

Colpomenia peregrina er vurdert til potensiell høg risiko PH. Invasjonspotensialet er vurdert til stort basert på dagens utbreiing og kunnskapsgrunnlag, men med ingen kjent til liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (600 km²) og om 50 år (1 200 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2002 Kjent forekomstareal (km2): 60 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     60
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 232 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     232

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2002 til 2021 og et mørketall på 2 er ekspansjonshastigheten estimert til 314 m/år. med usikkerhet 222 m/år (mørketall på 1) – 444 m/år (mørketall på 4).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:littoralbasseng-bunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:remtangbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:svært beskyttet fast algebunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Littoralbasseng-bunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Fast fjærebeltebunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    svært beskyttet fast algebunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    remtangbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Littoralbasseng-bunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast fjærebeltebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: svært beskyttet fast algebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: remtangbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det er ikkje kjent at arten førekjem i slike mengder at den fortrengjer andre stadeigne artar og er registrert med relativt låge tettleikar. I Nordvest Atlanteren er arten rapportert med generelt låge tettleikar på mellom 0.09 cm-1 og 0.43 cm-1 (Matheison mfl. 2016). Arten kan truleg ha negativ økologisk effekt då den som epifytt påverkar stadeigne artar og populasjonar, i forhold til konkurranse om plass, lys og næring, som kan føre til reduserte vekst og reproduksjonsforhold (Green-Gavrielidis mfl. 2019).

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Colpomenia peregrina har vist til redusert vekst ved temperaturar rundt 5 grader. Ved klimaendringar og høgare sjøtemperaturar er det truleg av arten vil spreie seg lenger nordover. Arta har imidlertid liten økologisk effekt i dagens utbreiingsområde, og det er ikkje sannsynleg at denne vil bli veldig mykje større ved høgare temperaturar.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Colpomenia peregrina har ikkje spreidd seg til lenger nord enn til Nordland trass i at den har potensiale for rask spreiing og i tillegg har vore i landet lenge. Spreiinga nordover er sannsynlegvis til no avgrensa av sjøtemperaturen, men det kan vere ein del mørketal her i forhold til manglande innregistrering av funn eller forveksling med andre artar. Arten etablerer seg utelukkande i litoralbasseng, nedre del av fjøra eller øvre del av sjøsona og ein eventuell økologisk effekt er begrensa til det.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 232 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 300 km2 Fremtidig (50 år): 600 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 600 km2 Fremtidig (50 år):1200 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 1000 km2 Fremtidig (50 år):2000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland.

Antatt utbredelse
Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Troms.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Colpomenia peregrina er registrert heilt nord i Alaskagulfen i nordleg del av Stillehavet og det er derfor truleg at den har potensiale til å spreie seg vidare nordover langs Norskekysten. Vekstforsøk i temperaturar på 5, 13 og 20 grader har vist at arten først ved 5 grader har noko redusert vekst (Vandermulen 2008).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:littoralbasseng-bunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:remtangbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:svært beskyttet fast algebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
  • Norskehavet: åpen kystlinje.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ca. årlig antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Colpomenia peregrina har sannsynlegvis først spreidd seg frå det nordvestlege Stillehavet til Europa, og deretter frå Europa til det nordaustlege Atlanterhavet. I Norge vart arten først registrert nær Bergen i 1933. Introduksjonen av C. peregrina har mest truleg skjedd gjennom import av østers, ballastvatn og som påvekst på fartøy (Lee et al. 2014).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Colpomenia peregrina er tidlegare antatt å ha opphav frå den atlantiske kysten av Nord Amerika, men ei relativt ny molekylærbiologisk undersøking av spreiinga og utbreiinga til C. peregrina viser at arten truleg er heimehøyrande i det nordvestlege Stillehavet (Lee et al. 2014).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet sørlig
  • Indiahavet sørlig
  • Atlanterhavet sørlig

Colpomenia peregrina vart først rapportert introdusert i nordlege delar av Frankrike og England rundt 1900 (Cotton 1908, Eno et al. 1997) gjennom import av østers. Arten har i dag vid utbreiing i nordleg del av Stillehavet og Atlanterhavet, men førekjem også i det Indiske hav og sørlege delar av Stillehavet og Atlanterhavet. C. peregrina er ein av dei algane med størst suksess i høve til introduksjon i verdshava på grunn av brei toleranse for ulike miljøforhold (temperatur, tørke, salinitet), flyteevne og som epifytt på andre artar (Lee et al. 2014, Green-Gavrielidis mfl. 2019).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Brattegard, T & Holthe, T (eds.). (1997). Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. DN-rapport 1997-1.
  • Cotton, A. D., 1908. The appearance of Colpomenia sinuosa in Britain. - Bull. Misc. Inf. R. Bot- Gdns Kew, L908, 73-77.
  • EASIN (2017). European Alien species Information Network, species mapper DATABASE.
  • Eno, N. C., Clark, R, A, & Sanderson W. G., 1997. Non-native marine species in British waters: a review and directory. - Joint Nature Conservation Committee, Peterborough pp. 152.
  • Fletcher RL (1987). Seaweeds of the British Isles. Vol. 3. Fucophyceae (Phaeophyceae). Part 1. British Museum (Natural History) Publications, London, pp. 359.
  • Green-Gavrielidis LA, Hobbs N-V, Thornber CS (2019) The brown macroalga Colpomenia peregrina (Sauvageau, 1927) reaches Rhode Island, USA. BioInvasions Records 8(2): 199–207, https://doi.org/10.3391/bir.2019.8.2.01
  • Grenager B (1950). Utbredelsen av "østerstyven" (Colpomenia peregrina Sauv.) langs Norges kyst. Blyttia 8: 169-171.
  • Lee KM, Boo GH, Coyer JA, Nelson WA, Miller KA, Boo SM (2014). Distribution patterns and introduction pathways of the cosmopolitan brown alga Colpomenia peregrina using mt cox3 and atp6 sequences. Journal of Applied Phycology 26: 491–504.
  • Mathieson AC, Dawes CJ, Green LA, Traggis H (2016) Distribution and ecology of Colpomenia peregrina (Phaeophyceae) within the Northwest Atlantic. Rhodora 118: 276– 305, https://doi.org/10.3119/15-24
  • Mineur F, Davies AJ, Maggs CA, Verlaque M, Johnson MP (2010). Fronts, jumps and secondary introductions suggested as different invasion patterns in marine species, with an increase in spread rates over time. Proceedings of the Royal Society B 277: 2693–2701.
  • Printz H (1952). On some rare or recently immigrated marine algae on the Norwegian coast. Nytt Magasin for Botanikk 1: 135-151.
  • Vandermeulen, Herbert. (2008). GROWTH OF COLPOMENIA PEREGRINA (PHAEOPHYCEAE) IN CULTURE: EFFECTS OF SALINITY, TEMPERATURE AND DAYLENGTH1. Journal of Phycology. 22. 138 - 144. 10.1111/j.1529-8817.1986.tb04156.x.

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Phaeophyceae: Vurdering av østerstyv Colpomenia peregrina for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/51. Nedlastet 04.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: PH Potensielt høy risiko
  • 2012: LO Lav risiko

Videre lesning