Vurdering av østerstyv Colpomenia peregrina Sauvageau
Utført av ekspertkomité for Alger
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Colpomenia peregrina har namnet Østerstjuv (Oyster thief), då algen kan drive av stad med østers som den veks på. Det er ein eittårig brunalge og kan skildrast som luftfylde, brune kuler med ujevn overflate. C. peregrina er mest tilstades om våren og blir mellom 3-15 cm i diameter, men er registrert med storleikar opp til 25 cm i diameter. Arten er mest utbreidd i fjøremålet (litoralbasseng, nedre del av fjøra, øvre del av sjøsona) og veks på fjell, skjel eller epifyttisk på andre marine algar som til dømes krasing (Corralina officinalis). I Nordvestlege delar av Atlanteren er arten observert epifyttisk på 33 algeartar (Matheison mfl. 2016)
Utbredelse i Norge
Colpomenia peregrina vart registrert for første gong i Bergen i 1933 og er i dag utbreidd langs Norskekysten frå svenskegrensa til og med Nordland (nokre spreidde funn i Nordland). Det er relativt få registreringar i Artskart. Arten er vanleg og vurderast underrapportert på grunn av mangelfull innregistrering i Artskart eller at arten er oversett, eller forveksla med knuldre (Leathesia marina). Høgare temperaturer kan føre til at den etablerer seg også i dei nordlegaste fylka.
Spredningsmåter
Colpomenia peregrina kan vokse som epifytt på andre marine algar og artar, eller på kunstig substrat som akvakulturanlegg, påvekst på fartøy, fiskeutstyr og menneskeleg drivgods. Det er antatt at arten vart introdusert gjennom import av østers og ballastvatn eller som påvekst på fartøy (Lee et al. 2014). Arten kan spreie seg med sporer, i tillegg kan algen bli gassfylt og vil kunne drive rundt ved lausriving, og dersom slike individ er fertile og sporeproduserande vil arten kunne spreie seg effektivt på denne måten. Kjønna livssyklus er imidlertid ikkje observert i Europa (Fletcher 1987). I Middelhavet er det for arten estimert ein maksimal spreiingsrate på 38 km pr år (Mineur et al. 2010). Basert på stadig nye funn i Norge har arten naturleg eigenspreiing i norsk natur.
Colpomenia peregrina vil ha vidare spreiing i naturen ved hjelp av sporer, men og truleg som epifytt på andre algar eller som påvekst på til dømes fartøy, fiskeutstyr og menneskeleg drivgods.
Invasjonspotensial
Colpomenia peregrina er vurdert til å ha eit stort invasjonspotenisal med høg median levetid og spreiingsrater basert på registreringar i Artskart. Arten har sidan første registrering spreidd seg, riktig nok med låge tettleikar, langs store delar av kysten i Norge.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt, med usikkerheit mot liten.Østerstjuv er relativt vanleg i sitt utbreiingsområde i Noreg, er lokalt mest utbreidd omkring fjøremålet og øverste del av sjøsona. Arten viser store år-til-år variasjonar i førekomst, som heng saman med temperaturforhold og at det må vokse opp nye plantar kvart år då arten er eittårig. Arten dannar sjeldan tette bestandar, og det er ingen observasjonar av at lokale populasjonar fortrengjer andre artar i Norge. Me reknar derfor med at arten har ingen til liten økologisk effekt på andre lokale artar og marine økosystem.
Konklusjon
Colpomenia peregrina er vurdert til potensiell høg risiko PH. Invasjonspotensialet er vurdert til stort basert på dagens utbreiing og kunnskapsgrunnlag, men med ingen kjent til liten økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (600 km²) og om 50 år (1 200 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2002 Kjent forekomstareal (km2): 60 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 60År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 232 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 232Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2002 til 2021 og et mørketall på 2 er ekspansjonshastigheten estimert til 314 m/år. med usikkerhet 222 m/år (mørketall på 1) – 444 m/år (mørketall på 4).
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:littoralbasseng-bunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:remtangbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:svært beskyttet fast algebunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagLittoralbasseng-bunn nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Fast fjærebeltebunn nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
svært beskyttet fast algebunn nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
remtangbunn nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Littoralbasseng-bunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast fjærebeltebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): svært beskyttet fast algebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): remtangbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det er ikkje kjent at arten førekjem i slike mengder at den fortrengjer andre stadeigne artar og er registrert med relativt låge tettleikar. I Nordvest Atlanteren er arten rapportert med generelt låge tettleikar på mellom 0.09 cm-1 og 0.43 cm-1 (Matheison mfl. 2016). Arten kan truleg ha negativ økologisk effekt då den som epifytt påverkar stadeigne artar og populasjonar, i forhold til konkurranse om plass, lys og næring, som kan føre til reduserte vekst og reproduksjonsforhold (Green-Gavrielidis mfl. 2019).
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Colpomenia peregrina har vist til redusert vekst ved temperaturar rundt 5 grader. Ved klimaendringar og høgare sjøtemperaturar er det truleg av arten vil spreie seg lenger nordover. Arta har imidlertid liten økologisk effekt i dagens utbreiingsområde, og det er ikkje sannsynleg at denne vil bli veldig mykje større ved høgare temperaturar.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Colpomenia peregrina har ikkje spreidd seg til lenger nord enn til Nordland trass i at den har potensiale for rask spreiing og i tillegg har vore i landet lenge. Spreiinga nordover er sannsynlegvis til no avgrensa av sjøtemperaturen, men det kan vere ein del mørketal her i forhold til manglande innregistrering av funn eller forveksling med andre artar. Arten etablerer seg utelukkande i litoralbasseng, nedre del av fjøra eller øvre del av sjøsona og ein eventuell økologisk effekt er begrensa til det.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 232 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 300 km2 | Fremtidig (50 år): 600 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 600 km2 | Fremtidig (50 år):1200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1000 km2 | Fremtidig (50 år):2000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland.
Antatt utbredelse
Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Troms.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Colpomenia peregrina er registrert heilt nord i Alaskagulfen i nordleg del av Stillehavet og det er derfor truleg at den har potensiale til å spreie seg vidare nordover langs Norskekysten. Vekstforsøk i temperaturar på 5, 13 og 20 grader har vist at arten først ved 5 grader har noko redusert vekst (Vandermulen 2008).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:littoralbasseng-bunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:remtangbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fast fjærebeltebunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:svært beskyttet fast algebunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
- Norskehavet: åpen kystlinje.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Colpomenia peregrina har sannsynlegvis først spreidd seg frå det nordvestlege Stillehavet til Europa, og deretter frå Europa til det nordaustlege Atlanterhavet. I Norge vart arten først registrert nær Bergen i 1933. Introduksjonen av C. peregrina har mest truleg skjedd gjennom import av østers, ballastvatn og som påvekst på fartøy (Lee et al. 2014).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Colpomenia peregrina er tidlegare antatt å ha opphav frå den atlantiske kysten av Nord Amerika, men ei relativt ny molekylærbiologisk undersøking av spreiinga og utbreiinga til C. peregrina viser at arten truleg er heimehøyrande i det nordvestlege Stillehavet (Lee et al. 2014).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Stillehavet nordlig
- Stillehavet sørlig
- Indiahavet sørlig
- Atlanterhavet sørlig
Colpomenia peregrina vart først rapportert introdusert i nordlege delar av Frankrike og England rundt 1900 (Cotton 1908, Eno et al. 1997) gjennom import av østers. Arten har i dag vid utbreiing i nordleg del av Stillehavet og Atlanterhavet, men førekjem også i det Indiske hav og sørlege delar av Stillehavet og Atlanterhavet. C. peregrina er ein av dei algane med størst suksess i høve til introduksjon i verdshava på grunn av brei toleranse for ulike miljøforhold (temperatur, tørke, salinitet), flyteevne og som epifytt på andre artar (Lee et al. 2014, Green-Gavrielidis mfl. 2019).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Brattegard, T & Holthe, T (eds.). (1997). Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. DN-rapport 1997-1.
- Cotton, A. D., 1908. The appearance of Colpomenia sinuosa in Britain. - Bull. Misc. Inf. R. Bot- Gdns Kew, L908, 73-77.
- EASIN (2017). European Alien species Information Network, species mapper DATABASE.
- Eno, N. C., Clark, R, A, & Sanderson W. G., 1997. Non-native marine species in British waters: a review and directory. - Joint Nature Conservation Committee, Peterborough pp. 152.
- Fletcher RL (1987). Seaweeds of the British Isles. Vol. 3. Fucophyceae (Phaeophyceae). Part 1. British Museum (Natural History) Publications, London, pp. 359.
- Green-Gavrielidis LA, Hobbs N-V, Thornber CS (2019) The brown macroalga Colpomenia peregrina (Sauvageau, 1927) reaches Rhode Island, USA. BioInvasions Records 8(2): 199–207, https://doi.org/10.3391/bir.2019.8.2.01
- Grenager B (1950). Utbredelsen av "østerstyven" (Colpomenia peregrina Sauv.) langs Norges kyst. Blyttia 8: 169-171.
- Lee KM, Boo GH, Coyer JA, Nelson WA, Miller KA, Boo SM (2014). Distribution patterns and introduction pathways of the cosmopolitan brown alga Colpomenia peregrina using mt cox3 and atp6 sequences. Journal of Applied Phycology 26: 491–504.
- Mathieson AC, Dawes CJ, Green LA, Traggis H (2016) Distribution and ecology of Colpomenia peregrina (Phaeophyceae) within the Northwest Atlantic. Rhodora 118: 276– 305, https://doi.org/10.3119/15-24
- Mineur F, Davies AJ, Maggs CA, Verlaque M, Johnson MP (2010). Fronts, jumps and secondary introductions suggested as different invasion patterns in marine species, with an increase in spread rates over time. Proceedings of the Royal Society B 277: 2693–2701.
- Printz H (1952). On some rare or recently immigrated marine algae on the Norwegian coast. Nytt Magasin for Botanikk 1: 135-151.
- Vandermeulen, Herbert. (2008). GROWTH OF COLPOMENIA PEREGRINA (PHAEOPHYCEAE) IN CULTURE: EFFECTS OF SALINITY, TEMPERATURE AND DAYLENGTH1. Journal of Phycology. 22. 138 - 144. 10.1111/j.1529-8817.1986.tb04156.x.
Sitering
Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Phaeophyceae: Vurdering av østerstyv Colpomenia peregrina for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/51
