1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Beroe ovata

Vurdering av Beroe ovata Eschscholtz, 1829

Kammaneter

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Beroe ovata er en ribbemanet (phylum Ctenophora) som har sin naturlige utbredelse i tempererte-subtropiske estuarier langs østkysten av Nord- og Søramerika. Arten lever hele livet i de frie, marine vannmassene (holoplanktonisk). B. ovata er hermafroditt (tvekjønnet) med kort generasjonstid. Arten kan også tåle lange perioder med matmangel, da de tærer på sin egen kropp og krymper i størrelse. B. ovata lever utelukkende av andre ribbemaneter for eksempel og spiller en viktig økologisk rolle i å kontrollere populasjoner til andre ribbemaneter. På slutten av 90-tallet ble B. ovata introdusert til Svartehavet som førte til en reduksjon av den invasive M. leidyi, og en delvis gjennoppretting av balansen i økosystemet.

B. ovata er meget tilpasningsdyktig, og overlever ved temperaturer mellom 0-32 C, og tåler lav saltholdighet helt ned til 2 ppu. Disse egenskapene gjør at B. ovata har evne til å overleve lange transporter i ballastvann, og raskt kolonisere nye områder.

Utbredelse i Norge

B. ovata er ikke observert i Norge

Spredningsmåter

B. ovata har sannsynligvis spredt seg med ballastvann fra sitt opprinnelsessted til Europa.  Etter at nye retningslinjer for tømming av ballastvann trådte i kraft er denne spredningsveien sannsynligvis redusert.  Arten kan introduseres til Norge med havstrømmer fra Kattegat der arten er etablert.

B. ovata er planktonisk og videre spredning skjer med havstrømmer. Arten kan også spres mellom norske havner med ballastvann.

Invasjonspotensial

B. ovata er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale, med usikkerhet mot moderat. Dette skyldes en estimert høy forventet levetid i Norge, og det må forventes at arten vil forbli i området etter etablering. Arten har samme miljøpreferanser som sitt byttedyr Mnemiopsis leidyi (Amerikansk lobemanet), men det er noe usikkerhet rundt artens ekspansjonshastighet. Arten er observert i nærliggende havområder ved Danmark og Sverige (Shiganova m.fl. 2014) og det er stor sannsynlighet for at arten transporteres til Norge med havstrømmer. Imidlertid er forekomst av ribbemaneter i norske havområder dårlig kartlagt og B. ovata kan lett forveksles med stedegne arter av Beroe.

Økologisk effekt

Det er ingen kjent negativ økologisk effekt av B. ovata. Arten er predator på andre ribbemaneter og kan påvirke stedegne ribbemaneter negativt ved predasjon og konkurranse, men dette er ikke godt dokumentert. B. ovata kan ha en positv økologisk effekt ved å kontrollere populasjoner av den fremmede arten Mnemiopsis leidyi.

Konklusjon

B. ovata er vurdert til kategorien potensiellt høy risiko (PH) med usikkerhet mot lav (LO). Invasjonspotensialet er vurdert til stort, og det er ingen kjente økologiske effekter av arten. Vurderingen er forbundet med usikkerhet, når det gjelder invasjonspotensial.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 185 m/år.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:fjord Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:epipelagiale kystvannmasser Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:epipelagiale havvannmasser Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.

  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 Nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    fjord nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    epipelagiale kystvannmasser nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    epipelagiale havvannmasser nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    fjord nei svak begrenset konkurranse om mat
    • annet
    epipelagiale kystvannmasser nei svak begrenset konkurranse om mat
    • annet
    epipelagiale havvannmasser nei svak begrenset konkurranse om mat
    • annet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): fjord
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): epipelagiale kystvannmasser
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): epipelagiale havvannmasser
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): fjord
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): epipelagiale kystvannmasser
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): epipelagiale havvannmasser
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    B. ovata livnærer seg utelukkende av andre ribbemaneter. B. ovata har et stort fødeinntak, og evne til å kontrollere populasjonen til sine byttedyr. Arten regens som en viktig predator på den fremmede arten Mnemiopsis leidyi, men kan også predatere stedegne arter som f.eks Bolinopsis infundibulum og Pleurobrachia pileus. B. ovata kan konkurrere med stedegne maneter (Beroe cucumis) om den samme føden.

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    fjord fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    epipelagiale kystvannmasser fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    epipelagiale havvannmasser fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Dersom B. ovata introduseres til Norge, forventes den å etablere seg i samme naturtyper som sitt byttedyr, Mnmeiopsis leidyi

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er varmekjær og vil dra fordel av høyere temperaturer som følge av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:28 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:4 Forekomstareal etter 10 år:40 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Dersom B. ovata etablerer seg i Norge forventes den å følge samme utbredelse som sitt byttedyr, Mnemiopsis leidyi.Dagens temperatur langs norskekysten ligger innenfor artens toleransenivå. Ved 2 graders temperaturøkning på 50 år (CMIP5 modeller, scenario RVP8.5) vil artens evne til reproduksjon og overlevelse øke nord for Trøndelag.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:fjord kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:epipelagiale kystvannmasser kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:epipelagiale havvannmasser kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Arten er ikke observert i Norge

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet sørlig

Vestlig del av Atlanterhavet, fra USA-Argentina

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Svartehavet
  • Middelhavet
  • Stillehavet nordlig
  • Nordishavet
  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet sørlig
  • Det kaspiske hav

Introdusert til Svartehavet i 1997Middelhavet, første funn 2004Beroe ovata ble for første gang observert i Danske havområder (Store Belt) i 2011

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,5.

Referanser

  • Mattias L Johansson, Tamara A Shiganova, Halldis Ringvold, Alexandra N Stupnikova, Daniel D Heath, Hugh J MacIsaac, Molecular Insights Into the Ctenophore Genus Beroe in Europe: New Species, Spreading Invaders, Journal of Heredity, Volume 109, Issue 5, July 2018, Pages 520–529, https://doi.org/10.1093/jhered/esy026
  • Shiganova, T. A., Riisgård, H. U., Ghabooli, S., Tendal, O. S., (2014). First report on Beroe ovata in an unusual mixture of ctenophores in the Great Belt (Denmark). Aquatic Invasions 9(1), 111-116.

Sitering

Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Ctenophora: Vurdering av Beroe ovata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5099

Logobilde for artssiden