Vurdering av Cronius ruber (Lamarck, 1818)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Cronius ruber også kalt rød svømmekrabbe eller også Blackpoint sculling crab på engelsk er en relativ stor krabbart som tilhører gruppen svømmekrabber. Den kan bli 7-8 cm ryggskjoldbredde. Den hører naturlig hjemme i Stillehavet, fra Baja California til Peru (inkludert blant annet Galapagos) og langs den vestlige atlanterhavskysten fra Delaware USA til Brazil og østsiden av Atlanteren fra Angola til Senegal (Gonzalez mfl. 2017). De finnes i disse områdene i tidevannsonen i områder med steinur, sand og ålegress ned til 10-15 m dyp. Kan også finnes på dypere vann. Det er skrevet lite om krabbens i dens naturlige område, men den ser ut å være alteter og spiser et stort utvalg av arter som børstemark, skjell, krepsdyr, kråkeboller og fisk.
Utbredelse i Norge
Cronius ruber ble funnet i moonpoolen til et skip som lå til havn på Karmøy, oktober 2016. Båten hadde lagt i Mexicogulfen i 7 år før den kom til Norge. Det ble gjort undersøkelser i nærområdet april 2017, men uten positive funn.
Cronius ruber er som enkelt individer i moonpoolen til et skip som lå til havn på Karmøy, oktober 2016. Båten hadde lagt i Mexicogulfen i 7 år før den kom til Norge. Det ble gjort undersøkelser i nærområdet april 2017, men uten positive funn.
Spredningsmåter
Det ble gjort funn av denne krabben på Gran Kanaria i 2016, på sørpissen av øyen (Gonzales mfl. 2017). I 2018-2020 ble det gjort ytterligere funn, inkludert også spredning til nordsiden dvs en forflytning eller vandring på ca. 56 km på 2-4 år (Triay-Portella mfl. 2022. Krabben ble betraktet å være etablert på dette tidspunktet. Krabben har videre blitt funnet på Madeira i 2018, dvs en forflytning på omtrent 525 km på 2 år (Schäfer mfl. 2019). Observasjoner på Madeira er av enkelt individer. Det er noe usikker hvordan krabben har etablert seg på Gran Kanaria og så videre til Madeira. Det er indikert at den kan ha hatt en naturlig forflytning på grunn av klima. Den foretrekker temperaturer over 20°C. Det er også sannsynliggjort at den kan ha kommet nord forbi en slags miljøbarriere ved hjelp av transport av båter/oljeinstallasjoner mellom vest Afrika og Kanariøyene, som sammenfaller med introduksjoner av flere arter til Kanariøyene.
Arten har mulighet til å spre seg videre fra etableringsstedet, men kun ved gode temperaturforhold som gir god larveoverlevelse dvs. > 20°C.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et begrenset invasjonsspotensiale med usikkerhet opp og ned, på grunn av artens moderate median levetid og estimert lav ekspansjonshastighet. Fremtidig utbredelse er relatert til klimaendringer og at temperaturene øker langs kysten av Norge.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til liten da Cronius ruber betraktes som noe aggressiv og vil kunne påvirke naturlige arter gjennom for eksempel predasjon.
Konklusjon
Cronius ruber er vurdert til lav risiko LO. Arten har begrenset invasjonspotensiale, med usikkerhet opp og ned, og med potensielt liten økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlaghummer
Homarus gammarus (Linnaeus, 1758)VU - Sårbar nei svak begrenset predasjon - annet
Stedegen art: hummer Homarus gammarus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - annet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det er en tropisk art
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Aust-Agder, Vest-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Det er en tropisk art.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk marin sedimentbunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet: | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er dokumentert fra norsk natur.
Cronius ruber er som enkelt individer i moonpoolen til et skip som lå til havn på Karmøy, oktober 2016. Båten hadde lagt i Mexicogulfen i 7 år før den kom til Norge. Det ble gjort undersøkelser i nærområdet april 2017, men uten positive funn.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet tropisk
Finnes i grunne farvann, i områder med steinur, sand og ålegress ned til 10-15 m dyp. Kan også finnes på dypere vann.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet tropisk
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1,5.
Referanser
- González, José A., et al. "Northernmost record of the pantropical portunid crab Cronius ruber in the eastern Atlantic (Canary Islands): natural range extension or human-mediated introduction?." Scientia Marina (2017).
- Raül Triay-Portella, José A. Martín, Lucía Luque, José G. Pajuelo, Relevance of feeding ecology in the management of invasive species: Prey variability in a novel invasive crab, Estuarine, Coastal and Shelf Science, Volume 274, 2022, 107949, ISSN 0272-7714, https://doi.org/10.1016/j.ecss.2022.107949. (https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0272771422002074)
- Schäfer, S., Monteiro, J., Castro, N. et al. Cronius ruber (Lamarck, 1818) arrives to Madeira Island: a new indication of the ongoing tropicalization of the northeastern Atlantic. Mar. Biodivers. 49, 2699–2707 (2019). https://doi.org/10.1007/s12526-019-00999-z
Sitering
Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Malacostraca: Vurdering av Cronius ruber for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5092. Nedlastet 26.11.2024
