Vurdering av rødlaks Oncorhynchus nerka (Walbaum, 1792)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og marint
Rødlaks forekommer finnes både som som anadrom form og som stasjonær i ferskvann. Den er naturlig forekommende i nordvestlige deler av stillehavet og tilhørende ferskvannssystemer. På Engelsk skilles det språklig mellom bestander som er stasjonære i ferskvann og den anadrome formen som vandrer mellom ferskvann og hav. Den stasjonære kalles ofte “Kokanee” og er av og til betegnet som en underart, men denne statusen er omdiskutert. Rødlaks er en stillehavslaks og beslektet med blant annet pukkellaks. Den har også en lignende livssyklus som pukkelaks hvor alle individer dør etter gyting. I motsetning til pukkellaks er ungfisk av arten ofte flere år i ferskvann før de vandrer ut i havet. Ungfisk er også som regel knyttet til innsjøer.
Utbredelse i Norge
Arten er ikke påvist i Norge
Spredningsmåter
Arten er introdusert utenfor naturlig utbredelsesområde både i og utenfor Nord-Amerika. Dette er stort sett historiske utsettinger som har som formål og etablere arten som fiske ressurs for sportsfiske. Noen av disse introduksjonene har imidlertid resultert i etablering av selvreproduserende bestander. Eksempler på dette finnes blant annet i Jamtland, Sverige, hvor arten finnes som stasjonær ferskvannsform.
Arten er ikke påvist i Norge. Naturlig reproduserende bestander utenfor naturlig utbredelsesområde har hittil vist liten grad av egenspredning. Dette har imidlertid også i mange tiår vært tilfelle med pukkelaksen (Sandlund m.fl. 2019), og det er derfor ikke usansynlig at dette også kan skje med nært beslektede arter som rødlaks.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet vurderes på kort sikt som lavt i den forstand at sannsynligheten for naturlig innvandring er liten. Det er imidlertid teknisk mulighet for uønsket menneskelig spredning fra nærliggende bestander i Jemtland. Sannsynlighet for dette er vanskelig å estimere nærmere.
Økologisk effekt
Det er foreligger ikke dokumentasjon på negative effekter på Norsk natur og arter. Ekstrapolert fra kunnskap om interaksjoner mellom rødlaks og andre laksefisk virker det sannsynlig med en konkurranseeffekt både rundt næringsresurser, spesielt dyreplankton i innjsøer, og gyteplasser. Eventuelle økologiske konsekvenser vil imidlertid være avhengig av hvor og hvilke bestander som etableres. Etablering av begrensede ferskvannsresidente bestander vil sansynligvis ha mindre økologisk effekt, mens etablering av anadrome bestander har et mye større potensiale for negative effekter.
Konklusjon
Invasjonspotensialet vurderes som begrenset på kort sikt gitt dagens situasjon. En økologisk konsekvens av innvasjon er vanskelig å kvantifisere nærmere og kan være alt fra begrenset til høy avhengig av hvilken økotype av arten som etableres. Basert på ekstrapolering fra nærstående arter som pukkellaks vurderes risiko som høy (SE).
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 505 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlaglaks
Salmo salar Linnaeus, 1758NT - Nær truet ja moderat begrenset konkurranse om plass - annet
Stedegen art: laks Salmo salar Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Sannsynlig med negativ effekt på andre laksefisk gjennom konkuranse om næringsresurser og gyteplasser i ferskvann. Det eksisterer imidlertid ingen kjente studier av dette fra Norsk natur og antatt effekt er ekstrapolert fra kunnskap om interaksjoner mellom nært beslektede arter (f.eks. Quinn 2005).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:8 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:5 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:10 | Forekomstareal etter 10 år:120 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:50 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:12 | Forekomstareal etter 10 år:956000 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.
Svært usikre anslag og vanskelig kvantifiserbart. Basert på erfaringer fra den nært beslekta pukkelaksen har androme laksefisker et stort potensiale for spredning. Rødlaks har imidlertid en livshistorie som innbefatter nærmest obligatorisk bruk av innsjøer som oppvekstmedium for juvenile. Dette kan potensielt begrense antall områder arten kan etableres.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Forekommer finnes både som anadrom form og som stasjonær form i ferskvann. Rødlaks er naturlig utbredt i Nordvestre del av stillehavet og tilhørende ferskvannssystemer.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Polart: Asia og Europa
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet sørlig
- Stillehavet nordlig
Er utsatt en rekke steder på flere kontinenter både i og utenfor Nord-Amerika (f.eks. Japan, Nord-Europa, Australia, New-Zealand) og danner naturlig reproduserende bestander utenfor naturlig utbredelsesområde.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Referanser
- Crawford, S.S. & Muir, A.M. (2008). Global introductions of salmon and trout in the genus Oncorhynchus: 1870–2007. Reviews in Fish Biology and Fisheries 18(3): 313-344.
- Quinn, T. 2005. The Bahavior and Ecology of Pacific Salmon and Trout. Canada: University of Washington Press.
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av rødlaks Oncorhynchus nerka for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5079. Nedlastet 22.11.2024
