Vurdering av Proterorhinus marmoratus Pallas, 1814
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Proterorhinus marmoratus (tubenose goby) er en kutling fra Svartehavet og Middelhavets østre del. Den er en potensiell dørstokkart for Norge, men det er nok ikke veldig sannsynlig at den etablerer seg her innen 50 år. P. marmoratus er en bunnfisk som lever i marin- og brakkvannsmiljø. Tidligere trodde man at denne arten og P. semilunaris var samme art, men genetiske undersøkelser har vist at de er to forskjellige arter, hvor P. marmoratus er marin og P. semilunaris lever i ferskvann (Stepien & Tumeo 2006, Neilson & Stepien 2009). Det er veldig lite kunnskap om biologien til P. marmoratus og arten virker ikke å være spredt som fremmed.
Utbredelse i Norge
Det er høyst usikkert om og hvor P. marmoratus vil ha utbredelse i Norge om 50 år. Oslofjorden kan være et mulig område fordi det fins flere store havner her og fordi det er sør i landet (varmere vann).
Spredningsmåter
Selv om P. marmoratus ikke virker å ha blitt spredt som fremmed per idag, så kan man ikke utelukke at det fins mulighet for det i fremtiden. Flere Ponto-Kaspiske kutlinger har blitt spredd med ballastvann, og dette er nok den mest sannsynlige spredningsveien. Risioken for dette synes likevel å være liten.
Hvis P. marmoratus blir introdusert til Norge er det sjanse for at den kan spre seg videre med egenspredning i kystsonen og brakkvannsområder.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er vurdert til moderat, men med stor usikkerhet. Arten er livskraftig i sitt naturlige leveområde (Herler et al. 2014) og hvis P. marmoratus blir introdusert til Norge så vil den nok kunne etablere seg og spre seg videre i kystsonen, ihvertfall i sørlige deler av landet. Levetid er derfor vurdert til over 60 år og ekspansjonshastighet til 50-160 m/år.
Økologisk effekt
Det er mangelfull kunnskap om hvordan P. marmoratus påvirker andre arter så den økologiske effekten er vurdert til 'ingen kjent'. Man kan anta at den har noe effekt på andre fisker ved konkurranse samt påvirker byttedyr ved predasjon. Det er også mulig at den sprer parasitter til stedegne arter. En studie fra Svartehavet fant 11 arter parasitter, hvorav f.eks. den fremmede Gyrodactylus protherorini, som er spesialisert på kutlinger (Kvack & Oguz 2009).
Konklusjon
P. marmoratus er vurdert til lav risiko LO. Det er stor usikkerhet knyttet til vurderingen fordi det er lite kunnskap om arten. Risikoen kan derfor også være potensielt høy. Invasjonspotensialet er vurdert til moderat og den økologiske effekten er ikke kjent. Det er ikke særlig sannsynlig at denne potensielle dørstokkarten vil etablere seg i Norge innen 50 år.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten vil nok kunne påvirke stedegne arter ved predasjon og konkurranse, men det er mangelfull kunnskap om hvordan P. marmoratus påvirker andre arter. Det er også litt uklart hvilken type habitat arten forekommer i annet enn at den er bunnlevende i marin- og brakkvannsmiljø.
-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag svartkutling
Gobius niger Linnaeus, 1758Livskraftig LC nei Gyrodactylus proterorhini kjent for verten og fremmed 1 begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det er vanskelig å vurdere effekten av klimaendringer fordi det er så mangelfull kunnskap om P. marmoratus. Men, siden arten kommer fra mer sørlige områder kan man anta at invasjonspotensialet hadde vært lavere uten klimaendringer. Økologiske effekter er trolig lave (ikke kjent).
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:6 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:24 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Det er høyst usikkert om og hvor P. marmoratus kan ha utbredelse i Norge om 50 år. Oslofjorden kan være et mulig område dels fordi det fins flere store havner her og fordi det er sør i landet (varmere vann).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:eufotisk marin sedimentbunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Per idag virker ikke P. marmoratus å være spredt som fremmed noe sted.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Svartehavet
- Middelhavet
Arten har naturlig utbredelse i Svartehavet, Azovhavet, Marmarasjøren og Egeerhavet (Neilson & Stepien 2009, Herler et al. 2014).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Svartehavet
- Middelhavet
Genetisk arbeid har vist at Proterorhinus-arter fra det Ponto-kaspiske området skal deles opp i minst to arter: P. marmoratus (marin, brakkvann) og P. semilunaris (ferskvann) (Stepien & Tumeo 2006, Neilson & Stepien 2009). Dette betyr at flere artikler og kart over utbredelse (f.eks. gbif.org) er feilaktige. Det er ikke P. marmoratus som er spredt som fremmed i ferskvann flere steder i Europa og Nord-Amerika, men P. semilunaris.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Referanser
- Herler J, Williams JT og Kovacic M (2014) Proterorhinus marmoratus. The IUCN Red List of Threatened Species 2014: e.T18376A49091868 https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2014-3.RLTS.T18376A49091868.en. Accessed on 13 October 2022
- Kvach Y og Oguz MC (2009). Communities of metazoan parasites of two fishes of the Proterorhinus genus (Actinopterygii: Gobiidae). Helminthologia 46: 168-176. DOI 10.2478/s11687-009-0032-9
- Mierzejewska K, Martyniak A, Kakareko T, Dzika E, Stanczak K og Hliwa P (2011). Gyrodactylus proterorhini Ergens, 1967 (Monogenoidea, Gyrodactylidae) in gobiids from the Vistula River—the first record of the parasite in Poland. Parasitology Research 108: 1147–1151. DOI 10.1007/s00436-010-2175-5
- Neilson ME og Stepien CA (2009). Evolution and phylogeography of the tubenose goby genus Proterorhinus (Gobiidae: Teleostei): evidence for new cryptic species. Biological Journal of the Linnean Society 96: 664-684.
- Stepien CA og Tumeo MA (2006). Invasion genetics of Ponto-Caspian gobies in the Great Lakes: a ‘cryptic’ species, absence of founder effects, and comparative risk analysis. Biologial Invasions 8: 61-78. DOI 10.1007s/10530-005-0237-x
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av Proterorhinus marmoratus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5066. Nedlastet 05.01.2025
