1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Oncorhynchus kisutch

Vurdering av Oncorhynchus kisutch (Walbaum, 1792)

Fisker

Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og marint

Sølvlaks (ofte kalt Coho både på norsk og engelsk), er en anadrom laksefisk tilhørende stillehavslaksene (Oncorhynchus) og nært beslektet med blant annet pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha). Naturlige utbredelsesområde er nordlige deler av Stillhavet og tilhørende ferskvannssystemer. Dette innbefatter ferskvannssystemer fra Alaska til California i Nord-Amerika og i Asia fra Anadyr Russland til Hokkaido i Japan. Sølvlaks er utsatt og etablerer reproduserende bestander utenfor naturlig utbredelsesområde. Dette gjelder spesielt i vestlige deler Nord-Amerika men også i Europa. Den har også vært utbredt i fiskeoppdrett i Europa (Kottelat og Freyhof 2007) og rømminger har sannsynligvis forekommet regelmessig. I likhet med for eksempel pukkellaks har det ofte vært en lengre tid med "mislykkede" utsetninger før arten har vært i stand til å etablere selvreproduserende bestander. Arten har sporadisk vært påvist i Europeiske farvann og i 2017 ble det fanget et betydelig antall sølvlaks i Danmark (Carl m.fl. 2019) som sannsynligvis stammer fra rømming fra forsøksoppdrett. Carl m.fl. (2019) mener likevel det har vært en sterk underrapportering av fangster av sølvlaks i danske farvann. En av årsakene kan være at arten kan forveksles med atlantisk laks. Arten er foreløpig ikke offisielt registrert i Norge.

Utbredelse i Norge

Arten er offisielt ikke registrert i Norge

Spredningsmåter

Marin art med stor vandringskapasitet. Derfor sannsynlig med naturlig spredning til Norge fra omliggende havområder. 



Vandring i sjø. Spredning i ferskvann mulig, men begrenset av vandringshindre.

Invasjonspotensial

Antatt framtidig utbredelse er ikke mulig å angi med noen grad av sikkerhet. Basert på erfaringer fra pukkellaks ser det ut til at det er tilfeldige hendelser som avgjør om arten etablerers seg. Først ved at arten klarer å etablere selvstendig reproduserende bestander i noen av våre naboland, og så etablerer gytebestander i norske vassdrag. Sannsynligheten for etablering er sannsynligvis liten, men, dersom arten skulle etablere seg i Norge eller naboland viser erfaringer fra pukkellaks at innovasjonspotensialet kan være svært stort.

Økologisk effekt

Dersom arten etablerer seg i norske vassdrag virker det sannsynlig at den vil ha negative effekter på stedegen laksefisk, spesielt atlantisk laks (Salmo salar). Sølvlaks har relativt lik livssyklus relativt like habitatkrav på ungfiskstadiet som atlantisk laks. Det er vist negative konkurranseeffekter på på atlantisk laks fra sølvlaks på ungfiskstadiet i eksperimentelle studier fra Nord-Amerika (se f.eks. Beall m.fl. 1989, Houde m.fl. 2015).

Konklusjon

Foreløpig vurderes sannsynligheten for spredning til Norge med påfølgende etablering å være lav. Det er stor usikkerhet forbundet med denne vurderingen. Dersom arten etablerer seg i Norge eller i nærliggende områder er innovasjonspotensialet sannsynligvis svært stort. Det forventes da også negative effekter på stedegen fisk, spesielt atlantisk laks (Salmo salar). Baset på dette vurderes arten til å ha Svært høy risiko (SE).

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 309 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    laks
    Salmo salar Linnaeus, 1758    		 NT - Nær truet ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: laks Salmo salar Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Dersom arten etablerer seg i norske vassdrag virker det sannsynlig at den vil ha negative effekter på stedegen laksefisk, blant annet atlantisk laks. Konkurranseeffekter på på Atlantisk laks fra sølvlaks på ungfiskstadiet er vist i eksperimentelle studier (se f.eks. Beall m.fl. 1989, Houde m.fl. 2015).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:elvevannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:havvannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fast elvebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:56 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:40 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:1032 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Nordland, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Arten er ikke påvist i Norge. Forekomst om 50 år er ikke mulig og anslå med sikkerhet og derfor kun markert av tekniske årsaker.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:elvevannmasser kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:havvannmasser kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fast elvebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Frie vannmasser i marine systemer fremtidig
Hardbunn i ferskvann fremtidig

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia og Nord- og Mellom-Amerika

Utbredt i nordre del av Stillehavet og omliggende ferskvannssystemer (anadrom fisk). Fra Hokkaido, Japan og østre del av Russland forbi Beringstredet til Alaska og videre sør til California.

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Artens naturlige utbredelsesområde er nordlige deler av Stillhavet og tilhørende ferskvannssystemer. I ferskvann er dette fra Alaska til California i Nord-Amerika og i Asia fra Anadyr Russland til Hokkaido i Japan. Arten er anadrom, men kan også fullføre livssyklus kun i ferskvann.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Østersjøen
  • Stillehavet sørlig

Sølvlaks er utsatt og etablerer reproduserende bestander utenfor naturlig utbredelsesområde. Dette gjelder spesielt i vestlige deler av Nord-Amerika men også i Europa. Den har også vært utbredt i fiskeoppdrett, også i Europa (Kottelat og Freyhof 2007) og rømminger har sannsynligvis forekommet regelmessig. I likhet med for eksempel pukkellaks har det ofte vært en lengre tid med "mislykkede" utsetninger før arten har vært i stand til å etablere selvreproduserende bestander. Arten har sporadisk vært påvist i Europeiske farvann og i 2017 ble det fanget et betydelig antall sølvlaks i Danmark (Carl m.fl. 2019) som sannsynligvis stammer fra rømming fra forsøksoppdrett. Carl m.fl. (2019) mener likevel det har vært en sterk underraporttering av fangster av sølvlaks i Danske farvann. En av årsakene kan være at arten kan forveksles med atlantisk laks. Arten er foreløpig ikke offisielt registrert i Norge.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 5.

Referanser

  • Beall, E., Heland, M. and Marty, C. (1989), Interspecific relationships between emerging Atlantic salmon, Salmo salar, and coho salmon, Oncorhynchus kisutch, juveniles. Journal of Fish Biology, 35: 285-293. https://doi.org/10.1111/j.1095-8649.1989.tb03072.x
  • Carl, H., Engelbrecht, N. & Møller, P.R. 2019. Sølvlaks. I: Carl, H. & Møller, P.R. (red.). Atlas over danske saltvandsfisk. Statens Naturhistoriske Museum. Online-udgivelse, december 2019 https://fiskeatlas.ku.dk/artstekster/S_lvlaks_Fiskeatlas.pdf
  • Houde AL, Wilson CC, Neff BD. Predictability of multispecies competitive interactions in three populations of Atlantic salmon Salmo salar. J Fish Biol. 2015 Apr;86(4):1438-43. doi: 10.1111/jfb.12644. Epub 2015 Mar 5. PMID: 25753912.

Sitering

Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av Oncorhynchus kisutch for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5055. Nedlastet 01.11.2024

Logobilde for artssiden