- Fremmedartslista 2023 >
- Oncorhynchus clarkii
Vurdering av Oncorhynchus clarkii (Richardson, 1836)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Rødstrupeørret (Oncorhynchus clarkii) er en laksefisk i slekta stillhahvslaks (Oncorhynchus). Den er naturlig utbredt i vestre del av Nord-Amerika fra Alaska i nord til New Mexico i sør. Leveområde er innsjøer og elver, men fisk fra bestander langs kysten kan også oppholde seg i saltvann i perioder. Arten har blitt spredt ved bevisst utsetting med formål å etablere bestander til sportsfiskeformål både til østre del av Nord-Amerika og til Europa. Det er i dag observasjoner av arten Sverige, Italia, India, Japan (GBIF.org, 11 July 2022). Arten ble introdusert ii Rävanästjärn og Stora Åtjärn Jamtaland i 1966-68 og har etablert seg også i nærliggende vann og vassdrag (Arstsfakta.se, 11 Juli 2022).
Utbredelse i Norge
Arten er ikke etablert i Norge (Dørstokkart).
Spredningsmåter
Etablerte bestander i Jämtland, Sverige, ligger geografisk ikke langt fra norskegrensen, men på grunn av topografisk hindringer (vassdrag drenerer østover) vil ikke individer fra disse bestandene kunne spre seg naturlig til Norge. Det framstår imidlertid som sannsynlig at arten kan bli forsøkt introdusert i Norge i nær framtid. Dette begrunnes både geografisk nærhet av etablerte bestander som gjør flytting av fisk enkelt, samt en økende interesse for arten i sportsfiskemiljøer (SportFiskarna 2021).
Etter en eventuell etablering vil arten kunne spre seg nedstrøms i nedbørsfelt gitt at egnet habitat er tilgjengelig. Oppstrøms spredning avhenger av topografi (vandringshinder) og tilgjengelig habitat.
Invasjonspotensial
Egenspredning vil være begrenset av nedstrøms habitattilgjengelighet og oppstrøms av topografi. Utbredelse i Jemtland framstår som begrenset i dag til tross for at arten har vært etablert med selvreproduserende bestander i mer en 50 år. Invasjonspotensiale ved egenspredning er derfor sannsynligvis begrenset. Det er imidlertid krevende og ekstrapolere motivasjon bak illegal menneskelig introduksjoner fram i tid da interesse for enkeltarter varierer mye over tid. Effekt på øvrige arter vurderes moderat dersom introduksjon skjer i lokaliteter med etablert fiskesamfunn. Dette virker også mest sannsynlig da lokaliteter uten fiskesamfunn som tilfredsstiller rødstrupeørretens miljøkrav (godt oksygenert vann som ikke bunnfryser om vinteren) sannsynligvis er sjelden forekommende.
Økologisk effekt
Informasjon om effekter av introduksjon av rødstrupeørret på stedegne Norske arter er mangelfull. Informasjon ekstrapoleres derfor fra studier fra utlandet. Det finnes studie av konkurranseforhold mellom rødstrupeørret og ørret (Salmo trutta) i områder hvor ørret er introdusert. Her virker rødstrupeørret og være konkurransesvak og bli fortrengt av ørret uavhengig av temperatur (Mcugh m.fl. 2005). Rødstrupeørret virker imidlertid og ha en negativ effekt på bestander av Dolly varden røye (Salvelinus malma) gjennom konkurranse om føde (Joyce 1992). Dolly varden røya er nært beslektet med, og har en lignende økologisk nisje, som Røye (Salvelinus alpinus) og informasjon kan derfor sannsynligvis ekstrapoleres.
Konklusjon
Dørstokkart med sannsynlighet for etablering i Norge i nær framtid. Negative økologiske effekter gjennom konkurranse / interaksjoner med stedegne arter sannsynligvis variabel og avhengig av artssammensetning i aktuelle lokaliteter. Dette er ikke umiddelbart ekstrapolerbart fra kunnskap om Svenske bestander da fiskesamfunn der er mer artsrike. Det er også knyttet usikkerhet til artens spredningspotensiale, da spredning i første rekke antas å skje ved menneskelig påvirkning. Arten er en mulig vektor for spredning av Gyrodactylus salaris og vurderes derfor til å ha svært høy risiko.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 163 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag laks
Salmo salar Linnaeus, 1758Nær truet NT nei Gyrodactylus salaris kjent for verten og fremmed 4 begrenset - ikke valgt
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagrøye
Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om mat - annet
Stedegen art: røye Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Informasjon om effekter av introduksjon av rødstrupeørret på stedegne Norske arter er mangelfull. Informasjon ekstrapoleres derfor fra studier fra utlandet. Det finnes studie av konkurranseforhold mellom rødstrupeørret og ørret (Salmo trutta) i områder hvor ørret er introdusert. Her virker rødstrupeørret og være konkurransesvak og bli fortrengt av ørret uavhengig av temperatur (Mcugh m.fl. 2005). Rødstrupeørret virker imidlertid og ha en negativ konkuranseeffekt på bestander av Dolly varden røye (Salvelinus malma) (Joyce 1992). Dolly varden røya er nært beslektet med, og har en lignende økologisk nisje, som Røye (Salvelinus alpinus) og informasjon kan derfor sannsynligvis ekstrapoleres.
-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
---|---|---|---|
Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:5 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:24 km2 |
Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:56 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Framtidig utbredelse baserer seg på vurdering og legger til grunn en forutsetning om videre spredning ved menneskelig forflytning av arten fra etablerte bestander i Jemtland.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Sannsynlig spredningsvei til Norge vil være fra bestander etablert i Sverige
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Referanser
- Andrew, Joyce H., Nina Jonsson, Bror Jonsson, Kjetil Hindar, and Thomas G. Northcote. “Changes in Use of Lake Habitat by Experimentally Segregated Populations of Cutthroat Trout and Dolly Varden Char.” Ecography 15, no. 2 (1992): 245–52. http://www.jstor.org/stable/3683197.
- Arstsfakta.se (11 Juli 2022) Strupsnittsöring Oncorhynchus clarkii https://artfakta.se/artbestamning/taxon/oncorhynchus-clarkii-206224
- Fuller, P., 2022, Oncorhynchus clarkii × mykiss: U.S. Geological Survey, Nonindigenous Aquatic Species Database, Gainesville, FL, https://nas.er.usgs.gov/queries/FactSheet.aspx?speciesID=904, Revision Date: 5/20/2013, Peer Review Date: 5/20/2013, Access Date: 7/11/2022
- GBIF.org (11 Juli 2022) GBIF Occurrence Download https://doi.org/10.15468/dl.hgpkhy
- Hesthagen, T. and Sandlund, O.T. (2007), Non-native freshwater fishes in Norway: history, consequences and perspectives. Journal of Fish Biology, 71: 173-183. https://doi.org/10.1111/j.1095-8649.2007.01676.x
- Mchugh, Peter & Budy, Phaedra. (2005). An experimental evaluation of competitive and thermal effects on brown trout ( Salmo trutta ) and Bonneville cutthroat trout ( Oncorhynchus clarkii utah ) performance along an altitudinal gradient. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences - CAN J FISHERIES AQUAT SCI. 62. 2784-2795. 10.1139/f05-184
- SportFiskarna (2021) Nytt sportfiskerekord på strupsnittsöring för tredje gången 2021 (besøkt 11 juli 2022) https://www.sportfiskarna.se/Om-oss/Aktuellt/ArticleID/12389/Nytt-sportfiskerekord-p%C3%A5-strupsnitts%C3%B6ring-f%C3%B6r-tredje-g%C3%A5ngen-2021
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av Oncorhynchus clarkii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5054. Nedlastet 02.02.2025