Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Rødstrupeørret (Oncorhynchus clarkii) er en laksefisk i slekta stillhahvslaks (Oncorhynchus). Den er naturlig utbredt i vestre del av Nord-Amerika fra Alaska i nord til New Mexico i sør. Leveområde er innsjøer og elver, men fisk fra bestander langs kysten kan også oppholde seg i saltvann i perioder. Arten har blitt spredt ved bevisst utsetting med formål å etablere bestander til sportsfiskeformål både til østre del av Nord-Amerika og til Europa. Det er i dag observasjoner av arten Sverige, Italia, India, Japan (GBIF.org, 11 July 2022). Arten ble introdusert ii Rävanästjärn og Stora Åtjärn Jamtaland i 1966-68 og har etablert seg også i nærliggende vann og vassdrag (Arstsfakta.se, 11 Juli 2022).

Utbredelse i Norge

Arten er ikke etablert i Norge (Dørstokkart).

Spredningsmåter

Etablerte bestander i Jämtland, Sverige, ligger geografisk ikke langt fra norskegrensen, men på grunn av topografisk hindringer (vassdrag drenerer østover) vil ikke individer fra disse bestandene kunne spre seg naturlig til Norge. Det framstår imidlertid som sannsynlig at arten kan bli forsøkt introdusert i Norge i nær framtid. Dette begrunnes både geografisk nærhet av etablerte bestander som gjør flytting av fisk enkelt, samt en økende interesse for arten i sportsfiskemiljøer (SportFiskarna 2021). 

Etter en eventuell etablering vil arten kunne spre seg nedstrøms i nedbørsfelt gitt at egnet habitat er tilgjengelig. Oppstrøms spredning avhenger av topografi (vandringshinder) og tilgjengelig habitat.

Invasjonspotensial

Egenspredning vil være begrenset av nedstrøms habitattilgjengelighet og oppstrøms av topografi. Utbredelse i Jemtland framstår som begrenset i dag til tross for at arten har vært etablert med selvreproduserende bestander i mer en 50 år. Invasjonspotensiale ved egenspredning er derfor sannsynligvis begrenset. Det er imidlertid krevende og ekstrapolere motivasjon bak illegal menneskelig introduksjoner fram i tid da interesse for enkeltarter varierer mye over tid. Effekt på øvrige arter vurderes moderat dersom introduksjon skjer i lokaliteter med etablert fiskesamfunn. Dette virker også mest sannsynlig da lokaliteter uten fiskesamfunn som tilfredsstiller rødstrupeørretens miljøkrav (godt oksygenert vann som ikke bunnfryser om vinteren) sannsynligvis er sjelden forekommende.

Økologisk effekt

Informasjon om effekter av introduksjon av rødstrupeørret på stedegne Norske arter er mangelfull. Informasjon ekstrapoleres derfor fra studier fra utlandet. Det finnes studie av konkurranseforhold mellom rødstrupeørret og ørret (Salmo trutta) i områder hvor ørret er introdusert. Her virker rødstrupeørret og være konkurransesvak og bli fortrengt av ørret uavhengig av temperatur (Mcugh m.fl. 2005). Rødstrupeørret virker imidlertid og ha en negativ effekt på bestander av Dolly varden røye (Salvelinus malma) gjennom konkurranse om føde (Joyce 1992). Dolly varden røya er nært beslektet med, og har en lignende økologisk nisje, som Røye (Salvelinus alpinus) og informasjon kan derfor sannsynligvis ekstrapoleres.

Konklusjon

Dørstokkart med sannsynlighet for etablering i Norge i nær framtid. Negative økologiske effekter gjennom konkurranse / interaksjoner med stedegne arter sannsynligvis variabel og avhengig av artssammensetning i aktuelle lokaliteter. Dette er ikke umiddelbart ekstrapolerbart fra kunnskap om Svenske bestander da fiskesamfunn der er mer artsrike. Det er også knyttet usikkerhet til artens spredningspotensiale, da spredning i første rekke antas å skje ved menneskelig påvirkning. Arten er en mulig vektor for spredning av Gyrodactylus salaris og vurderes derfor til å ha svært høy risiko.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 163 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    laks
    Salmo salar Linnaeus, 1758
    Nær truet NT nei Gyrodactylus salaris kjent for verten og fremmed 4 begrenset
    • ikke valgt

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    røye
    Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)
    LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om mat
    • annet
    Stedegen art: røye Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Informasjon om effekter av introduksjon av rødstrupeørret på stedegne Norske arter er mangelfull. Informasjon ekstrapoleres derfor fra studier fra utlandet. Det finnes studie av konkurranseforhold mellom rødstrupeørret og ørret (Salmo trutta) i områder hvor ørret er introdusert. Her virker rødstrupeørret og være konkurransesvak og bli fortrengt av ørret uavhengig av temperatur (Mcugh m.fl. 2005). Rødstrupeørret virker imidlertid og ha en negativ konkuranseeffekt på bestander av Dolly varden røye (Salvelinus malma) (Joyce 1992). Dolly varden røya er nært beslektet med, og har en lignende økologisk nisje, som Røye (Salvelinus alpinus) og informasjon kan derfor sannsynligvis ekstrapoleres.

  • Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:24 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:56 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Framtidig utbredelse baserer seg på vurdering og legger til grunn en forutsetning om videre spredning ved menneskelig forflytning av arten fra etablerte bestander i Jemtland.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Sannsynlig spredningsvei til Norge vil være fra bestander etablert i Sverige

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 5.

Referanser

  • Andrew, Joyce H., Nina Jonsson, Bror Jonsson, Kjetil Hindar, and Thomas G. Northcote. “Changes in Use of Lake Habitat by Experimentally Segregated Populations of Cutthroat Trout and Dolly Varden Char.” Ecography 15, no. 2 (1992): 245–52. http://www.jstor.org/stable/3683197.
  • Arstsfakta.se (11 Juli 2022) Strupsnittsöring Oncorhynchus clarkii https://artfakta.se/artbestamning/taxon/oncorhynchus-clarkii-206224
  • Fuller, P., 2022, Oncorhynchus clarkii × mykiss: U.S. Geological Survey, Nonindigenous Aquatic Species Database, Gainesville, FL, https://nas.er.usgs.gov/queries/FactSheet.aspx?speciesID=904, Revision Date: 5/20/2013, Peer Review Date: 5/20/2013, Access Date: 7/11/2022
  • GBIF.org (11 Juli 2022) GBIF Occurrence Download https://doi.org/10.15468/dl.hgpkhy
  • Hesthagen, T. and Sandlund, O.T. (2007), Non-native freshwater fishes in Norway: history, consequences and perspectives. Journal of Fish Biology, 71: 173-183. https://doi.org/10.1111/j.1095-8649.2007.01676.x
  • Mchugh, Peter & Budy, Phaedra. (2005). An experimental evaluation of competitive and thermal effects on brown trout ( Salmo trutta ) and Bonneville cutthroat trout ( Oncorhynchus clarkii utah ) performance along an altitudinal gradient. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences - CAN J FISHERIES AQUAT SCI. 62. 2784-2795. 10.1139/f05-184
  • SportFiskarna (2021) Nytt sportfiskerekord på strupsnittsöring för tredje gången 2021 (besøkt 11 juli 2022) https://www.sportfiskarna.se/Om-oss/Aktuellt/ArticleID/12389/Nytt-sportfiskerekord-p%C3%A5-strupsnitts%C3%B6ring-f%C3%B6r-tredje-g%C3%A5ngen-2021

Sitering

Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av Oncorhynchus clarkii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5054. Nedlastet 02.02.2025