1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Neogobius fluviatilis

Vurdering av Neogobius fluviatilis (Pallas, 1814)

Fisker

Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og marint

Neogobius fluviatilis, monkey goby på engelsk, er en kutlingfisk fra det Ponto-Kaspiske området, dvs. området omkring Svartehavet og Det Kaspiske hav. Arten er en av flere Ponto-Kaspiske kutlinger som har spredt seg som fremmede i Europa. Den er godt etablert i for eksempel Tyskland, Polen og Nederland. N. fluviatilis er klassifisert som en dørstokkart for Norge. Det er en bunnfisk som forekommer i ferskvann og brakkvann på sand og leirbunn, og man kan finne den i kystområder, estuarier, vassdrag og innsjøer. Det er en vanlig fisk i lavlandselver. Vanntemperaturen i artens livsmiljø er ca 4°C - 20°C. Reproduksjon kan skje når temperaturen er over 13°C. Reproduksjonssesongen er fra April til September, under hvilken fiskene kan leke i flere omganger etter hverandre (Gertzen et al. 2016). Eggene legges på substrat som steiner og skjell og voktes av hannen til klekking. N. fluviatilis kan bli oppimot 5 år og 20 cm lang.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke påvist i Norge.

Spredningsmåter

Det er risiko for at N. fluviatilis kan komme til Norge via skipstrafikk med ballastvann, muligens også ved å legge egg på skroget til båter. Hvis den blir introdusert til våre naboland kan man ikke utelukke at den i fremtiden også kan komme til Norge med naturlig egenspredning hvis ikke høy salinitet langs kysten fungerer som en barriere, hvilket er usikkert. På kontinentet i Europa har den også spredt seg via kanaler. Per idag (2022) fins N. fluviatilis ikke i våre nærmeste naboland men forekommer f.eks. i Nederland, Tyskland og Polen.

Om arten blir introdusert til Norge kan den spre seg videre med egenspredning, trolig fremst i brakkvann og opp i elver og vassdrag. Det kan ikke utelukkes at den også kan bli spredt videre med båttrafikk.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet til N. fluviatilis er vurdert til stort men med usikkerhet. Den har en estimert lang forventet levetid i Norge hvis den etablerer seg her. Ekspansjonshastigheten er estimert til høy, ca 500 m/år. Arten ble på 1970-tallet påvist som fremmed i Ungarn, og har spredt seg som fremmed i innsjøer og elver i flere Europeiske land. Så langt har den ikke kolonisert nye havområder men fremst ferskvann og noen steder brakkvann, som helt sør i Østersjøen ved Wisla (Lejk et al. 2013). Arten har hatt rask spredning f.eks. i Nederland (van Kessel 2009, Gbif.org), og i Polen spredte den seg nedstrøms Wisla med 800 km på 7 år (Grabowska et al. 2010).

Økologisk effekt

N. fluviatilis er vurdert til å ha en stor økologisk effekt. Den sprer flere parasitter, inkludert den fremmede parasitten Anguillicoloides crassus (Kvach et al. 2018), som er en kjent trussel mot Europeisk ål, Anguilla anguilla. N. fluviatilis er også konkurransesterk og man har sett konkurranse med stedegen fisk, f.eks. gjørs og abor, i Europeiske elver som Rhinen (Borcherding et al. 2019). N. fluviatilis er en generalist med bred diett som består av diverse makroinvertebrater, f.eks. bløtdyr og krepsdyr, samt fisk (Grabowska et al. 2009, Borcherding et al. 2013). Etterhvert som den vokser så blir fisk en viktigere del av føden (Borcherding et al. 2013). De mulige økologiske effektene vil trolig være av begrenset geografisk omfang.

Konklusjon

N. fluviatilis er vurdert til kategorien svært høy risiko. Hvis den kommer til Norge så vil den trolig klare seg godt og være livskraftig i både ferskvann og brakkvann, med stort potensiale for å spre seg videre, trolig fremst i sørlige deler av Norge. Den vil kunne påvirke norsk natur ved konkurranse med andre fisker, predasjon, samt spredning av parasitter.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 5 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 5 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 515 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    ål
    Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)    		 Sterkt truet EN nei Anguillicoloides crassus kjent for verten og fremmed 4 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    svartkutling
    Gobius niger Linnaeus, 1758    		 Livskraftig LC nei Gyrodactylus proterorhini kjent for verten og fremmed 1 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:elvesedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    abbor
    Perca fluviatilis Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    gjørs
    Sander lucioperca (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: abbor Perca fluviatilis Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: gjørs Sander lucioperca (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Elvesedimentbunn nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Elvesedimentbunn nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Elvesedimentbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    N. fluviatilis vil kunne påvirke stedegen fauna både ved konkurranse om habitat og føde, samt ved predasjon. Arten har en bred diett som gjerne består av bløtdyr, men også krepsdyr, insekter og småfisk inngår (Grabowska et al. 2009, Borcherding et al. 2013).

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    elvesedimentbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		2-5
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    eufotisk marin sedimentbunn fremtidig 0–2
    • ikke valgt
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

N. fluviatilis kommer fra lenger sør og den vil trolig bli begunstiget av et varmere klima. Det er usikkerhet om hvor stor invasjonspotensial og økologisk effekt den vil ha, men den ville trolig ha noe lavere effekt/invasjonspotensial uten klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

N. fluviatilis vil trolig fremst forekomme på sand og leirbunn i brakkvann og ferskvann.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:40 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:5 Forekomstareal etter 10 år:124 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:15 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:6 Forekomstareal etter 10 år:356 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Det er uklart om N. fluviatilis vil kunne etablere seg i hele Norge. Sannsynligvis er det større risiko for introduksjon sør og vest i Norge pga. flere store havner og nærhet til kontinentet. Dessuten er vanntemperaturen varmere hvilket borde føre til at arten får gunstigere forhold for å vokse og formere seg. Selv om arten er fra området omkring Svartehavet så har den etablert seg som fremmed lenger nord, f.eks. i Polen, Tyskland og Nederland. N. fluviatilis forventes å kunne etablere seg i brakkvann og ferskvann. Arten ser ut å ha hatt en høy ekspansjonshastighet, selv om det er vanskelig å estimere eksakte tall på det. I f.eks. Nederland ble arten først introdusert i Rhinen 2009 (van Kessel et al. 2009), og er nå i 2022 spredt over store deler av landet (gbif.org). Det er mulig at ytterligere introduksjoner også har bidratt til den raske spredningen. I Polen spredte arten seg nedstrøms elven Wisla med over 800 km på syv år (Grabowska et al. 2010).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:elvesedimentbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Det er mest sannsynlig at arten kommer til Norge fra et annet land i Europa hvor den er femmed.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia

Marin utbredelse:

  • Svartehavet
  • Det kaspiske hav

Arten har naturlig utbredelse i Eurasia, i flere land omkring Svartehavet, Azovhavet, Marmarahavet og det Kaspiske hav.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa

Marin utbredelse:

  • Svartehavet
  • Det kaspiske hav
  • Østersjøen
  • Atlanterhavet nordøst

Arten er introdusert til land i både Asia og Europa, ofte i ferskvann. De introduserte forekomstene som er nærmest Norge er i Polen, Tyskland og Nederland. Den forekommer som fremmed helt sør i Østersjøen, ved utløpet til Wisla (Lejk et al. 2013), og ved kysten av Nederland (gbif.org).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Referanser

  • Borcherding J, Heubel K, Storm S (2019). Competition fluctuates across years and seasons in a 6- species-fish community: empirical evidence from the field. Reviews in Fish Biology and Fisheries 29: 589–604. https://doi.org/10.1007/s11160-019-09567-x
  • Borcherding, J., Dolina, M., Heermann, L., Knutzen, P., Kruger, S., Matern, S., van Treeck, R. & Gertzen S. (2013). Feeding and niche differentiation in three invasive gobies in the Lower Rhine, Germany. Limnologica 43: 49-58.
  • Gertzen S, Fidler A, Kreische F, Kwabek L, Schwamborn V, Borcherding J (2016). Reproductive strategies of three invasive Gobiidae co-occurring in theLower Rhine (Germany). Limnologica 56: 39-48. http://dx.doi.org/10.1016/j.limno.2015.10.005
  • Grabowska J, Grabowski M, Kostecka A (2009). Diet and feeding habits of monkey goby (Neogobius fluviatilis) in a newly invaded area. Biological Invasions 11: 2161-2170. DOI 10.1007/s10530-009-9499-z
  • Grabowska, J., Kotusz, J. & Witkowski, A. (2010). Alien invasive fish species in Polish waters: an overview. Folia Zoologica 59(1): 73-85.
  • Kvach Y, Ondracková M, Trichkova T, Drobiniak O, Zamorov V, Jurajda P (2018). Parasitization of monkey goby, Neogobius fluviatilis (Pallas, 1814) (Actinopterygii: Gobiidae), at localities with different salinity levels. Oceanological and Hydrobiological Studies 47: 376-383. DOI: 10.1515/ohs-2018-0035
  • Lejk AM, Zdanowicz M, Sapota MR, Psuty I (2013). The settlement of Neogobius fluviatilis (Pallas, 1814) in Vistula River estuaries (southern Baltic Sea, Poland). Journal of Applied Ichtyology 29: 1154-1157.
  • Mierzejewska K, Kvach Y, Stanczak K, Grabowska J, Wozniak M, Dziekonska-Rynko J og Ovcharenko M (2014). Parasites of non-native gobies in the Wloclawek Reservoir on the lower Vistula River, first comprehensive study in Poland. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems 414: 1-14. DOI: 10.1051/kmae/2014011
  • Ondracková M, Valová Z, Hudcová I, Michalkova V, Simkova A, Borcherding, Jurajda P (2015). Temporal effects on host-parasite associations in four naturalized goby species living in sympatry. Hydrobiologia 746: 233–243. DOI 10.1007/s10750-014-1967-5
  • van Kessel N, Dorenbosch M, Spikmans F (2009). First record of Pontian monkey goby, Neogobius fluviatilis (Pallas, 1814), in the Dutch Rhine. Aquatic Invasions 4: 421-424. DOI 10.3391/ai.2009.4.2.24

Sitering

Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av Neogobius fluviatilis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5052. Nedlastet 23.12.2024

Logobilde for artssiden