Vurdering av Coregonus peled (Gmelin, 1789)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Peled sik (Coregonus peled) er en laksefisk i sikslekta (Coregonus). Sikslekta inneholder en rekke ulike arter og er utbredt sirkumpolart. Mange av artene i denne slekta kan være vanskelig å skille fra hverandre morfologisk og den taksonomiske statusen til mange arter er omdiskutert. Peled sik er naturlig utbredt i store deler av arktisk Russland i elver og innsjøer fra Mezen vassdraget i vest til Kolyma vassdraget i øst (Kottela og Freyhof 2007)
Utbredelse i Norge
Arten er ikke påvist i Norge og klassifiseres som dørstokkart. Basert på spredningsmønster for andre fremmede ferskvannsfisk som anses for sportsfiskearter er mest sannsynlig spredningsvei tilsiktet utsetting med fiske som formål. Enten direkte eller som forfisk for andre fiskearter som anses attraktive som sportsfiskeobjekt (gjedde). Det er imidlertid usikkert om attraktiviteten til arten er kan bli sett på som vesentlig forskjellig fra den nært beslektede siken (Coregonus lavaretus), som er naturlig utbredt i deler av Norge. Det er heller ikke sannsynlig at arten i praksis kan skilles fra stedegen sik i disse situasjonen. Dette, sett i sammenheng med en svært begrenset rapportert utbredelse utenfor originalt utbredelsesområde, gi en vanskelig estimerbar, men presumtiv veldig lav, sannsynlighet for snarlig introduksjon i Norge.
Spredningsmåter
Mest sannsynlig framtidig spredningsvei tilsiktet utsetting. Dette er en dørstokkart og det eksisterer ikke data på spredning. Vurdering er derfor basert på erfaring med introduksjon av andre limniske laksefisk.
Det antas at nedstrøms spredning i vassdrag alltid vil være mulig. Oppstrøms spredning i vassdrag avhenger av topografi.
Invasjonspotensial
Gitt en eventuel introduksjon til norsk natur er invasjonspotensialet betydelig.
Økologisk effekt
Peledsik er dokumentert å ha økologisk effekt i form av konkurranse og hybridisering med stedegen sik C. laveratus. Siden den økologisk nisjen forventes og være tilnærmet lik nisjen til stedegen sik, vil etablering i lokaliteter der denne er til stede sannsynligvis ikke føre til merkbar effekt på økosystemet. Ved etablering i lokaliteter der sik ikke er til stede, antas det at peledsik vil ha effekt på andre arter. Dette gjelder både konkurranse-effekt på stedegne fiskearter som røye S. alpinus, men også predasjonseffekter på ulike arter av pelagisk småkreps.
Konklusjon
Lav sannsynlighet for introduksjon, men med høyt potensiale for videre spredning dersom introduksjon i norsk natur skulle bli tilfelle. Økolgoisk effekt dokumentert på stedegen sik (C. Laveratus).
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 243 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagsik
Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
sik
Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: sik Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: sik Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det er raportert om negative effekter på stedegen sik (C. lavaretus) fra utsatt peled sik i Polen (Mamcarz 1992). Negative effekter av introdusert peled sik på stedegen sik er også rapporter fra Finland (Niemivuo-Lahti m.fl. 2020) og Ukraina (Aleksandrov m.fl. 2020).
-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag sik
Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)Livskraftig LC ja begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:5 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:40 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:40 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:160 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.
Grunnlaget for antatt forekomstareal gitt en introduksjon er gjennomsnittstørrelse og kvantiler for nedbørsfelt i Norge. Det antas at arten alltid vil kunne spre seg nedstrøms. Oppstrøms spredning avhenger av topografi (ikke vurdert nærmere).
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
Peled sik ( Coregonus peled ) er naturlig utbredt i store deler av arktisk Russland i elver og innsjøer fra Mezen vassdraget i vest til Kolyma vassdraget i øst (Kottela og Freyhof 2007)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Polart: Asia og Europa
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Referanser
- Aleksandrov B, Wong L J, Pagad S (2020). Global Register of Introduced and Invasive Species - Ukraine. Version 1.3. Invasive Species Specialist Group ISSG. Checklist dataset https://doi.org/10.15468/4nyn7n accessed via GBIF.org on 2022-07-10.
- Mamcarz, Andrzej. (1992). Effect of introductions of Coregonus peled Gmel. on native C. lavaretus L. stocks in Poland. Polskie Archiwum Hydrobiologii. 39. 847-852.
- Niemivuo-Lahti J, Wong L J, Pagad S (2020). Global Register of Introduced and Invasive Species - Finland. Version 1.3. Invasive Species Specialist Group ISSG. Checklist dataset https://doi.org/10.15468/njgdec accessed via GBIF.org on 2022-07-10.
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av Coregonus peled for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5038. Nedlastet 23.12.2024
