Vurdering av Babka gymnotrachelus (Kessler, 1857)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og marint
Babka gymnotrachelus, "racer goby" på engelsk, er en kutlingfisk (familien Gobiidae) fra området omkring Svartehavet og det Kaspiske hav. Den er en dørstokkart for Norge. Det er en bunnfisk som lever i ferskvann, i elver, vassdrag og innsjøer, i tillegg til i brakkvansområder med lav salinitet (<2 PSU). Arten forekommer ofte på sand og leirbunn, gjerne hvor det er mye vegetasjon eller stor kompleksitet, men den kan også forekomme på bunn med grus og stein (Kakareko et al. 2016, Kukula 2019). Den kan bli oppimot 5 år og ca 15 cm lang, og kjønnsmoden blir den ved omtrent 2 års alder (Kottelat & Freyhof 2007). Reproduksjonssesongen er fra April til August og hannen passer på eggene som legges under steiner, muslingskjell eller på vegetasjon. Den kan formere seg mer enn en gang på en sesong (Grabowska 2005).
Utbredelse i Norge
Arten er ikke påvist i Norge.
Spredningsmåter
I Europa har B. gymnotrachelus blitt spredt ved hjelp av menneskeskapte korridorer (kanaler), skipstrafikk, båter og videre egenspredning (Grabowska et al. 2010, Roche et al. 2013). Arten har siden 1990-tallet spredt seg som fremmed art i flere store elver i Europa, f.eks. Donau og Wisla (Grabowska et al. 2010, Roche et al. 2013). I Polen har den spredt seg nedstrøms i Wisla til utløpet helt sør i Østersjøen (Grabowska et al. 2010). Den mest sannsynlige spredningsveien til Norge vil nok være transport med skipstrafikk og båter da egenspredning vanskeliggjøres pga. høy salinitet på vei hit.
Hvis arten blir introdusert til Norge vil den kunne spre seg videre med egenspredning opp i elver og vassdrag. Det er også mulig den kan spres videre med skips- og båttrafikk i brakkvann.
Invasjonspotensial
B. gymnotrachelus er en av flere Ponto-Kaspiske kutlinger som nå sprer seg raskt i Europa (Grabowska et al. 2010, Roche et al. 2013, Haertl et al. 2012). B. gymnotrachelus vil kunne bli introdusert til brakkvann/ferskvann og spre seg videre. Det er trolig at den kan etablere seg i ferskvann og estuarier/laguner med lav salinitet sør og vest i landet. Her er levetiden forventet å være lang (>650 år), selv om dette er usikkert. Det er usikkert om arten kan etablere seg lenger nord pga. kallere vanntemperaturer. Ekspansjonshastigheten vil nok kunne være relativt høy i ferskvann men lavere langs kysten fordi arten ikke trives i brakkvann med for høy salinitet. Ekspansjonshastigheten er anslått till å ligge mellom160-500 m/år. Samlet sett vurderes invasjonspotensialet til stort, men kan være lavere.
Økologisk effekt
B. gymnotrachelus er en rovfisk som kan påvirke stedegne arter ved både konkurranse og predasjon. Den har en bred diett, inkludert mygglarver, små krepsdyr, bløtdyr og fisk (Grabowska & Grabowski 2005, Didenko et al. 2021). Arten har i labstudier vist seg å være en aggressiv og sterk konkurrent om mat og skjul/reirplasser overfor hvitfinnet steinulke Cottus gobio (Kakareko et al. 2013, Grabowska et al. 2016). Observasjoner i en polsk elv tyder på at B. gymnotrachelus påvirker små individer av steinulker negativt ved konkurranse (Kakareko et al. 2016). Likevel vil disse effektene trolig være av begrenset omfang og ikke store. B. gymnotrachelus vil også kunne spre ulike parasitter, inkludert de fremmede Anguillicoloides crassus, som kan infisere ål og Gyrodactylus proterorhini, som kan overføres til andre kutlinger (Mierzejewska et al. 2011, 2014, Kvach & Ondračková 2020). Dette gjør at den samlede økologiske effekten vurderes til stor. Det er usikkerhet knyttet til dette og effekten kan også være mindre.
Konklusjon
B. gymnotrachelus er en dørstokkart som er vurdert til svært høy risiko. Den vil kunne ha en stor økologisk effekt pga. at den kan spre fremmede parasitter. Den vil også, til viss grad, kunne påvirke stedegne arter ved konkurranse og predasjon. Invasjonspotensialet er vurdert til stort. Det er usikkerhet knyttet til vurderingen, både med tanke på økologisk effekt og invasjonspotensial.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som 4 (med usikkerhet 4 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 4 og 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: usikkerhet i anslag
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 309 m/år.
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
I. Overføring av parasitter eller patogener på storskala av eksisterende parasitt til ny truet vert ELLER storskala eller begrenset av en fremmed parasitt. Dette tilsvarer skår 4.
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag svartkutling
Gobius niger Linnaeus, 1758Livskraftig LC nei Gyrodactylus proterorhini kjent for verten og fremmed 1 begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ål
Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)Sterkt truet EN nei Anguillicoloides crassus ny for verten og fremmed 4 begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvesedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlaghvitfinnet steinulke
Cottus gobio Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
hvitfinnet steinulke
Cottus gobio Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: hvitfinnet steinulke Cottus gobio Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: hvitfinnet steinulke Cottus gobio Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagElvesedimentbunn nei svak begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Elvesedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Babka gymnotrachelus kan påvirke stedegne arter ved både konkurranse og predasjon. Den har en bred diett, inkludert mygglarver, små krepsdyr, bløtdyr og fisk (Grabowska & Grabowski 2005, Didenko et al. 2021). Arten har i labstudier vist seg å være en sterk konkurrent om både mat og skjul/reirplasser overfor hvitfinnet steinulke Cottus gobio (Kakareko et al. 2013, Grabowska et al. 2016). Observasjoner i en polsk elv tyder på at Babka gymnotrachelus påvirker små individer av steinulker negativt ved konkurranse (Kakareko et al. 2016).
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Denne førstokkarten vil nok begunstiges av klimaendringene og varmere vann, og dermed få både høyere invasjonspotensiale og økologisk effekt enn den ellers hadde fått.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Arten forekommer kun i brakkvann med lav salinitet (se Fishbase). Den forekommer i ferskvann, men trolig ikke i alle limniske naturtyper, og ikke hvis vanntemperaturen er for kald.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:5 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:24 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:56 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:15 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:116 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Arten vil kunne etablere seg i ferskvann og estuarier, mest trolig i tilknytning til havner. De mest sannsynlige områdedene for artens fremtida utbredelse i Norge er nok sør og vest i landet, dels fordi de største havnene ligger her, og fordi vanntemperaturen er høyere enn lenger nord. Ekspansjonshastigheten vil nok kunne være relativt høy opp i ferskvann men lavere langs kysten fordi arten ikke trives i brakkvann med for høy salinitet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk marin sedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:elvesedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Hvis arten kommer til Norge så vil det mest sannsynlig være fra områder i Europa hvor den er fremmed.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
Livsmiljø: limnisk og brakkvann med lav salinitet (<2 PSU, se Fishbase).
Marin utbredelse:
- Svartehavet
- Det kaspiske hav
Arten fins i området omkring Svartehavet, Marmarasjøen, Azovhavet og det Kaspiske hav.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
Marin utbredelse:
- Østersjøen
- Svartehavet
- Det kaspiske hav
I tillegg til forekomster i ferskvann så kan Babka gymnotrachelus også forekomme i brakkvann med lav salinitet. Arten har spredt seg ned til Wislas utløp sør i Østersjøen (Grabowska et al 2010).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 2.
Referanser
- Didenko A, Buzevych I, Volikov Y, Kruzhylina S, Gurbyk A og Bekh V (2021). Seasonal abundance and feeding patterns of the invasive racer goby (Babka gymnotrachelus) in the littoral zone of a lowland European river. Environmental Biology of Fishes 104: 701-717. https://doi.org/10.1007/s10641-021-01104-9
- Grabowska J, Kakareko, T, Blonska D, Przybylski M, Kobak J, Jermacz L og Copp GH (2016). Interspecific competition for a shelter between non-native racer gobyand native European bullhead under experimental conditions –Effects of season, fish size and light conditions. Limnologica 56: 30-38. http://dx.doi.org/10.1016/j.limno.2015.11.004
- Grabowska, J. (2005). Reproductive biology of racer goby Neogobius gymnotrachelus in the Wloclawski Reservoir (Vistula River, Poland). Journal of Applied Ichthyology 21(4): 296-299.
- Grabowska, J. & Grabowski, M. (2005). Diel-feeding activity in early summer of racer goby Neogobius gymnotrachelus (Gobiidae): a new invader in the Baltic basin. Journal of Applied Ichthyology 21(4): 282-286.
- Grabowska, J., Kotusz, J. & Witkowski, A. (2010). Alien invasive fish species in Polish waters: an overview. Folia Zoologica 59(1): 73-85.
- Haertl M, Cerwenka AF, Brandner J, Borcherding J, Geist J og Schliewen UK (2012). First record of Babka gymnotrachelus (Kessler, 1857) from Germany. Spixiana 35: 155-159.
- Kakareko T, Kobak J, Grabowska J, Jermacz l, Przybylski M, Poznanska M, Pietraszewski D, Copp GH (2013). Competitive interactions for food resources between invasive racer goby Babka gymnotrachelus and native European bullhead Cottus gobio. Biological Invasions 15: 2519–2530. DOI 10.1007/s10530-013-0470-7
- Kakareko, T., Kobak, J., Poznanska, M., Jermacz, L. & Copp, G.H. (2016). Underwater evaluation of habitat partitioning in a European river between a non-native invader, the racer goby and a threatened native fish, the European bullhead. Ecology of Freshwater Fish 25(1): 60-71.
- Kottelat, M. & Freyhof, J. (2007). Handbook of European freshwater fishes. Publications Kottelat, Cornol, Switzerland and Freyhof, Berlin, Germany. 646 s.
- Kukula K, Ortyl B og Bylak A (2019). Habitat selection patterns of a species at the edge – case study of the native racer goby population in Central Europe. Scientific Reports 9: 19670. https://doi.org/10.1038/s41598-019-56264-7
- Kvach Y og Ondracková M (2020). Checklist of parasites for Ponto-Caspian gobies (Actinopterygii: Gobiidae) in their native and non-native ranges. Journal of Applied Ichtyology 36: 472-500. DOI: 10.1111/jai.14036
- Mierzejewska K, Kvach Y, Stanczak K, Grabowska J, Wozniak M, Dziekonska-Rynko J og Ovcharenko M (2014). Parasites of non-native gobies in the Wloclawek Reservoir on the lower Vistula River, first comprehensive study in Poland. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems 414: 1-14. DOI: 10.1051/kmae/2014011
- Mierzejewska K, Martyniak A, Kakareko T, Dzika E, Stanczak K og Hliwa P (2011). Gyrodactylus proterorhini Ergens, 1967 (Monogenoidea, Gyrodactylidae) in gobiids from the Vistula River—the first record of the parasite in Poland. Parasitology Research 108: 1147–1151. DOI 10.1007/s00436-010-2175-5
- Roche, K.F., Janac, M. & Jurajda, P. (2013). A review of Gobiid expansion along the Danube-Rhine corridor – geopolitical change as a driver for invasion. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems 411, https://doi.org/10.1051/kmae/2013066
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av Babka gymnotrachelus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5027
