Vurdering av Ameiurus melas Rafinesque, 1820
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE og lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Ameiurus melas er klassifisert som en varmtvanns-tilpasset art, som har preferanser for små til medium store vannforekomster, som gjerne er sterkt påvirket av mennesker. Den har imidlertid vist seg å ha et stort spekter av livshistorie-strategier i områder den har blitt introdusert, og er derfor også relativt tilpasningsdyktig til nye miljøer. Arten ble introdusert til Europa på 1800-tallet og 1900-tallet, og har nå etablert kjente selvreproduserende populasjoner i Belgia, Nederland, Østerrike, Tyskland, Tsjekkia, England, Frankrike, Ungarn, Italia, Polen, Portugal, Romania, Serbia, Slovakia, Spania, Sveits og Ukraina. Mange av disse populasjonene har vist en spesialisert «reirvokting» i forbindelse med reproduksjon, som gjør at de kan konkurrere ut andre arter mtp. plass. De kan også øke turbiditeten i vannet i forbindelse med matsøk osv., som gjør at de har stort potensiale for å være invasive der de blir introdusert. Det er imidlertid antatt at arten har begrenset potensiale for spredning i Norge under dagens relativt kalde klima.
Utbredelse i Norge
Det er teoretisk mulig at arten kan etablere seg i Norge inne 50 år, om den blir introdusert. I områder arten er introdusert i Europa har den vist seg å ha veldig fleksibel livs-historie strattegier, som også gjør den tilpasningsdyktig. Arten er tolerant ovenfor forurensning, lave oksygen-nivåer og generelt dårlig vannkvalitet. Det er derfor også i slike systemer, for eksempel mindre dammer og bekkesystemer i lavlandet, og i varmere strøk innenfor Norge med høy menneskelig påvirkning, hvor risikoen for etablering vil være størst.
Det er ingen sikre observasjoner av arten i Norge, men den er muligens å finne i Sverige.
Spredningsmåter
Arten er ikke observert i Norge, men det finnes en mulighet for at den kan klare seg sør i Norge ved eventuelt utsetning.
Arten kan spres både ved nye introduksjoner, og også ved egenspredning fra etablerte populasjoner.
Invasjonspotensial
Arten antas å ha moderat invasjonspotensial i Norge fordi arten har en temperaturpreferanse som ligger over det mange vann og elver vil oppnå i Norge de neste 50 årene. Invasjonspotensialet vil derfor være geografisk betinget av miljøpreferanser til arten, men det antas at populasjoner kan overleve og spres i kystnære områder i sørøstlige deler av Norge.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten kan være middels til stor, og arten blir ansett som en invasiv art i flere land i Europa. Arten kan predatere egg og små fisk, og sånn sett ha negativ effekt på stedegne arter i form av predasjon og konkurranse om mat og plass, men den største negative effekten kan knyttes opp mot økt turbiditet i vannmassene. Dette kan blant annet ha negativ effekt for andre visuelle predatorer som er avhengig av klarere vannmasser for å jakte på byttedyr. Det er imidlertid knyttet usikkerhet rundt hvor stor økologisk effekt arten vil få under norske temperaturforhold.
Konklusjon
Arten kan ha stor effekt i noen lokaliteter i Norge, om den blir introdusert, og med moderat invasjonspotensial og middels til stor økologisk effekt vurderes arten totalt sett til å ha høy (HI) risiko. Det antas imidlertid at sannsynligheten for introduksjoner i Norge er relativt liten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 3 og 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet:
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlaghumøse grunne innsjøer fremtidig - eutrofiering
- artsgruppesammensetning
2-5 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:humøse grunne innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:innsjø-vannmasser preget av oksygenmangel tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Arten er ikke observert i Norge, så det vil være usikkerhet i forbindelse med ekstrapolering fra effekter som er påvist i andre land.
-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagHumøse grunne innsjøer nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Humøse grunne innsjøer nei moderat begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Humøse grunne innsjøer nei moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nei moderat begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Innsjø-vannmasser preget av oksygenmangel nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning nei svak begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nei moderat begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Humøse grunne innsjøer nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Humøse grunne innsjøer nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Humøse grunne innsjøer nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Innsjø-vannmasser preget av oksygenmangel nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn fremtidig - eutrofiering
- artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
innsjø-vannmasser preget av oksygenmangel fremtidig - eutrofiering
- ubalanse mellom trofiske nivåer
- artsgruppesammensetning
5-10 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning fremtidig - relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten er tilpasset varmtvann og trives i lokaliteter med stor menneskelig påvirkning. Det er derfor forventet at
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
Arten er varmtvanns-tilpasset, og vil derfor bare forventes å kunne ha mulighet til å etablere seg relativt varme områder nære kysten i Norge.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:3 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:50 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:440 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Antatt utbredelse er basert på klimasoner hvor arten har teoretisk mulighet til å etablere seg, basert på kjente forekomster I Europa.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:humøse grunne innsjøer | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:innsjø-vannmasser preget av oksygenmangel | kolonisert areal (%):5-10 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):5-10 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Det er ingen sikre observasjoner av arten i Norge, men den er muligens å finne i Sverige.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet) og ukjent
Arten er utbredt i store deler av Europa, og kan teoretisk flyttes til Norge fra noen av disse populasjonene.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa
- Subtropisk uspesifisert: Asia
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa
- Subtropisk uspesifisert: Asia
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 3.
Referanser
- Braig, E.C., Johnson, D.L. Impact of black bullhead (Ameiurus melas) on turbidity in a diked wetland. Hydrobiologia 490, 11–21 (2003). https://doi.org/10.1023/A:1023405823216
- Copp, G.H., Tarkan, A.S., Masson, G. et al. A review of growth and life-history traits of native and non-native European populations of black bullhead Ameiurus melas . Rev Fish Biol Fisheries 26, 441–469 (2016). https://doi.org/10.1007/s11160-016-9436-z
- Cucherousset, J., Paillisson, J.-M., Carpentier, A., Eybert, M.-C. and Olden, J.D. (2006), Habitat use of an artificial wetland by the invasive catfish Ameiurus melas. Ecology of Freshwater Fish, 15: 589-596. https://doi.org/10.1111/j.1600-0633.2006.00199.x
- Leunda, P.M., Oscoz, J., Elvira, B., Agorreta, A., Perea, S. and Miranda, R. (2008), Feeding habits of the exotic black bullhead Ameiurus melas (Rafinesque) in the Iberian Peninsula: first evidence of direct predation on native fish species. Journal of Fish Biology, 73: 96-114. https://doi.org/10.1111/j.1095-8649.2008.01908.x
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av Ameiurus melas for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5026. Nedlastet 23.12.2024
