Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 3

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE og lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Ameiurus melas er klassifisert som en varmtvanns-tilpasset art, som har preferanser for små til medium store vannforekomster, som gjerne er sterkt påvirket av mennesker. Den har imidlertid vist seg å ha et stort spekter av livshistorie-strategier i områder den har blitt introdusert, og er derfor også relativt tilpasningsdyktig til nye miljøer. Arten ble introdusert til Europa på 1800-tallet og 1900-tallet, og har nå etablert kjente selvreproduserende populasjoner i Belgia, Nederland, Østerrike, Tyskland, Tsjekkia, England, Frankrike, Ungarn, Italia, Polen, Portugal, Romania, Serbia, Slovakia, Spania, Sveits og Ukraina. Mange av disse populasjonene har vist en spesialisert «reirvokting» i forbindelse med reproduksjon, som gjør at de kan konkurrere ut andre arter mtp. plass. De kan også øke turbiditeten i vannet i forbindelse med matsøk osv., som gjør at de har stort potensiale for å være invasive der de blir introdusert. Det er imidlertid antatt at arten har begrenset potensiale for spredning i Norge under dagens relativt kalde klima.

Utbredelse i Norge

Det er teoretisk mulig at arten kan etablere seg i Norge inne 50 år, om den blir introdusert. I områder arten er introdusert i Europa har den vist seg å ha veldig fleksibel livs-historie strattegier, som også gjør den tilpasningsdyktig. Arten er tolerant ovenfor forurensning, lave oksygen-nivåer og generelt dårlig vannkvalitet. Det er derfor også i slike systemer, for eksempel mindre dammer og bekkesystemer i lavlandet, og i varmere strøk innenfor Norge med høy menneskelig påvirkning, hvor risikoen for etablering vil være størst.

Det er ingen sikre observasjoner av arten i Norge, men den er muligens å finne i Sverige.

Spredningsmåter

Arten er ikke observert i Norge, men det finnes en mulighet for at den kan klare seg sør i Norge ved eventuelt utsetning. 

Arten kan spres både ved nye introduksjoner, og også ved egenspredning fra etablerte populasjoner.

Invasjonspotensial

Arten antas å ha moderat invasjonspotensial i Norge fordi arten har en temperaturpreferanse som ligger over det mange vann og elver vil oppnå i Norge de neste 50 årene. Invasjonspotensialet vil derfor være geografisk betinget av miljøpreferanser til arten, men det antas at populasjoner kan overleve og spres i kystnære områder i sørøstlige deler av Norge.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten kan være middels til stor, og arten blir ansett som en invasiv art i flere land i Europa. Arten kan predatere egg og små fisk, og sånn sett ha negativ effekt på stedegne arter i form av predasjon og konkurranse om mat og plass, men den største negative effekten kan knyttes opp mot økt turbiditet i vannmassene. Dette kan blant annet ha negativ effekt for andre visuelle predatorer som er avhengig av klarere vannmasser for å jakte på byttedyr. Det er imidlertid knyttet usikkerhet rundt hvor stor økologisk effekt arten vil få under norske temperaturforhold.

Konklusjon

Arten kan ha stor effekt i noen lokaliteter i Norge, om den blir introdusert, og med moderat invasjonspotensial og middels til stor økologisk effekt vurderes arten totalt sett til å ha høy (HI) risiko. Det antas imidlertid at sannsynligheten for introduksjoner i Norge er relativt liten.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet ned mot mellom 10 og 59 år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 3 og 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

    Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet:

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år og opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten har middels økologisk effekt (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på minimum 2% (med usikkerhet ned mot over 0% og opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 3.
    Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    humøse grunne innsjøer fremtidig
    • eutrofiering
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på minimum 5% (med usikkerhet ned mot mindre enn 5% og opp mot minimum 10%). Dette tilsvarer skår 2.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:humøse grunne innsjøer Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:innsjø-vannmasser preget av oksygenmangel Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på fraværende (med usikkerhet opp mot svak styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 1.

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Arten er ikke observert i Norge, så det vil være usikkerhet i forbindelse med ekstrapolering fra effekter som er påvist i andre land.

  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Humøse grunne innsjøer nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Humøse grunne innsjøer nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Humøse grunne innsjøer nei moderat begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Innsjø-vannmasser preget av oksygenmangel nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Humøse grunne innsjøer
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Humøse grunne innsjøer
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Humøse grunne innsjøer
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Innsjø-vannmasser preget av oksygenmangel
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • G. Effekter på øvrige naturtyper på minimum 5% (med usikkerhet ned mot mindre enn 5%). Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn fremtidig
    • eutrofiering
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    innsjø-vannmasser preget av oksygenmangel fremtidig
    • eutrofiering
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    • artsgruppesammensetning
    5-10
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er tilpasset varmtvann og trives i lokaliteter med stor menneskelig påvirkning. Det er derfor forventet at

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Arten er varmtvanns-tilpasset, og vil derfor bare forventes å kunne ha mulighet til å etablere seg relativt varme områder nære kysten i Norge.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:50 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:440 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Antatt utbredelse er basert på klimasoner hvor arten har teoretisk mulighet til å etablere seg, basert på kjente forekomster I Europa.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:humøse grunne innsjøer kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • eutrofiering
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • eutrofiering
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:innsjø-vannmasser preget av oksygenmangel kolonisert <br>areal (%):5-10 tydelig <br>tilstandsendring:
  • eutrofiering
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Det er ingen sikre observasjoner av arten i Norge, men den er muligens å finne i Sverige.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet) og ukjent

Arten er utbredt i store deler av Europa, og kan teoretisk flyttes til Norge fra noen av disse populasjonene.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Europa
  • Subtropisk uspesifisert: Asia

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Europa
  • Subtropisk uspesifisert: Asia

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 3.

Referanser

  • Braig, E.C., Johnson, D.L. Impact of black bullhead (Ameiurus melas) on turbidity in a diked wetland. Hydrobiologia 490, 11–21 (2003). https://doi.org/10.1023/A:1023405823216
  • Copp, G.H., Tarkan, A.S., Masson, G. et al. A review of growth and life-history traits of native and non-native European populations of black bullhead Ameiurus melas . Rev Fish Biol Fisheries 26, 441–469 (2016). https://doi.org/10.1007/s11160-016-9436-z
  • Cucherousset, J., Paillisson, J.-M., Carpentier, A., Eybert, M.-C. and Olden, J.D. (2006), Habitat use of an artificial wetland by the invasive catfish Ameiurus melas. Ecology of Freshwater Fish, 15: 589-596. https://doi.org/10.1111/j.1600-0633.2006.00199.x
  • Leunda, P.M., Oscoz, J., Elvira, B., Agorreta, A., Perea, S. and Miranda, R. (2008), Feeding habits of the exotic black bullhead Ameiurus melas (Rafinesque) in the Iberian Peninsula: first evidence of direct predation on native fish species. Journal of Fish Biology, 73: 96-114. https://doi.org/10.1111/j.1095-8649.2008.01908.x

Sitering

Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av Ameiurus melas for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5026