Vurdering av greindreper (sopp) Phytophthora ramorum Werres, De Cock & Man in 't Veld
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Phytophthora ramorum er spridd over heile verda. Det er en aggressiv patogen som angriper vedaktige planter og er vanlig funnen på rododendron (Rhododedron spp.), krossved (Viburnum spp.), pyramidelyng (Pieris spp.) og kamelia (Camellia spp.). Phytophthora ramorum har et utrolig stort vertplantespekter (Grünwald et al. 2008) og kan årsake stor skade. Patogenet ble først funnet som årsak til skogdød "sudden oak death" i eikeskoger i USA i 1995 (Garbelotto & Rizzo 2005) og "sudden larch death" i lerkeskoger i England 2009 (Brasier & Webber 2010). Patogenet ble også påvist som årsak til greindød sjukdom i rododendron og krossved i Europa før århundreskiftet. Patogenet ble formelt beskrvet som Phytophthora ramorum i 2001 (Werres et al. 2001). Ordet "ramorum " kommer fra det latinske "ramus" for gren og refererer til at den dreper kvister og greiner. Opprinnelsesområde for arten er ukjent, mensannsynligvis har den sin opprinnelige utbredelse i Asia (Yunnan, Taiwan eller Himalaya foothills) (Brasier et al 2004).
Utbredelse i Norge
I Norge ble P. ramorum første gang funnet på rododendron i en planteskole på Vestlandet i 2002, og første etablering på friland var i 2005. Siden har patogenet utvidet sitt utbredelsesområde, og det er påvist på grøntanlegg i Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Akershus og Oslo. Det er stor sannsynlighet for videre spredning, og grøntanlegg er mest utsatt. Her i landet er P. ramorum funnet i rododendron, krossved (Viburnum spp.), pyramidelyng (Pieris spp.) og det har vært angrep på amerikansk eik (Quercus sp.) i Bergen. I Rogaland var det et angrep på ville blåbær under en infisert rododendron, men angrepet ble bekjempet (Herrero et al. 2011). Forekomsten av P. ramorum i Norgeer basert på kartlegger og isolater hos NIBIO (Herrero et al. 2007, 2008, 2010, 2011, 2017, 2021, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse).
Phytophthora ramorum ble funnet på mange importerte treaktige planter til Norge i 2016, 2020 og 2022 (Herrero et al. 2017, 2021, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse).
Spredningsmåter
Phytophthora ramorum er en av de mest utbredte Phytophthora-artene på verdensbasis da den har hundrevis av vertplanter og P. ramorum er kanskje også den arten hvor det er best dokumentert at den spres gjennom global handel med planter. Spesielt vanlig er P. ramorum på Rhododendron spp., Viburnum spp., Camellia spp., Kalmia spp. L., Pieris spp., og derfor er disse plantene regulert ved Forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-03-17-341).
Phytophthora ramorum kom sannsynligvis til Norge med importerte grøntanleggsplanter. Spredning mellom land skjer først og fremst gjennom handel med planter og jord (blindpassasjerer med planter). Innen et land spres den over lange avstander med infiserte planter, planterester (f.eks. hageavfall) og jord (danner hvilesporer [oosporer og klamydosporer]). Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord, luft og vann. Spredning kan skje over store avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag (på Vestlandet er det i to tilfeller funnet P. ramorum i vassdrag) eller når sporene blir vindbårne. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord.
Phytophthora ramorum sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord, luft og vann. Ved ferdsel, f.eks. turgåing, kan Phytophthora dras med til nye områder med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) i jord på fottøy. Phytophthora ramorum er en av få luftbårne Phytophthora-arter. Det gjører at skadepotensiale til P. ramorum kan bli enormt dersom en epidemi skulle oppstå.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Den har mange vertsplanter på verdensbasis [26 slekter i 17 familier, inkludert Rhododendron spp. (Ericaceae) og Quercus spp. (Fagaceae) (Minnis et al. 2021)]. I Europa er P. ramorum under rask spredning (Sundheim et al. 2009, Talgø et al. 2010.). Over halvparten av den rododendron som omsettes av norske hagesentra og andre firma er importert. Hovedverten rododendron har høy levealder. Fordi patogenet er utbredt i de land som eksporterer rododendron til Norge, er det stor risiko for at importert plantemateriale kan være smittet, og kartlegginger NIBIO har gjennomført viser også at importerte planter ofte bærer på dette patogenet. Nye introduksjoner skjer trolig kontinuerlig og med klimaendringene er det stor sannsynlighet at P. ramorum kommer overleve på mange flere nordlige steder enn den gjør i dag. Vi regner også med at P. ramorun har større utbredelse i Norge enn de tilfellene som er oppdaga per 2022 tilsier.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til stor. Phytophthora ramorum har store, negative økologisk effekter flere steder i verden. Eksempler på dette er eikedød i USA og greindød på rododendron og andre vertplanter i Europa siden 1990 årene (Talgø et al 2010). Store skader etter angrep av P. ramorum på lerk i Storbritannia siden 2009 viser at patogenet har potensiale for å utvide sitt vertplantespekter. I andre europeiske land har det vært angrep på flere arter av vedaktige planter, spesielt arter i lyngfamilien (Ericaceae). Funnet av P. ramorum på ville blåbær i Rogaland var en ny vertplante for patogenet i Norge, men i Storbritannia har det vært flere angrep på blåbær. Phytophthora ramorum kan få store, negative økologisk effekter dersom det blir en epidemi på blåbær eller andre stedegne planter.
Konklusjon
Phytophthora ramorum er vurdert til svært høy risiko (SE) på grunn av stort invasjonspotensialet og stor økologiske effekt av arten. Patogenet har stort invasjonspotensiale og kan få store, negative økologisk effekter dersom det blir en epidemi på blåbær eller andre stedegne planter. Vi regner også med at P. ramorum har større utbredelse i Norge enn de tilfellene som er oppdaga per 2022 tilsier.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (400 km²) og om 50 år (1 500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2005 Kjent forekomstareal (km2): 4 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 4År: 2022 Kjent forekomstareal (km2): 200 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 200Kommentar til datagrunnlaget: Forekomstareal er basert på observasjoner av patogenet. 929 funn fra 2002 til 2022, dvs. 932 / 20 * 4 km2 = 186 km2, basert på kartlegging ved NIBIO (Herrero et al. 2007, 2008, 2010, 2011, 2017, 2021, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse)
Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2005 til 2022 og et mørketall på 2 er ekspansjonshastigheten estimert til 569 m/år. med usikkerhet 402 m/år (mørketall på 1) – 569 m/år (mørketall på 2).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagFastmarksskogsmark nei fortrengning storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Treplantasje nei moderat storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon nei moderat begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Påvirkede arter i: Treplantasje nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Phytophthora ramorum dreper planter av rododendron og krossved. I Norge er det også funnet skader av P. ramorum på pyramidelyng, eik og blåbær. Patogenet ble først funnet som årsak til skogdød "sudden oak death" i eikeskoger i USA i 1995 (Garbelotto & Rizzo 2005) og "sudden larch death" i lerkeskoger i England 2009 (Brasier & Webber 2010). Då eik og lerk har blitt angrepet i stor skala i utlandet er vi bekymret for at det samme plutselig kan skje her i Norge.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:treplantasje tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
P. ramorum angriper i hovedsak rododendron (Rhododedron spp.), krossved (Viburnum spp.) og pyramidelyng (Pieris spp.), men også eik og lerk har blitt angrepet i stor skala i utlandet og vi er bekymret for at det samme kan skje her i Norge.
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagtreplantasje nå 2-5 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon nå 2-5 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Phytophthora ramorum dreper rododendron (Rhododedron spp.), krossved (Viburnum spp.) og pyramidelyng (Pieris spp.), amerikansk eik (Quercus sp.) og andre vertplanter i Norge. Det kan endre norske naturtyper der disse artene er dominerende.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Klimaendringer kan utvide arealet for hovedverten, forvilla rododendron i norsk natur og økt nedbør kan føre til raskere spredning og mer skade av patogenet.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Phytophthora ramorum er utbredt på mange vertplanter i Europa og Nord-Amerika. Det er et patogen med et utrolig stort vertplantespekter (Grünwald et al. 2008). I Norge er det først og fremst Rhododendron som er angrepet, men patogenet er også funnet på Kalmia, Pieris, Syringa og Viburnum. Det er et funn av patogenet på blåbær i nærheten av en smittet rododendron i Rogaland. I Europa er P. ramorum funnet bl. a. på slektene Acer, Aesculus, Betula, Calluna, Camellia, Cornus, Corylus, Cotoneaster, Fagus, Fraxinus, Ilex, Larix, Lonicera, Magnolia, Quercus, Prunus, Ribes, Salix og Taxus.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 200 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 300 km2 | Fremtidig (50 år): 500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 400 km2 | Fremtidig (50 år):1500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 500 km2 | Fremtidig (50 år):3000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, Sogn og Fjordane.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Det er rimelig å anta at Phytophthora ramorum finns i flere fylker i Sør-Norge enn der det er gjort funn per 2022. Det er stor sannsynlighet for at P. ramorum vil finnes over store deler av Sør-Norge om 50 år (men det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller i nordboreal- og alpine sone). Patogenet produserer sporer som spres med vann og gjennom lufta. Spredning med planter for planting sprer patogenet både lokalt og over landegrenser.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:treplantasje | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:11 - 100 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:11 - 100 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Phytophthora ramorum har mest sannsynlig kommet fra Europa til Norge med import av smitta rododendron-planter for planting. Opprinneslessted er ukjent.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
- Subtropisk fuktig: Asia
- Subtropisk tørt: Asia
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia
- Ukjent klimasone: Asia
Phytophthora ramorum Werres, De Cock & Man in't Veld har som hovedverter Rhododendron spp., men også Viburnum spp. og Camellia spp. Opprinnelsen til P. ramorum er ukjent, mensannsynligvis har den sin opprinnelige utbredelse i Asia (Yunnan, Taiwan eller Himalaya foothills) (Brasier et al 2004). Patogenet ble først funnet som årsak til skogdød "sudden oak death" i eikeskoger i USA i 1995. Patogenet ble også påvist som årsak til greindød sjukdom i rododendron og krossved (Viburnum spp.) i Europa før århundreskiftet. Patogenet ble formelt beskrvet som Phytophthora ramorum i 2001 (Werres et al. 2001).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Både i Europa og USA ble P. ramorum indentifisert som årsak til greindød i Rhododendron spp. i 1990 åra. I Nord-Amerika er P. ramorum årsak til skogdød "sudden oak death" i eikeskoger. Patogenet er funnet på rododendron, krossved (Viburnum), pyramidelyng (Pieris spp.), amerikansk eik (Quercus sp.) og på vill vekst av blåbær (Vaccinium myrtillus). i Norge. I de siste to tilfellene var det infiserte rododendron i umiddelbar nærhet.
Se utbredelseskart for P. ramorum her: https://www.cabi.org/isc/datasheet/40991
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,01.
Referanser
- Brasier, C., & Webber, J. (2010). Sudden larch death. Nature, 466(7308), 824-825.
- Brasier, C., Denman, S., Brown, A., & Webber, J. (2004). Sudden oak death (Phytophthora ramorum) discovered on trees in Europe. Mycological Research, 108(10), 1108-1110.
- Garbelotto, M., & Rizzo, D. M. (2005). A California-based chronological review (1995–2004) of research on Phytophthora ramorum, the causal agent of sudden oak death. Phytopathologia Mediterranea, 44(2), 127-143.
- Grünwald, N. J., Goss, E. M., & Press, C. M. (2008). Phytophthora ramorum: a pathogen with a remarkably wide host range causing sudden oak death on oaks and ramorum blight on woody ornamentals. Molecular Plant Pathology, 9(6), 729-740.
- Herrero, M., Rafoss, T., & Brurberg, M. B. (2017). Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2016. NIBIO Rapport 3(45), 1-15.
- Herrero, M., Rafoss, T., & Brurberg, M. B. (2021). Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2016. NIBIO Rapport 7(40), 1-13.
- Minnis, A.M., Farr, D.F., Rossman, A.Y. (2021). Fungal Nomenclature Database, U.S. National Fungus Collections, ARS, USDA. Retrieved August 12, 2022, from /fungaldatabases/nomen/Nomenclature.cfm
- Sundheim L, Herrero ML, Rafoss T, Toppe B (2009). Pest Risk Assessment of Phytophthora ramorum in Norway. Opinion of the Panel on Plant Health of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety 08/907-3: 74.
- Talgø, V., Herrero, M. L., Brurberg, M. B., & Stensvand, A. (2010). Phytophthora. Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5 (20). 1-8.
- Werres, S., Marwitz, R., In't Veld, W. A. M., De Cock, A. W., Bonants, P. J., De Weerdt, M., ... & Baayen, R. P. (2001). Phytophthora ramorum sp. nov., a new pathogen on Rhododendron and Viburnum. Mycological Research, 105(10), 1155-1165.
Sitering
Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Oomycota: Vurdering av greindreper (sopp) Phytophthora ramorum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/501. Nedlastet 29.11.2024
