1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Corella eumyota

Vurdering av Corella eumyota Traustedt, 1882

Kappedyr

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Svalbard med kystsone.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer på Svalbard.

Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Corella eumyota er en sjøpung som forekommer på hardbunn på grunt vann og på kunstig substrat som brygger, tauverk og lignende i båthavner. Artens naturlige utbredelsesområde er på den sørlige halvkule hvor den finnes i Sør-Afrika, Australia, New Zealand, Sør-Amerika og Antarktis. Den ble først oppdaget på nordlige halvkule i 2002 i Bretagne, Frankrike, men har siden spredd seg raskt til større områder i Vest-Europa fra Irland til Spania. Den kan også feste seg til østers og blåskjell i oppdrett. Arten ble første gang funnet I Norge ved Egersund, Rogaland i 2022.

Utbredelse på Svalbard

Corella eymota vil trolig kunne etablere seg langs sørlige deler av Svalbard, da den naturlige hører hjemme i områder på den sørlige halvkule med tilsvarende temperaturer.

Spredningsmåter

C. eumyota kan komme til Svalbard som påvekst på båtskrog, drivved eller andre flytende objekter. Arten har et kort larvestadie, og spredning med havstrømmer fra utlandet er derfor lite sannsynlig. 

Corella eymota er ikke påvist på Svalbard. Arten ble første gang funnet ved Egersund i 2022. Arten spres naturlig med larver som har et kort frittlevende stadie og spres derfor naturlig over kortere avstander, men kan etablere tette bestander i nærområdet. Arten kan også spres som påvekst på fartøy, flytebrygger og drivgods. Arten trives godt i småbåthavner og vil trolig lett spres med fritidsbåter til nye områder.

Invasjonspotensial

C. eumyota vurderes til å ha et stort invasjonspotensiale basert på høy median levetid og en høy estimert ekspansjonshastighet. Arten har et kort larvestadie og har derfor lav egenspredning med havstrømmer. Imidlertid kan arten selvreprodusere og forventes derfor å ha et stort potensiale for å danne tette kolonier når den er introdusert til et område. Arten har hatt en rask spredning til nye lokaliteter på de Britiske øyer (Bishop mfl. 2015).

Økologisk effekt

C. eumyota er vurdert til å ha ingen økologisk effekt. Arten kan være en konkurrent til stedegne filtrerende organismer, som for eksempel det stedegne sekkedyret Ascidiella aspersa (El Nagar et al., 2010).. Det er kjent at arten kan feste seg til østers og overgro disse (Bishop, 2011). Arten har en tendens til å feste seg sammen i klumper og danne tette bevoksninger som kan være en trussel i skjelloppdrett.

Konklusjon

Corella eumyota vurderes til potensielt høy risiko HI basert på et stort invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 261 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten vil være en konkurrent til stedegne filtrerende organismer, som for eksempel det stedegne sekkedyret Ascidiella aspersa (El Nagar mfl. 2010).

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten vil trolig være mer konkuransedyktig i høyere temperaturer

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:32 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:44 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:12 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:64 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse


Arten har liten egenspredning, men spres med skipsfart (begroing på båtskrog). Sannsynlig introduksjon er derfor til de store havnene. Når arten vel er introdusert skjer kolonisering raskt ved selvbefruktning. Temperaturene langs sørlige deler av Svalbard tilsvarer temperaturforhold ved artens nåværende utbredelse.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ca. årlig antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke på Svalbard.

Arten kan komme til Svalbard fra: annet sted (utlandet)

Arten har trolig kommet som påvekst på fartøy fra Europeiske land eller Norge (fastland).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet sørlig
  • Stillehavet sørlig
  • Sørishavet

Artens naturlige utbredelsesområde er på sydlige halvkule hvor den finnes i Sør-Afrika, Australia, New Zealand, Sør-Amerika og Antarktis.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet sørlig
  • Stillehavet sørlig
  • Sørishavet

I Europa ble Corella eumyota ble først oppdaget i to småbåthavner i Bretagne i 2002. Den ble påvist i Spania i 2003, sydlige England 2004 og Irland 2005 (Collin m. fl. 2010). I Norge var første funn av arten ved Egersund, Rogaland i 2022.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Bishop, J.D.D., Wood, C.A., Leveque, L., Yunnie, A.L.E., Viard, F. (2015). Repeated rapid assessment surveys reveal contrasting trends in occupancy of marinas by non-indigenous species on opposite sides of the western English Channel. Marine Pollution Bulletin 95: 699-706.
  • Bishop, J.D.D., Wood, C.A., Yunnie, A.L.E., Griffiths, C. A. (2015). Unheralded arrivals: non-native sessile invertebrates in marinas on the English coast. Aquatic Invasions 10: 249-264.
  • Collin, SB., Oakley, JA., Sewell, J., Bishop JDD. (2010). Widespread occurrence of the non-indigenous ascidian Corella eumyota Traustedt, 1882 on the shores of Plymouth Sound and Estuaries Special Area of Conservation, UK. Aquatic Invasions 5 (2)
  • Dupont, L., Viard, F., David, P., Bishop, J.D.D. (2007). Combined effects of bottlenecks and selfing in populations of Corella eumyota, a recently introduced sea squirt in the English Channel. Diversity and distributions 13: 808-817.
  • El Nagar, A., Huys, R. & Bishop, J.D.D. (2010). Widespread occurrence of the Southern Hemisphere ascidian Corella eumyota Traustedt, 1882 on the Atlantic coast of Iberia. Aquatic Invasions, 5(2):: 169-173.
  • Lambert, G (2004). The south temperate and Antarctic ascidian Corella eumyota reported in two harbours in north-western France. Journal of Marine Biological Association of UK 84: 239-241.

Sitering

Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Ascidiacea: Vurdering av Corella eumyota for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4977. Nedlastet 15.11.2024

Logobilde for artssiden