1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Botrylloides violaceus

Vurdering av Botrylloides violaceus Oka, 1927

Kappedyr

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Svalbard med kystsone.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer på Svalbard.

Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Botrylloides violaceus er et kolonidannende sekkdyr som forekommer på hardbunn på grunt vann. Arten er mest vanlig på kunstig substrat og vertikale flater og er rask til å kolonisere ledig substrat. B. violaceus danner overtrekk på substratet (som også kan være andre organismer), og kan også danne større, opprette puteformede kolonier. Arten tilhører en gruppe sekkedyr som er vanskelige å identifisere morfologisk og er derfor trolig underrapportert i Norge. Naturlig opprinnelse er Japan. I Europa ble den rapportert fra Italia i 1993 og har spredt seg til det meste av europeiske kyster.

Utbredelse på Svalbard

B. violaceus er ikke påvist fra Svalbard, men basert på vide temperaturtoleransegrenser antas det at arten vil kunne etablere seg her. Arten ble første gang registrert i Norge ved Egersund i 2007, der den finnes på en rekke lokaliteter. Det er også ett sikkert funn fra Hordaland. Da den er vanskelig å skille fra den stedegne slektningen Botrylloides leachi med mindre man bruker genetiske metoder eller finner røde larver om våren, er arten trolig underrapportert langs norskekysten.

Arten er ikke påvist på Svalbard, men er kjent fra Norge siden 2007.

Spredningsmåter

B. violaceus kan komme til Svalbard som påvekst på fartøy eller med menneskeskapt drivgods.     

Arten spres trolig til nye områder som påvekst på fartøy, flytebrygger, fendere og med menneskeskapt drivgods. Arten har også egenspredning med larver, men som hos alle sekkdyr har disse en kort frittlevende larvefase og den naturlige spredningen er over korte distanser.

Invasjonspotensial

B. violaceus er vurdert til å ha ett stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat, basert på høy median levetid og moderat ekspanjonshastighet. Da arten er vanskelig å identifisere er det gjort få sikre funn i Norge. Bruk av genetiske metoder for å kartlegge arten kan endre vurderingen av ekpansjonshastighet . Arten har spredt seg hurtig langs europeiske kyster. Artens reproduksjonsevne øker ved stigende temperaturer (>13.5 C), og fremtidige klimaendringer vil sannsynligvis øke artens konkurranseevne i forhold til stedegne arter (Sorte et al. 2013, Dijkstra et al. 2017).

Økologisk effekt

B. violaceus er vurdert til å ingen kjent økologisk effekt på Svalbard. I mer tempererte omårder kan arten konkurrere om plass og mat med andre fastsittende organismer, og kan overvokse andre arter. Fortrengning av stedegne arter av sekkedyr, mosdyr, rur og skjell er påvist ved flere forsøk i England ( Stachowicz et al. 2002, Bullard et al. 2004; Agius 2007; Rajbanshi and Pederson 2007; Dijkstra and Harris 2009). B. violaceus er funnet å fortrenge blåskjell (Mytilus edulis, Dijkstra and Harris 2009) og har negativ innvirkning på ålegras (Zostera marina, Wong and Vercaemer 2012). Arten har skapt problemer for skjelloppdrett i USA ved overgroing av kamskjell (Carman et al. 2010). Kolonisering av B. violaceus fører til en strukturell og funksjonell endring av habitatet ved at arten danner tette overtrekk på substratet (Dijkstra and Harris 2009).

Konklusjon

B. violaceus er vurdert til potensielt høy risiko med usikkerhet mot lav risiko LO på Svalbard basert på et stort invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 6 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 6 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 185 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fast fjærebeltebunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast fjærebeltebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Botrylloides violaceus er et kolonidannende sekkdyr som vokser oppå skjell og over annen bunnfauna (Dijkstra, 2017), og -flora (Wong and Vercaemer, 2012).

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Økende temperaturer vil trolig gjøre arten mer konkuransedyktig på Svalbard.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:28 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:44 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse


Arten har vide temperatur- eller saltholdighetstoleranse og finnes nord til Alaska så den vil trolig kunne etablere seg i sørlige deler av Svalbard.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke på Svalbard.

Arten er ikke påvist på Svalbard, men er kjent fra Norge siden 2007.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Arten har naturlig utbredelse i det nordlige Stillehav, blandt annet Japan.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet sørlig
  • Svartehavet
  • Middelhavet
  • Atlanterhavet nordøst

Arten ble første gang registrert i Europa i Italia i 1991 og har siden spredt seg til det meste av de europeiske kyster.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,1.

Referanser

  • Agius, Brad P. (2007). Spatial and temporal effects of pre-seeding plates with invasive ascidians: Growth, recruitment and community composition.,. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 342:: 30-39.
  • Bullard, Stephan G.; Whitlatch, Robert B.; Osman, Richard W. (2004). Checking the landing zone: do invertebrate larvae avoid settling near superior spatial competitors?,. Marine Ecological Progress Series 280:: 239-247.
  • Carman, M. R.; Morris, J. A.; Karney, R. C.; Grunden, D. W. (2010). An initial assessment of native and invasive tunicates in shellfish aquaculture of the North American east coast,. Journal of Applied Ichthyology 26:: 8-11.
  • Dijkstra, J., Harrris, L.G., and Westerman, E. (2007). Distribution and long-term temporal pattterns of four invasive colonial ascidians in the Gulf of Mexico. J. of Exp Mar. Biol. and Ecol. 342: 61-68. https://ac.els-cdn.com/S0022098106005740/1-s2.0-S0022098106005740-main.pdf?_tid=d77dd96c-a427-11e7-9782-00000aab0f01&acdnat=1506587848_18ffeb8da99a1e77cf0f9cf6091ce2cf
  • Dijkstra, Jennifer A.; Harris, Larry G. (2009). Maintenance of diversity altered by a shift in dominant species: implications for species coexistence,. Marine Ecology Progress Series 387:: 71-80.
  • Jenn Dijkstra (2017). Botrylloides violaceus. Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. http://www.cabi.org/isc/datasheet/107828
  • Rajbanshi, Rubi; Pederson, Judith (2007). Competition among invading ascidians and a native mussel.,. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 342:: 163-165.
  • Sorte, Cascade J. B.; Jones, Sierra J.; Miller, Luke P. (2013). Geographic variation in temperature tolerance as an indicator of potential population responses to climate change,. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 400:: 209-217.
  • Stachowicz, John J.; Terwin, Jeffrey R.; Whitlatch, Robert B.; Osman, Richard W. (2002). Linking climate change and biological invasions: ocean warming facilitates nonindigenous species invasions.,. Proceedings of the National Academy of Sciences of the U.S.A. 99:: 15497-15500.
  • Wong, M.C. and Vercaemer, B. (2012). Effects of invasive colonial tunicates and a native sponge on the growth, survival, and light attenuation of eelgrass (Zostera marina). Aquatic Invasions (2012) Volume 7, Issue 3:: 315–326. http://dx.doi.org/10.3391/ai.2012.7.3.003

Sitering

Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Ascidiacea: Vurdering av Botrylloides violaceus for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4975. Nedlastet 21.11.2024

Logobilde for artssiden