Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Amerikansk rødekorn Tamiasciurus hudsonicus har sitt naturlige utbredelsesområde i boreale og nemorale barskogområder i Nord-Amerika. Den forekommer fra Alaska (USA) i vest til Labrador (Canada) i øst. Den finnes ikke på de store slettene midt i verdensdelen ("The Great Plains"), men forekommer i de nordlige statene langs østkysten av USA med en utstikker til statene Tennessee og Georgia. Arealet følger fjellkjeden Rocky Mountains helt sør til Arizona og Ny Mexico (Cassola 2016). Den har vært satt ut på Newfoundland på 60-tallet og har siden spredt seg over hele området (Naughton 2012, Cassola 2016). Det har også vært lokale utsettinger på det amerikanske fastlandet (Naughton 2012) og på andre øyer (Long 2003). Den blir jevnlig sluppet/rømmer fra fangenskap i Nederland. Mellom 2007 og 2016 ble 77 observasjoner av arten fordelt over store deler av Nederland validert (Dijkstra 2017, Dijkstra og van Norren 2020). Som regel handler dette seg om enkeltdyr som ikke klarer å formere seg, men i 2019 ble det funnet et påkjørt lakterende hunndyr i Rotterdam (Dijkstra og van Norren 2020).

Utbredelse i Norge

Arten forekommer så vidt vites ikke i norsk natur.

Spredningsmåter

Arten er ennå ikke oppført på EUs liste av arter som ikke skal forhandles og blir dermed fortsatt avlet frem og solgt (Dijkstra og van Norren 2020, European Commission 2022). Innførsel til Norge gjennom privatpersoner eller dyrehager er tenkelig.

Dyr som blir holdt i fangenskap kan slippes i eller rømmes til norsk natur.

Arten er tilpasset et borealt og nemoralt klima og har gode forutsetninger for å etablere seg i norsk natur. Ungdyr sprer seg som regel kun få hundre meter fra stedet der de ble født (Dijkstra og Dekker 2008). Trolig innebærer dette at arten også her vil spre seg langsomt.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er vurdert til å være moderat med usikkerhet mot begrenset. Ungdyr sprer seg som regel kun få hundre meter fra stedet der de ble født (Dijkstra og Dekker 2008). Trolig innebærer dette at arten også her vil spre seg heller langsomt.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til å være stor. Arten er sterk territoriell og gjelder som aggressiv ovenfor andre ekornarter i Nord-Amerika (Dijkstra og Dekker 2008, Naughton 2012, Cassola 2016). Den har et tilsvarende diett som ekorn (Dijkstra og Dekker 2008). Grunnet manglende permanent etablering i Europa mangler studier av effekter på ekorn, andre arter eller økosystemet i sin helhet (Dijkstra og van Norren 2020). Utkonkurrering av ekorn er en potensiell effekt av introduksjon til norsk natur. Arten er spesialisert på barfrø og lager ett stort lager fremfor mange små. Det er vanskelig å tenke seg at dette vil gå på bekostning av spredning av barfrø - som i hovedsak spres av vinden. Arten kan imidlertid også veksle til nøtter fra løvtrær som vanligvis er mer avhengig av dyr for transport av sine frø (Naughton 2012, Cassola 2016). Under matmangel kan den også spise andre virveldyr deriblant fugler og fugleegg og unger til andre ekornarter (Naughton 2012). Arten spiser videre bark og tresaft (Naughton 2012, Cassola 2016) og kan dermed lokalt sørge for skade på bartrær (Dijkstra og Dekker 2008). Import av ekornarter fra Amerika medfører - selv etter en gjennomført karantenetid - fare for import av nye sykdommer som for eksempel amerikansk hantavirus som hos smittede mennesker har en dødelighet på 40% (Dijkstra og Dekker 2008).

Konklusjon

Amerikansk rødekorn Tamiasciurus hudsonicus er vurdert til svært høy risikoSE med usikkerhet mot høy risiko HI. Dette grunnet en kombinasjon av et moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot begrenset og en stor økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    ekorn
    Sciurus vulgaris Linnaeus, 1758
    LC - Livskraftig nei fortrengning storskala konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: ekorn Sciurus vulgaris Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten er sterk territoriell og gjelder som aggressiv ovenfor andre ekornarter i Nord-Amerika (Dijkstra og Dekker 2008, Naughton 2012, Cassola 2016). Den har et tilsvarende diett som ekorn (Dijkstra og Dekker 2008). Grunnet manglende etablering i Europa mangler studier av effekter på ekorn, andre arter eller økosystemet i sin helhet (Dijkstra og van Norren 2020). Arten er spesialisert på barfrø og lager ett stort lager fremfor mange små. Det er vanskelig å tenke seg at dette vil gå på bekostning av spredning av barfrø - som i hovedsak spres av vinden. Arten kan imidlertid også veksle til nøtter fra løvtrær som vanligvis er mer avhengig av dyr for transport av sine frø (Naughton 2012, Cassola 2016). Under matmangel kan den også spise andre virveldyr deriblant fugler og fugleegg og unger til andre ekornarter (Naughton 2012). Arten spiser videre bark og tresaft (Naughton 2012, Cassola 2016) og kan dermed lokalt sørge for skade på bartrær (Dijkstra og Dekker 2008).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Arten er i stor grad avhengig av barskog som har begrenset utstrekning på fjellet, i Nord-Norge og på Vestlandet.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:20 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Barskogsområder og dermed store deler av Norge er potensielt levested for arten. Hvor en eventuell utsetting/rømning vil skje er ikke mulig å fastslå.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og annet sted (utlandet)

Arten blir forhandlet på kontinentet (bl.a. i Nederland og Belgia) og kan derfor bli importert derfra.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika

Arten har sitt naturlige utbredelsesområde i boreale og nemorale barskogområder i Nord-Amerika. Den forekommer fra Alaska (USA) i vest til Labrador (Canada) i øst. Den finnes ikke på de store slettene midt i verdensdelen ("The Great Plains"), men forekommer i de nordlige statene langs østkysten av USA med en utstikker til statene Tennessee og Georgia. Arealet følger fjellkjeden Rocky Mountains helt sør til Arizona og Ny Mexico (Cassola 2016).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Arten har vært satt ut på Newfoundland på 60-tallet og har siden spredt seg over hele området (Naughton 2012, Cassola 2016). Det har også vært lokale utsettinger på det amerikanske fastlandet (Naughton 2012) og på andre øyer (Long 2003). Arten er ennå ikke oppført på EUs liste av arter som ikke skal forhandles og blir dermed fortsatt avlet frem og solgt (European Commission 2022). Den blir jevnlig sluppet/rømmer fra fangenskap i Nederland. Mellom 2007 og 2016 ble 77 observasjoner av arten fordelt over store deler av Nederland validert (Dijkstra 2017, Dijkstra og van Norren 2020). Som regel handler dette seg om enkeltdyr som ikke klarer å formere seg, men i 2019 ble det funnet et påkjørt lakterende hunndyr i Rotterdam (Dijkstra og van Norren 2020).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 4.

Referanser

  • Cassola F (2016). Tamiasciurus hudsonicus (errata versjon publisert i 2017). The IUCN Red List of Threatened Species 2016. Nedlastet 02.08.2022. e.T42587A115192299. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T42587A22250817.en
  • Dijkstra V (2017). Update exotische eekhoorns. Kijk op Exoten 19: 15-17.
  • Dijkstra V og Dekker J (2008). Risico-assessment uitheems eekhoorns. VZZ rapport 2008.10. Zoogdiervereniging VZZ, Arnhem. 68 s + Vedlegg
  • Dijkstra V og van Norren E (2020). Amerikaanse rode eekhoorn in Rotterdam. Kijk op Exoten 29: 14-15.
  • European Commission (2022). List of Invasive Alien Species of Union concern. Nedlastet 10.08.2022 https://ec.europa.eu/environment/nature/invasivealien/list/index_en.htm
  • Long JL (2003). Introduced mammals of the world. Their history, distribution and influence. CSIRO Publishing, Collingwood Australia.
  • Naughton D (2012). The Natural History of Canadian Mammals. Canadian Museum of Nature and University of Toronto Press. Toronto. 784 s.

Sitering

van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av amerikarødekorn Tamiasciurus hudsonicus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4961. Nedlastet 31.10.2024