Vurdering av reveekorn Sciurus niger Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Reveekorn Sciurus niger har sitt naturlige utbredelsesområdet i det østlige USA (øst for Rocky Mountains), tilgrensende områder i Canada og Mexico (Linzey mfl. 2016). Arten har blitt satt ut utenfor sitt opprinnelige forekomstareal i både USA og Canada og flere steder har den klart å etablere seg og det skjer en utvidelse av arealet (Naughton 2012, Linzey mfl. 2016). Arten ble inntil nylig holdt som kjæledyr ulike steder i Europa. Enkeltindivider har rømt/blitt satt ut på kontinentet (Dijkstra 2017). Den er nå oppført på EUs liste av arter som ikke skal forhandles, avles frem eller selges (European Commission 2022).Arten er tilpasset et liv i åpen skog og ved kantsoner med manglende buskskikt. Den klarer seg bra i et parklignende landskap og bruker mye tid på bakken. Arten kan søke føde flere kilometer unna nærmeste tre. Den lever stort sett av nøtter og frø fra løvtrær, men spiser også blomster, treknopper, frukt, sopp, virvelløse dyr og avlivninger som mais, hvete og havre. Den spiser også fugler og fugleegg. Kannibalisme har videre blitt dokumentert (Dijkstra og Dekker 2008, Naughton 2012). Genererasjonstid er satt til 5,4 (Linzey mfl. 2016).
Utbredelse i Norge
Arten er ikke kjent fra Norge. Blandingsskogsområder og parklignende habitater er potensielle levesteder for arten. Trolig er kystområdene fra Østfold og opp til Trøndelag de mest potensielle levestedene.
Spredningsmåter
Arten ble inntil nylig forhandlet og avlet frem på kontinentet (bl.a. i Nederland og Belgia). Etter at EU innførte et forhandlingsforbud er risikoen for (ulovlig) import fra EU til Norge minket vesentlig (Dijkstra 2017, European Commission 2022).
Dyr som blir holdt i fangenskap kan slippes eller rømmes til norsk natur.
Arten er tilpasset et nemoralt klima og har gode forutsetninger for å klare seg i norsk natur. Arten sprer seg vesentlig raskere enn andre ekornarter. Planting av lønn, alm og eik, ulike kornslag og mating av småfugler ved menneskelig beboelse bidrar til at arten sprer seg (Naughton 2012).
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat grunnet høy forventet levealder og rask ekspansjonshastighet. Arten sprer seg vesentlig raskere enn andre ekornarter. Hanndyr forflytter seg i snitt 30 km og opptil 64 km på leting etter hunndyr (Dijkstra og Dekker 2008, Naughton 2012). Arten har blitt satt ut utenfor sitt opprinnelige forekomstareal i både USA og Canada og flere steder har den klart å etablere seg og det skjer en utvidelse av arealet (Naughton 2012, Linzey mfl. 2016). Arten ble inntil nylig holdt som kjæledyr ulike steder i Europa. Enkeltindivider har rømt/blitt satt ut på kontinentet (Dijkstra 2017). Den er nå oppført på EUs liste av arter som ikke skal forhandles, avles frem eller selges (European Commission 2022).
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til stor. Det skyldes at om arten kommer til Norge kan den fortrenge vårt stedegne ekorn. Voksne dyr veier 500-100 g, altså to ganger mer enn ekorn i Norge, er lite territorielle men gjelder som aggressiv ovenfor andre ekornarter i Nord-Amerika (Dijkstra og Dekker 2008, Naughton 2012). Arten spiser knopper, bark og tresaft (Dijkstra og Dekker 2008, Naughton 2012) og kan lokalt sørge for skade på bartrær (Dijkstra og Dekker 2008). Import av ekornarter fra Amerika medfører - selv etter en gjennomført karantenetid - fare for import av nye sykdommer som for eksempel amerikansk hantavirus som hos smittede mennesker har en dødelighet på 40%. Arten kan være bærer av vestnilvirusset, som for øvrig også spres av trekkfugler (Dijkstra og Dekker 2008).
Konklusjon
Reveekorn Sciurus niger er vurdert til svært høy risikoSE basert på et stort invasjonspotensial og en stor økologisk effekt knyttet til fortrengning av og skade på stedegne arter.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 391 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagekorn
Sciurus vulgaris Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei fortrengning storskala konkurranse om mat - ikke valgt
Stedegen art: ekorn Sciurus vulgaris Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Voksne dyr veier 500-100 g, altså to ganger mer enn ekorn i Norge, er lite territorielle men gjelder som aggressiv ovenfor andre ekornarter i Nord-Amerika (Dijkstra og Dekker 2008, Naughton 2012). Den lever stort sett av nøtter og frø fra løvtrær, men spiser også blomster, treknapper, frukt, sopp, virvelløse dyr. Den spiser også fugler og fugleegg. Planting av lønn, alm og eik, ulike kornslag og mating av småfugler ved menneskelig beboelse bidrar til at arten sprer seg (Naughton 2012). Arten spiser også knapper, bark og tresaft (Dijkstra og Dekker 2008, Naughton 2012) og kan lokalt sørge for skade på bartrær (Dijkstra og Dekker 2008).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag ekorn
Sciurus vulgaris Linnaeus, 1758Livskraftig LC nei amerikansk hantavirus ny for verten og stedegen 3 storskala - kun observasjoner fra utlandet
ekorn
Sciurus vulgaris Linnaeus, 1758Livskraftig LC nei vestnilvirus ny for verten og stedegen 3 storskala - kun observasjoner fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Artens naturlige forekomst omfatter nemorale, temperert tørre og subtropiske fuktige vegetasjonssoner. Det forventes derfor at arten vil kunne forekomme flere steder når klimaet blir varmere.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:5 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:20 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:80 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:30 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:120 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Blandingsskogsområder og parklignende habitater er potensielt levested for arten. Trolig er kystområdene fra Østfold og opp til Trøndelag de mest potensielle levestedene. Hvor en eventuell utsetting/rømning vil skje er ikke mulig å fastslå.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet) og opprinnelsessted (utlandet)
Etter at EU innførte et forhandlingsforbud er risikoen for (ulovlig) import fra EU til Norge minket vesentlig.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
Arten har sitt naturlige utbredelsesområdet i det østlige USA (øst for Rocky mountains), tilgrensende områder i Canada og Mexico (Linzey mfl. 2016).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
Arten har blitt satt ut utenfor sitt opprinnelige forekomstareal i både USA og Canada og flere steder har den klart å etablere seg og skjer en utvidelse av arealet (Naughton 2012, Linzey mfl. 2016). Arten ble inntil nylig holdt som kjæledyr ulike steder i Europa. Enkeltindivider har rømt/blitt satt ut på kontinentet (Dijkstra 2017). Den er nå oppført på EUs liste av arter som ikke skal forhandles, avles frem eller selges (European Commission 2022).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5,4.
Referanser
- Dijkstra V (2017). Update exotische eekhoorns. Kijk op Exoten 19: 15-17.
- Dijkstra V og Dekker J (2008). Risico-assessment uitheems eekhoorns. VZZ rapport 2008.10. Zoogdiervereniging VZZ, Arnhem. 68 s + Vedlegg
- European Commission (2022). List of Invasive Alien Species of Union concern. Nedlastet 10.08.2022 https://ec.europa.eu/environment/nature/invasivealien/list/index_en.htm
- Linzey AV, Timm R, Emmons L og Reid F (2016). Sciurus niger (errata version published in 2017). The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T20016A115155257. Nedlastet 11.08.2022 https://dx.doi.org/10.2305
- Naughton D (2012). The Natural History of Canadian Mammals. Canadian Museum of Nature and University of Toronto Press. Toronto. 784 s.
Sitering
van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av reveekorn Sciurus niger for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4958. Nedlastet 29.11.2024
