Arten er en dørstokkart som forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.


Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 1

Arten har ingen kjent risiko NK, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Rødhalswallabyen Macropus rufogriseus er et middels stort pungdyr som hører hjemme i det sørøstlige Australia og Tasmania (McKenzie mfl. 2016). I sitt naturlige utbredelsesområde finnes arten vanligvis i eukalyptusskoger med et velutviklet busksjikt og åpne områder i nærheten, men også i høyvokste lyngheisamfunn langs kysten. Arten foretrekker et variert landskap der de bruker langt gress, busker og skog som hvile- og skjulesteder og åpne områder til matsøk. Mesteparten av artens diett i det naturlige utbredelsesområdet består av gras, resten er vedaktige planter.

Utbredelse i Norge

Det vurderes som lite sannsynlig at arten vil etablere seg i norsk natur og ha noen utbredelse her i landet de neste 50 år.Konklusjonen av risikovurderingen er i tråd med en 'pathway' analyse og horisontskanning for de nordeuropeiske landene utført European Network on Invasive Species (NOBANIS 2015) der rødhalswallaby Macropus rufogriseus ble kategorisert som dørstokkart med lav risiko for landene i Norden (Norge, Svalbard, Danmark, Finland og Sverige; de baltiske landene (Estland, Litauen og Latvia) og øyene i Nord-Atlanteren (Island og Færøyene).

Arten finnes i hvert fall i én dyrehage i Norge.

Spredningsmåter

Mattilsynet har gitt tillatelse til innførsel og hold av arten i 2017 og 2020 til Den Lille Dyrehage på Sørlandet (Fredrik W. Andersen, pers. medd. 10. oktober 2022). Per oktober 2022 er arten listet opp blant dyrene som finnes i denne dyrehagen (https://denlilledyrehage.no/dyrene).

Rømninger fra fangenskap (dyreparker) er mest sannsynlige spredningsvei til naturen (NOBANIS 2015). 

Hvis klima- og habitatforholdene er egnet, kan arten etablere seg og spre seg videre i naturen der den har blitt introdusert, slik som for eksempel på Isle of Man i Storbriattania (f.eks. Havlin mfl. 2018).

Invasjonspotensial

Lavt invasjonspotensial i norske klimaregioner.

Fra 1887 ble det gjort flere forsøkt på å etablere rødhalset wallaby på flere ulike steder i Tyskland, men innen 1920 hadde arten forsvunnet (Gebhardt 1996). Arten kan ha dødd ut i Tyskland på grunn av uegnet klima og habitat, men Gebhart (1996) nevner også legal og illegal jakt om årsaker. Den nordligste bestanden av rødhalset wallaby på de britiske øyer er en liten populasjon på en isolert øy med maritimt klima og vegetasjonsstruktur som gir gunstige forhold for arten (Weir mfl. 1995).

Økologisk effekt

En studie av vinterdietten til en liten populasjon av rødhalswallaby i Skottland viste at planterester i wallaby-pellets (lort) var 35% blåbær Vaccinium myrtillus, 35% røsslyng Calluna vulgaris, 13 % gress og resten var andre plantearter (Weir mfl. 1995). En sammenlikning av dietten til rødhalswallaby og sørhare Lepus europaeus på Isle of Man, viste at wallaby-dietten var dominert av gress, starr og siv og delvis overlappet (60%) med dietten til sørhare, hvilket tyder på at et kan være konkurranse om maten mellom artene (Havlin et al 2018). Disse studiene kan indikere at hare Lepus timidus er den stedegne arten i Norge som ville blitt mest utsatt for konkurranse om mat og plass dersom rødhalswallaby etablerer seg i norsk natur.

Konklusjon

Rødhalswallabyen Macropus rufogriseus er vurdert til Ingen kjent risiko NK (LO) på grunn av lite invasjonspotensial og ingen kjent økologiske effekter i likende natur som den vi har i Norge.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK og har dermed ingen avgjørende kriterier.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 0 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet: 1 – 2). Dette innebærer at artens mediane levetid er mindre enn 10 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på over 97%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 0 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er −112 m/år.

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:20 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


Anslag om potensiale for spredning fra dyrepark i den sørligste delen av Norge er basert på Havlin mf. (2018) om utbredelse og økologi til arten på Isle of Man, UK, etter at arten ble introdusert der i 1989. Det er tatt hensyn til at klimaet og på Isle of Man sannsynligvis er mye bedre egnet for arten enn selv de mildeste strøk av Norge, at klimaet i Norge sannsynligvis gjør at arten ikke vil overleve i en 10-års periode i norsk natur - selv med mildere og mer snøfattige vintre, og det faktum at arten sannsynligvis har blitt holdt i dyreparker i Norge siden 1970-tallet, men hittil ikke har blitt observert i norsk natur.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.

Arten finnes i hvert fall i én dyrehage i Norge.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Referanser

  • Gebhardt, H. (1996). Ecological and economic consequences of introductions of exotic wildlife (birds and mammals) in Germany. Wildlife Biology, 2(3), 205-211.
  • Havlin, P., Caravaggi, A., & Montgomery, W. I. (2018). The distribution and trophic ecology of an introduced, insular population of red-necked wallabies (Notamacropus rufogriseus). Canadian Journal of Zoology, 96(4), 357-365.
  • McKenzie, N., Menkhorst, P. & Lunney, D. 2016. Macropus rufogriseus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T40566A21953329. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016- 2.RLTS.T40566A21953329.en
  • NOBANIS (2015). European Network on Invasive Species. Invasive Alien Species Pathway Analysis and Horizon Scanning for Countries in Northern Europe. TemaNord 2015:517. Nordic Council of Ministers. www.norden.org/en/publications
  • Weir, A., McLeod, J., & Adams, C. E. (1995). The winter diet and parasitic fauna of a population of Rednecked Wallabies Macropus rufogriseus recently introduced to Scotland. Mammal Review, 25(3), 111-116.

Sitering

Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (2023). Mammalia: Vurdering av rødhalswallaby Macropus rufogriseus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4949. Nedlastet 28.11.2024