Huskatt Felis catus Linnaeus, 1758

Huskatten (Felis catus) var etablert i Norge per 1800 og arten har sannsynligvis vært selvstendig reproduserende og etablert her i landet i hvert fall siden 800-tallet (Braastad m.fl., 2022, Bjarne Braastad, pers.komm.). Det er uklart når huskatten først ankom Skandinavia, men kattebein er funnet på danske og svenske gravsteder fra rundt 200 e.Kr. (Toplak, 2019). Huskatten var svært populær blant vikingene (c. 850-1050) som tok med seg arten til Norge fra reiser til land lenger sør (Braastad m.fl., 2022). Katten er nevnt i Kong Magnus Lagabøtes lovbok fra 1274, der ett katteskinn er verdsatt til tre reveskinn (Braastad m.fl., 2022). Katten er fortsatt selvstendig reproduserende og etablert her i landet, dels som eid huskatt for eksempel rundt gårdsbruk og dels som feral/eierløs huskatt (Bjarne Braastad, pers.komm.). Det finnes mange ferale/eierløse katter som reproduserer fullstendig utendørs og mange gårdskatter som også gjør det, selv om de ofte føder kattunger på en låve (Bjarne Braastad, pers.komm.).

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjennomført en omfattende risikovurdering av økologiske effekter av katt på stedegen fauna, både som følge av predasjon, overføring av sykdom, og konkurranse med stedegne arter. I rapporten, som publiseres på VKM.no høsten 2023, diskuteres ulike tiltak for å begrense effektene av katt på ulike dyregrupper, samt hvordan disse tiltakene påvirker dyrevelferden til både katter og byttedyr.