1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Crocidura russula

Vurdering av husspissmus Crocidura russula (Hermann, 1780)

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Husspissmus Crocidura russula finnes i Sør- og Vest-Europa (inkludert noen øyer i Atlanterhavet og Middelhavet). Den forekommer også i Nord-Afrika, i Marokko, Tunisia og Algerie (Aulagnier mfl. 2016). Genetiske studier tyder på at husspissmus har utviklet seg i Nord-Afrika og kom til Europa fra Marokko for ca. 38 000 år siden. Det spekuleres i at krysning av Gibraltarstredet kan ha vært menneskeassistert (som blindpassasjer med båt) (Aulagnier mfl. 2016). I så fall er hele den europeiske utbredelsen et resultat av menneskelig innvirkning. Den forekommer fra havnivå til 1 200 m, men har også blitt funnet så høyt som 2 000 m, spesielt ved Middelhavet (Aulagnier mfl. 2016).Forekomster på ulike øyer er antatt å være menneskeassistert. Bestanden på Gran Canaria på Kanariøyene (tidligere ansett for å være en egen art, Crocidura osorio) ser ut til å ha blitt introdusert fra Spania (Molina mfl. 2003, Vogel et al. 2003). Den har også kolonisert en rekke øyer i Vadehavet (Akkermans 2016, Borkenhagen 2017), Irland (Tosh mfl. 2008), England (Mammal Society 2022) og flere områder i Nord- og Øst-Tyskland som inntil videre ligger utenfor dens sammenhengende utbredelsesområdet (Kraft 2000, Borkenhagen 2011, Schäfers mfl. 2016). Arten har i i tillegg spredt seg i nyere tid nord- og østover på det europeiske fastlandet (se bl.a. Kraft 2000, Vogel 2002, Akkermans 2016, Schäfers mfl. 2016, Grimmberger 2017). Husspissmus hører i motsetning til stedegne skandinaviske spissmusarter til familien hvittandspissmus Crociduranae. Disse har en annen type stoffskifte som gjør at kroppstemperaturen er lavere. Dette medfører at denne gruppen spissmus ikke klarer å innta kalde (nordlige) områder. Til gjengjeld blir de ikke så lett overopphetet og klarer seg bedre i varmere områder (husspissmus opptil 37C i motsetning til krattspissmus opptil 30C). I tillegg kan denne gruppen spissmus komme seg gjennom perioder med næringsmangel ved å gå i dvale. Kroppstemperaturen kan da synke helt ned til 18C. Næringsbehovet ved en utetemperatur på 20C blir da redusert med 75%. Godt ernærte husspissmus klarer seg fem dager uten mat og over 100 dager uten drikkevann (Nagel 2005). Denne evnen er årsak til at husspissmus mye lettere kan overleve som blindpassasjer under transport av jord- eller varer.Arten innehar et bredt utvalg av habitater inklusive buskrike områder, åpne områder, skog(kanter), jordbruksareal. I Nord-Europa er den ofte knyttet til menneskelig bosetning. Husspissmus lever av et bredt utvalg av virvelløse dyr, for det meste insekter men også meitemark, tusenbein, edderkopper, snegler. Den spiser også unger til andre småpattedyr og til krypdyr (Burgin 2018). Husspissmus er monogam, forplanter seg fra mars til september, får 2-10 unger per kull. Begge foreldrene hjelper til i ungepleie. Det er hovedsakelig hunndyr som sprer seg fra foreldrenes område. Hjemmeområdene er mellom 75-395 m2 store (Burgin 2018). Generasjonslengde er vurdert til 1,2 år (Pacifici mfl. 2013).

Utbredelse i Norge

Et dødt individ av arten ble fotografert januar 2012 i Stavanger. Usikkerhet om bildet var tatt i Norge eller i utlandet medførte at observasjonen ikke ble lagt vekt til. I 2017 ble et dødt individ fotografert i Randaberg. Etterlysning av observasjoner av arten i media i 2017, 2018 og 2019 resulterte i ca. 100 sikre funn av arten fordelt over i underkant av 70 ulike funnsteder (Fintland 2017a, 2017b, Oppedal 2017a, Oppedal 2017b, Sømme 2017, 2018, Fintland 2018, Sømme 2019, Bækkelien og Hansen 2019, van der Kooij og Nyfors 2023). Kun bilder/video av dyret ble godtatt som belegg. Rundt halvparten av dyrene ble frosset ned å samlet inn til videre undersøkelser. En genetisk undersøkelse ble avgjørende for den endelige artsbestemmelse av dyrene (Gunnhild Martine Marthinsen, pers. medd.). Funnene ga ingen sikre holdepunkt for hvor arten hadde spredt seg fra (van der Kooij og Nyfors 2023). Sensommeren og høsten 2019 ble det i oppdrag av Miljødirektoratet og under veiledning av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU satt ut kamerafeller på ca. 80 lokaliteter. Mastergraden som ble fullført med data fra dette feltarbeidet kunne heller ikke peke på en geografisk begrenset spredningskilde (Talleraas 2021). I perioden 2017-2019 var allerede hele Jæren okkupert av husspissmus (van der Kooij og Nyfors 2023). Opprop i media som har tilhold nord og sør for Jæren resulterte imidlertid ikke i noen funn av arten (Anonym 2019, Tho 2019).

Spredningsmåter

Husspissmus spres sannsynlig med frakt av høy, planter eller jord. Arten kan leve i næringsbygg eller boliger.

Husspissmus kan spres direkte fra container/frakt-transport til naturen eller først via innendørsareal.

Arten er godt etablert og formerer seg flere ganger i året. Invasjonshistorikken i Irland og Tyskland viser at arten kan dukke opp langt fra det kjente, sammenhengende utbredelsesområdet, noe som tyder på spredning som blindpassasjer med transport (Borkenhagen 2011, McDevitt mfl. 2014, Schäfers mfl. 2016).

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er vurdert til å være stort grunnet lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Husspissmus kan spre seg ganske fort. For Irland kalkulerte McDevitt mfl. (2014) basert på ulike data i perioden 2008–2013 en gjennomsnittlig radiær utbredelseshastighet på 5,5 km/år. Utbredelseshastigheten basert på levendefangst i perioden 2012-2013 var - avhengig av landskapstype henholdsvis 2,4–14,1 km/år, 0,5–7,1 km/år og 0–5,6 km/år. Det bemerkes at det relativt ensformige irske landskapet trolig har bidratt til disse høye verdiene. Videre blir artens store formeringsevne (fire kull i året med 2-11 unger per kull), samt at potensialet for menneskeassistert forflytning nevnt som forklarende årsaker. Fra kontinentet der husspissmusa sprer seg gjennom landskap med minst tre ulike stedegne spissmusarter foreligger det gjennomsnittsverdier for Nord-Tyskland (2,5-5 km/år) og for Sør-Tyskland (3,3-4 km/år) (se Kraft 2000, Kraft 2008). Verdiene er ikke mindre høye enn i Irland og det ser derfor ikke ut til at tilstedeværelse av andre spissmusarter eller andre småpattedyr påvirker spredningshastigheten til huspissmusa.

Elver ser kun ut til å være temporære hindringer, arten benytter seg trolig av broer og om vinteren vil den kunne forflytte seg over isen (McDevitt mfl. 2014). De store fjordene på Vestlandet er trolig også bare temporære hindringer så lenge dyr fraktes som blindpassasjer. Til en viss grad vil de også kunne ta i bruk nye veiforbindelser (tuneller og broer).

Som en varmekjær art påvirker klima trolig artens fremtidige utbredelse i Norge mest. Fløjgaard mfl. (2016) brukte klimaopplysninger fra artens nåværende (kontinentale) areal til å modellere dagens potensielle utbredelse og utbredelse om 50 år. Begge scenarioene "utelukker" en forekomst i Rogaland. Det er rart ettersom Jæren sannsynlig er det mildeste området i Norge i dag. Modellen utelukker Norge som egnet oppholdssted i dag, men spår gode livsbetingelser langs kysten av Sørøst-Norge. Det er trolig at denne modelleringen er for konservativ. Trolig er livsbetingelser allerede egnet flere steder langs kysten av Sør(øst)-Norge. Videre vil arten finne egne livsbetingelser i byer og bynære strøk der det både er varmere og der den kan leve innendørs på vinterstid. Det er trolig at arten vil spre seg nedover og videre oppover av kysten av Sør-Norge i løpet av de neste 50 årene. Det kan heller ikke utelukkes at arten følger flere ganger med som blindpassasjer og dukker opp på helt andre steder.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til å være liten grunnet usikkerhet rundt overføring av parasitter. Konkurranseeffekt på andre arter er uviss. Både fellefangst og gulpebolleanalyser viser at dvergspissmusa Sorex minutus i Irland opplever sterk konkurranse av den introduserte husspissmusa. Den minket både i antall og i utbredelsesareal (Montgomery mfl. 2012, McDevitt mfl. 2014). Dvergspissmus var før husspissmusas ankomst den eneste spissmusarten i Irland og viste en større økologisk amplitude enn sine artsfrender i Stor-Britannia eller på fastlandet: den forekom i et større habitatutvalg og spiste større byttedyr enn når den var sammen med andre spissmusarter (Grainger og Fairley 1978). Det er derfor ikke rart at husspissmusa påvirker artens økologiske amplitude negativt. Husspissmusa hadde da studiene ble utført ikke nådd områdene med større myrarealer. Det er dermed uvisst hvorvidt dvergspissmusa klarer å overleve i disse områdene. På den 460 km2 store øya Texel førte introduksjonen av husspissmus i løpet av kun få år til en dramatisk reduksjon av vannspissmus Neomys fodiens (Witte 2016). Vannspissmus var frem til da den eneste spissmusarten på øya og hadde i likhet med dvergspissmus i Irland en mye bredere økologisk amplitude, dvs. den forekom ikke bare i fuktige habitater, men også på steder som var langt unna vannet (van Laar og van Laar 1966). Utfra disse studiene kan man lett konkludere at husspissmus utkonkurrerer stedegne arter.Fra områder med en etablert divers spissmusfauna (som dvergspissmus, krattspissmus Sorex araneus og vannspissmus) er rapporter om en (dramatisk) endring av stedegen spissmusfauna fåtallige eller settes dette ikke i sammenheng med husspissmusas ankomst. Både Mostert (1985) og Verkem (2003) viser imidlertid til at krattspissmus i henholdsvis Nederland og Belgia går like mye tilbake som husspissmus går frem i byttedyrutvalget til tårnugle. Dette kan være et resultat av at husspissmusa blir mye vanligere (jfr. de høye tetthetene som arten kan oppnå) og dermed mer tilgjengelig, mens krattspissmusa ikke nødvendigvis går tilbake i antall). Mostert (pers. medd.) observerer likevel at krattspissmus blir mindre vanlig i tørre områder i dunelandskapet langs kysten av provinsen Sør-Holland når husspissmusa tar sitt inntog. Første systematiske undersøkelser med kamerafeller på Jæren viste at husspissmusa hadde okkupert de fleste habitater, men at stedegen spissmusfauna (fortsatt) var til stede (Talleraas 2021). Hvorvidt arten vil fortrenge stedegne spissmusarter er dermed uviss. Det trenges mer detaljerte undersøkelser og undersøkelser som varer over tid til å avdekke mulige konkurranseforhold og deres utfall for stedegne arter. Husspissmus er lite territoriell og kan i motsetning til våre stedegne spissmusarter oppnå høye tettheter. I hvilken grad dette fører til et større beitetrykk på potensielle byttedyr (snegler, insekter, andre virvelløse dyr) er uviss.Det er beskrevet en ny parasitt hos husspissmus fra Irland. Det er imidlertid uviss om parasitten spres til andre organismer og hvilken effekt den har på de (Nally mfl. 2016). Norske husspissmus blir undersøkt for denne parasitten, men analysene er ikke avsluttet enda.

Konklusjon

Husspissmus Crocidura russula er vurdert til å være høy risiko HI grunnet stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (48 km²) og om 50 år (1 200 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (48 km2) og om 50 år (1 200 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 312 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    dvergspissmus
    Sorex minutus Linnaeus, 1766    		 Livskraftig LC nei Leptospira alstonii ny for verten og fremmed 2 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    vannspissmus
    Neomys fodiens (Pennant, 1771)    		 Livskraftig LC nei Leptospira alstonii ny for verten og fremmed 2 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    buttsnutefrosk
    Rana temporaria Linnaeus, 1758    		 Livskraftig LC nei Leptospira alstonii ny for verten og fremmed 2 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    tårnfalk
    Falco tinnunculus Linnaeus, 1758    		 Livskraftig LC nei Leptospira alstonii ny for verten og fremmed 2 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:treplantasje tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:åker tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:oppdyrket varig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    dvergspissmus
    Sorex minutus Linnaeus, 1766    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    vannspissmus
    Neomys fodiens (Pennant, 1771)    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    krattspissmus
    Sorex araneus Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: dvergspissmus Sorex minutus Linnaeus, 1766
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: vannspissmus Neomys fodiens (Pennant, 1771)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: krattspissmus Sorex araneus Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Den økologiske effekten er vurdert til å være liten grunnet usikkerhet rundt overføring av parasitter. Konkurranseeffekt på andre arter er uviss. Både fellefangst og gulpebolleanalyser viser at dvergspissmusa Sorex minutus i Irland opplever sterk konkurranse av den introduserte husspissmusa. Den minket både i antall og i utbredelsesareal (Montgomery mfl. 2012, McDevitt mfl. 2014). Dvergspissmus var før husspissmusas ankomst den eneste spissmusarten i Irland og viste en større økologisk amplitude enn sine artsfrender i Stor-Britannia eller på fastlandet: den forekom i et større habitatutvalg og spiste større byttedyr enn når den var sammen med andre spissmusarter (Grainger og Fairley 1978). Det er derfor ikke rart at husspissmusa påvirker artens økologiske amplitude negativt. Husspissmusa hadde da studiene ble utført ikke nådd områdene med større myrarealer. Det er dermed uvisst hvorvidt dvergspissmusa klarer å overleve i disse områdene. På den 460 km2 store øya Texel førte introduksjonen av husspissmus i løpet av kun få år til en dramatisk reduksjon av vannspissmus Neomys fodiens (Witte 2016). Vannspissmus var frem til da den eneste spissmusarten på øya og hadde i likhet med dvergspissmus i Irland en mye bredere økologisk amplitude, dvs. den forekom ikke bare i fuktige habitater, men også på steder som var langt unna vannet (van Laar og van Laar 1966). Utfra disse studiene kan man lett konkludere at husspissmus konkurerer ut stedegne arter.Fra områder med en etablert divers spissmusfauna (som dvergspissmus, krattspissmus Sorex araneus og vannspissmus) er rapporter om en (dramatisk) endring av stedegen spissmusfauna fåtallige eller settes dette ikke i sammenheng med husspissmusas ankomst. Både Mostert (1985) og Verkem (2003) viser imidlertid til at krattspissmus i henholdsvis Nederland og Belgia går like mye tilbake som husspissmus går frem i byttedyrutvalget til tårnugle. Dette kan være et resultat av at husspissmusa blir mye vanligere (jfr. de høye tetthetene som arten kan oppnå) og dermed mer tilgjengelig, mens krattspissmusa ikke nødvendigvis går tilbake i antall). Mostert (pers.medd.) observerer likevel at krattspissmus blir mindre vanlig i tørre områder i dunelandskapet langs kysten av provinsen Sør-Holland når husspissmusa tar sitt inntog. Første systematiske undersøkelser med kamerafeller på Jæren viste at husspissmusa hadde okkupert de fleste habitater, men at stedegen spissmusfauna (fortsatt) var til stede (Talleraas 2021). Hvorvidt arten vil fortrenge stedegne spissmusarter er dermed uviss. Det trenges mer detaljerte undersøkelser og undersøkelser som varer over tid til å avdekke mulige konkurranseforhold og deres utfall for stedegne arter. Husspissmus er lite territoriell og kan i motsetning til våre stedegne spissmusarter oppnå høye tettheter. I hvilken grad dette fører til et større beitetrykk på potensielle byttedyr (snegler, insekter, andre virvelløse dyr) er uviss.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    fastmarksskogsmark nå 0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • kun observasjoner fra Norge
    grus- og steindominert strand og strandlinje nå 0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nå 0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    treplantasje nå 0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng nå 0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg nå 0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • kun observasjoner fra Norge
    sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nå 0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    åker nå 0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    oppdyrket varig eng nå 0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Husspissmus er en varmekjær art som vil trives bedre under de pågående og forventede klimaendringene.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 48 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 48 km2 Fremtidig (50 år): 500 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 48 km2 Fremtidig (50 år):1200 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 52 km2 Fremtidig (50 år):1400 km2

Polygonen er tegnet på grunnlag av hittil upubliserte data.

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Rogaland.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Husspissmus kan spre seg ganske fort. For Irland kalkulerte McDevitt mfl. (2014) basert på ulike data i perioden 2008–2013 en gjennomsnittlig radiær utbredelseshastighet på 5,5 km/år. Utbredelseshastigheten basert på levendefangst i perioden 2012-2013 var - avhengig av landskapstype henholdvis 2,4–14,1 km/år, 0,5–7,1 km/år og 0–5,6 km/år. Det bemerkes at det relativt ensformige irske landskapet trolig har bidratt til disse høye verdiene. Videre blir artens store formeringsevne (fire kull i året med 2-11 unger per kull), samt at potensialet for menneskeassistert forflytning nevnt som forklarende årsaker. Fra kontinentet der husspissmusa sprer seg gjennom landskap med minst tre ulike stedegne spissmusarter foreligger det gjennomsnittsverdier for Nord-Tyskland (2,5-5 km/år) og for Sør-Tyskland (3,3-4 km/år) (se Kraft 2000, Kraft 2008). Verdiene er ikke mindre høye enn i Irland og det ser derfor ikke ut til at tilstedeværelse av andre spissmusarter eller andre småpattedyr påvirker spredningshastigheten til huspissmusa.

Elver ser kun ut til å være temporære hindringer, arten benytter seg trolig av broer og om vinteren vil den kunne forflytte seg over isen (McDevitt mfl. 2014). De store fjordene på Vestlandet er trolig også bare temporære hindringer så lenge dyr fraktes som blindpassasjer. Til en viss grad vil de også kunne ta i bruk nye veiforbindelser (tunneller og broer).

Som en varmekjær art påvirker klima trolig artens fremtidige utbredelse i Norge mest. Fløjgaard mfl. (2016) brukte klimaopplysninger fra artens nåværende (kontinentale) areal til å modullere dagens potensielle utbredelse og utbredelse om 50 år. Begge scenarioene "utelukker" en forekomst i Rogaland. Det er rart ettersom Jæren sannsynlig er det mildeste området i Norge i dag. Modellen utelukker Norge som egnet oppholdssted i dag, men spår gode livsbetingelser langs kysten av Sørøst-Norge. Det er trolig at denne modulleringen er for konservativ. Trolig er livsbetingelser allerede egnet flere steder langs kysten av Sør(øst)-Norge. Videre vil arten finne egne livsbetingelser i byer og bynære strøk der det både er varmere og der den kan leve innendørs på vinterstid. Det er trolig at arten vil spre seg nedover og videre oppover av kysten av Sør-Norge i løpet av de neste 50 årene. Det kan heller ikke utelukkes at arten følger flere ganger med som blindpassasjer og dukker opp på helt andre steder.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:treplantasje kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:åker kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:oppdyrket varig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:101 - 1000 tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Genetiske analyser vil trolig gi informasjon om artens opprinnelse i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Husspissmus finnes i Sør- og Vest-Europa (inkludert noen øyer i Atlanterhavet og Middelhavet). Den forekommer også i Nord-Afrika, i Marokko, Tunisia og Algerie (Aulagnier mfl. 2016). Genetiske studier tyder på at husspissmus har utviklet seg i Nord-Afrika og kom til Europa fra Marokko for ca. 38 000 år siden. Det spekuleres i at krysning av Gibraltarstredet kan ha vært menneskeassistert (som blindpassasjer med båt)(Aulagnier mfl. 2016). I så fall er hele den europeiske utbredelsen et resultat av menneskelig innvirkning. Den forekommer fra havnivå til 1 200 m, men har også blitt funnet så høyt som 2 000 m, spesielt ved middelhavet (Aulagnier mfl. 2016).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Forekomster på ulike øyer er anntat å være menneskeassistert. Bestanden på Gran Canaria på Kanariøyene (tidligere ansett for å være en egen art, Crocidura osorio) ser ut til å ha blitt introdusert fra Spania (Molina mfl. 2003, Vogel et al. 2003). Den har også kolonisert en rekke øyer i Vaddehavet (Akkermans 2016, Borkenhagen 2017), Irland (Tosh mfl. 2008), England (Mammal Society 2022) og flere områder i Nord-og Øst-Tyskland som inntil videre ligger utenfor dens sammenhengende utbredelsesområdet (Kraft 2000, Borkenhagen 2011, Schäfers mfl. 2016). Arten har i i tillegg spredt seg i nyere tid nord- og østover på det europeiske fastlandet (se bl.a. Kraft 2000, Vogel 2002, Akkermans 2016, Schäfers mfl. 2016, Grimmberger 2017).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1,2.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Akkermans RW (2016). Huisspitsmuis Crocidura russula. S. 172-174 i: Broekhuizen S, Spoelstra K, Thissen JBM, Canters KJ og Buys JC (red.). Atlas van de Nederlandse zoogdieren. Natuur van Nederland 12. Naturalis Biodiversity Center & EIS, Leiden.
  • Anonym (2019). Har du sett ei slik mus? Dalane tidende (faksimilet fra 24.09.2019) https://www.dalane-tidende.no/har-du-sett-ei-slik-mus/s/5-101-240896
  • Aulagnier S, Hutterer R, Kryštufek B, Yigit N, Mitsainas G og Palomo L (2016). Crocidura russula (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2021 e.T29652A197503499 (nedlastet 20.10.2022) https://www.iucnredlist.org/species/29652/197503499
  • Borkenhagen P (2011). Die Säugetiere Schleswig-Holsteins. Husum Druck- und Verlagsgesellschaft mbH u.Co. KG, Husum. 664 s.
  • Brändli L, Handley LJ, Vogel P og Perrin N (2005). Evolutionary history of the greater white-toothed shrew (Crocidura russula) inferred from analysis of mtDNA, Y, and X chromosome markers. Molecular Phylogenetics and Evolution 37 (3): 832-844. doi:10.1016/j.ympev.2005.06.019
  • Burgin, CJ (2018). Greater White-toothed shrew Crocidura russula. S. 500 i Wilson DE og Mittermeier RA. Handbook of the Mammals of the World. Vol. 8. Insectivores, Sloths and Colugos. Lynx Edicions, Barcelona.
  • Bækkelien S og Hansen ÅK (2019). Ny art kan true norske spissmus. Norsk Rikskringkasting NRK (faksimilet fra 13.09.2019) https://www.nrk.no/rogaland/ny-art-kan-true-norske-spissmus-1.14701677
  • Fintland O (2017a). Oppdaget nytt pattedyr i Randaberg. Aftenbladet (faksimilet fra 21.08.2017) https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/B8jGG/Oppdaget-nytt-pattedyr-i-Randaberg
  • Fintland O (2017b). Nytt pattedyr påvist flere steder. Aftenbladet (faksimilet fra 22.08.2017) https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/ejJg9/nytt-pattedyr-paavist-flere-steder
  • Fintland O (2018). Denne husspissmusa er et nytt pattedyr i Norge. Aftenbladet (faksimilet fra 11.09.2018) https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/4debvE/denne-husspissmusa-er-et-nytt-pattedyr-i-norge
  • Fløjgaard, C., Morueta-Holme, N., Skov, F., Madsen, A.B. & Svenning, J.-C. (2009). Potential 21st century changes to the mammal fauna of Denmark - implications of climate change, land-use, and invasive species. IOP Conf. Series: Earth and Environmental Science 8; doi:10.1088/1755-1315/8/1/012016 (17 sider).
  • Grainger JP og Fairley JS (1978). Studies on the biology of the pygmy shrew Sorex minutus in the west of Ireland. Journal of Zoology 186 (1): 109-141. 10.1111/j.1469-7998.1978.tb03360.x
  • Grimmberger E (2017). Die Säugetiere Mitteleuropas. Beobachten und bestimmen. Quelle og Meyer verlag, Wiebelsheim. 695 s.
  • Kraft R (2000). Ehemalige und aktuelle verbreitung von hausspitzmaus, Crocidura russula (Hermann, 1780), und gartenspitzmaus, Crocidura suaveolens (Pallas, 1811), in Bayern. Bonner zoologische beitrage 49 (1): 115-130.
  • Kraft R (2008). Mäuse und Spitzmäuse in Bayern. Verbreitung, Lebensraum, Bestandssituation. Ulmer Verlag & Bayerischer Landesamt für Umwelt (111 s.)
  • Mammal Society (2022). The Naming of The Shrew – Greater White-toothed Shrew Now Discovered in Britain (nedlastet 27.10.2022). https://www.mammal.org.uk/2022/10/the-naming-of-the-shrew-greater-white-toothed-shrew-now-discovered-in-britain/
  • Marthinsen, Gunnhild Martine
  • McDevitt AD, Montgomery WI, Tosh DG, Lusby J, Reid N, White TA, McDevitt CD, O'Halloran J, Searle JB og Yearsley JM (2014). Invading and expanding: range dynamics and ecological consequences of the greater white-toothed shrew (Crocidura russula) invasion in Ireland. PloS one 9 (6): e100403. doi.org/10.1371/journal.pone.0100403
  • Molina O, Brown RP, Suárez NM og Pestano JJ (2003). The origin of the Osorian shrew (Crocidura osorio) from Gran Canaria resolved using mtDNA. Italian Journal of Zoology 70 (2): 179-181. https://doi.org/10.1080/11250000309356513
  • Montgomery WI, Lundy MG og Reid N (2012). ‘Invasional meltdown’: evidence for unexpected consequences and cumulative impacts of multispecies invasions. Biological Invasions 14 (6): 1111-1125. DOI 10.1007/s10530-011-0142-4
  • Mostert K (1985). Wat is er met de huisspitsmus aan de hand?. De Bosmuis 23 (1): 31-38.
  • Mostert, Kees
  • Nagel A (2005). Hausspitzmaus Crocidura russula (Hermann, 1780). S. 82-89 i: Braun M og Dieterlen F (red.). Die Säugetiere Baden-Württembergs Band 2. Ulmer Verlag.
  • Nally JE, Arent Z, Bayles DO, Hornsby RL, Gilmore C, Regan S, McDevitt AD, Yearsley J, Fanning S og McMahon BJ (2016). Emerging Infectious Disease Implications of Invasive Mammalian Species: The Greater White-Toothed Shrew (Crocidura russula) Is Associated With a Novel Serovar of Pathogenic Leptospira in Ireland. PLoS Neglected Tropical Diseases 10 (12): e0005174. doi:10.1371/journal.pntd.0005174
  • Nyfors, Ebbe
  • Oppedal M (2017a). Ekspert: – Dette er ein sensasjon. Norsk Rikskringkasting NRK (faksimilet fra 23.08.2017) https://www.nrk.no/rogaland/har-funne-svaert-sjeldan-spissmus-art-i-noreg-1.13654141
  • Oppedal M (2017b). Dette er en hagespissmus. Norsk Rikskringkasting NRK (faksimilet fra 25.08.2017) https://www.nrk.no/rogaland/dette-er-en-hagespissmus-1.13657422
  • Pacifici, M., Santini, L., Di Marco, M., Baisero, D., Francucci, L., Marasini, D.G., Visconti, P. & Rondinini, C. (2013). Generation length for mammals. Nature Conservation 5: 87-94.
  • Schäfers G, Ebersbach H, Reimers H, Körber P, Janke K, Borggräfe K og Landwehr F (2016). Atlas der Säugetiere Hamburgs. Artenbestand, Verbreitung, Rote Liste, Gefährdung und Schutz. Behörde für Umwelt und Energie, Amt f . Naturschutz, Grünplanung und Energie, Abteilung Naturschutz. Hamburg (182 s.).
  • Sømme KK (2017). I dag sendes den til Oslo for DNA analyse. Bygdebladet (faksimilet fra 15.09.2017) https://www.bygdebladet.no/spissmus/i-dag-sendes-den-til-oslo-for-dna-analyse/s/5-100-65727
  • Sømme KK (2018). Spissmusa har spredt seg på Jæren. Bygdebladet (faksimilet fra 05.03.2018) https://www.bygdebladet.no/spissmus/spissmusa-har-spredt-seg-pa-jaren/s/5-100-71505
  • Sømme KK (2019). Utenlandske pattedyrforskere til Randaberg for å undersøke sensasjonelt funn. Bygdebladet (faksimilet fra 15.08.2019) https://www.bygdebladet.no/utenlandske-pattedyrforskere-til-randaberg-for-a-undersoke-sensasjonelt-funn/s/5-100-141487
  • Talleraas SM (2021). Estimating and analysing the occupancy of the introduced shrew Crocidura russula in Norway. Master’s Thesis 2021. NMBU. Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management (36 s.)
  • Tho E (2019). Har du sett ei mus som lukter gummi og har helt hvite tenner? Da må du gi beskjed. Haugesunds avis (faksimilet fra 23.09.2019). https://www.h-avis.no/har-du-sett-ei-mus-som-lukter-gummi-og-har-helt-hvite-tenner-da-ma-du-gi-beskjed/s/5-62-877103
  • Tofte, Stein
  • Tosh DG, Lusby J, Montgomery WI, og O'Halloran J (2008). First record of greater white-toothed shrew Crocidura russula in Ireland. Mammal Review 38 (4): 321-326. doi: 10.1111/j.1365-2907.2008.00130.x
  • van der Kooij og Nyfors E (2023). Citizen science reveals the first occurrence of the greater white-toothed shrew Crocidura russula in Fennoscandia. Mammalia 2023. https://doi.org/10.1515/mammalia-2023-0042
  • van der Kooij, Jeroen
  • van Laar V og van Laar GM (1966). Melanisme bij de Waterspitsmuis, Neomys fodiens (Pennant), op Texel. De Levende Natuur 69 (4): 86-96.
  • Verkem S (2003). Huisspitsmuis Crocidura russula (Hermann, 1780). S. 63-67 i Verkem S, De Maeseneer J, Vandendriessche B, Verbeylen G og Yskout S (2003). Zoogdieren in Vlaanderen. Ecologie en Verspreiding van 1987 tot 2002.
  • Vogel P, Cosson JF og Jurado LF (2003). Taxonomic status and origin of the shrews (Soricidae) from the Canary Islands inferred from a mtDNA comparison with the European Crocidura species. Molecular Phylogenetics and Evolution 27 (2): 271-282. https://doi.org/10.1016/S1055-7903(02)00403-7
  • Vogel P, Jutzeler S, Rulence B og Reutter BA (2002). Range expansion of the greater white-toothed shrewCrocidura russula in Switzerland results in local extinction of the bicoloured white-toothed shrew C. leucodon. Acta Theriologica 47 (1): 15-24.
  • Witte R (2016). Status waterspitsmuis noodzaakt bescherming en gericht beheer. Tussen Dijk en Duin - Natuur in Noord-Holland 15 (2): 12-14.

Sitering

van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av husspissmus Crocidura russula for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4939. Nedlastet 21.11.2024

Logobilde for artssiden