1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Bison bonasus

Vurdering av visent Bison bonasus (Linnaeus, 1758)

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Visent, Bison bonasus, var i historisk tid utbredt over store deler av sentral-Europa. Arten ble utryddet i moderne tid, men overlevde i noen dyreparker. Den er reintrodusert i flere nasjonalparker fra midten av 1900 tallet. I dag er den samlede bestanden på rundt 6000 dyr samt flere under hegn bl.a. i Danmark og Sverige. Arten er flokklevende, og har en relativt lang levetid men lavt reproduksjonspotensial. Arten er en mellombeiter og kan derfor nyttiggjøre seg mange naturtyper.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke kjent i Norge og er antatt og ha en moderat ekspansjonshastighet. Antatt utbredelse om 50 år vil derfor avhenge av antall introduksjoner og hvor eventuelt dette skjer. Sjansen for introduksjon vurderes som lav. Antatt utbredelse om 50 år vil derfor være begrenset.

Arten forekommer, etter det vi kjenner til, ikke i Norge.

Spredningsmåter

Arten kan innføres direkte til innendørs- eller eget produksjonsareal. Bare import til dyrehager eller lignende er aktuelt, ettersom import til husdyrhold regnes som svært lite sannsynlig.

Ved eventuell import til norske dyrehager kan arten rømme fra disse. Dette er store dyr som er mulig å felle eller fange inn. Slike dyr vil være i privat eie noe som innebærer rettigheter, men også plikter, for dyreeier  ved eventuell rømning. Arten kan også komme inn fra Sverige, ved rømning fra hegn eller ved "rewilding" av  arten.  

Det antas at dersom flere individer rømmer, gitt at arten finnes i Norge, kan den etablere seg og spre seg i deler av Norge, særlig lang kysten der snødekket er begrenset. Det er imidlertid knyttet usikkerhet hvor godt arten vil trives i sterkt oseanisk klima. Muligens kan den også etablere seg i innlandet der snøforholdene er gunstige. Visent er store dyr som kan felles eller fanges inn effektivt. Sjansen for videre spredning vurderes derfor som lav.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot begrensa og stort. Dette skyldes moderat median levetid (med usikkerhet mot begrensa og lang), samt begrensa ekspansjonshastighet. Etter det vi kjenner forekommer ikke arten i Norge.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt. Arten kan påvirke rike typer av lauvskog og grasmarker, samt heivegetasjon forutsatt høy tetthet av dyr. Det er kjent at arten kan bringe inn nye parasitter og patogener som kan utgjøre en fare for andre arter i kvegfamilien samt ville hjortedyr (VKM 2021). Streng kontroll med importerte dyr er derfor påkrevd.

Konklusjon

Visent, Bison bonasus, er vurdert til lav risiko LO, med usikkerhet mot høy risiko HI. Dette skyldes relativ høy median levetid, moderat invasjonspotensial, men med usikkerhet, og liten økologisk effekt. Risikoen for introduksjon og videre spredning vurderes som lav. Arten kan kontrolleres ved aktiv forvaltning.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    semi-naturlig eng fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    kystlynghei fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Effekten vil være avhengig av tetthet og naturgrunnlag. Arten vil kunne påvirke mange sjedne naturtyper. Siden mange av disse naturtypene har en begrenset utbredelse vil derfor avhenge av hvor en evt. introduskjon skjer.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:kystlynghei tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Effekt er ikke kjent på artsnivå. Arten regnes som mellombeiter (Kowalczyk & Plumb 2020), dvs en opportunist i fødedimensjonen i nisja. Den vil derfor kunne påvirke mange artsgrupper i de naturtypene den er knyttet til. Arten er stor og tung og vil kunne forårsake tråkkskader i fuktige habitater og dermed påvirke jordmiljøet.

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Vanskelig å spesifisere, men forventet å kunne påvirke arter som er lite beitetolerante og som tåler tråkk dårlig ved høy tetthet.

  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    hjort
    Cervus elaphus Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om mat
    • annet
    Stedegen art: hjort Cervus elaphus Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Effekt er ikke kjent på artsnivå. Arten regnes som mellombeiter (Kowalczyk & Plumb 2020), dvs en opportunist i fødedimensjonen i nisja. Den vil derfor kunne påvirke mange artsgrupper i de naturtypene den er knyttet til. Arten er stor og tung og vil kunne forårsake tråkkskader i fuktige habitater og dermed påvirke jordmiljøet.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    fastmarksskogsmark fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten kan påvirke naturtyper av lauvskog, blandingsskog, grasmarker og heier, forutsatt høy tetthet av dyr (Kowalczyk et al. 2019). Dette vil også påvirkes av forekomsten av andre store herbivorer. Arten er stor og tung og vil kunne forårsake tråkkskader i fuktige habitater og dermed påvirke jordmiljøet.

  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    elg
    Alces alces (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei Ashworthius sidemi ny for verten og fremmed 1 begrenset
    • annet
    hjort
    Cervus elaphus Linnaeus, 1758    		 Livskraftig LC nei Ashworthius sidemi ny for verten og fremmed 1 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    rådyr
    Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei Ashworthius sidemi ny for verten og fremmed 1 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Ved eventuell import kan fremmede parasitter og patogene organismer følge med. Disse kan bli overført til andre kvegarter og ville hjortedyr ved rømning. VKM (2021) nevner blant annet at nematoden Ashworthius sidemi er påvist hos visent. Streng kontroll og karantene er derfor nødvendg ved eventuell import.

  • Økologiske effekter etter kriterium H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Arten regnes som en mellombeiter og forventes spesielt å påvirke rike grasmarkstyper og rike skogsmarkstyper. Effekten vil avhenge av dyretetthet da den funksjonelle habitatseleksjonsresponsen er tetthetsavhengig. Variasjonen er også knyttet til klimatiske soneringer. Visent er en tung art som i fuktige habitater kan føre til tråkkskader.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:40 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten har ingen kjent utbredelse og forekomst. Men sannsynlig kan visent spre seg langs kysten (det er imidlertid knyttet usikkerhet til artens overlevelse i sterk oseanisk klima) og i lavereliggende innlandsområder i rike skogstyper med lite snø, dersom introduksjon av arten til norsk natur skjer. Dette forutsetter at arten ikke blir bekjempet. Arten er stor med lavt reproduksjonspotensial og vil være lett å desimere i en etableringsfase. Polsk litteratur tyder på et vinterleveområde på rundt 10 km2, mens sommerleveområde er større, ofte rundt 50 km2 (Krasińska & Krasiński 2013). Antatt utbredelse om 50 år vil avhenge av antall introduksjoner. Dette er antatt lav og utbredelseskartet om 50 år vil avhenge hvor en eventuell. introduksjon skjer.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:kystlynghei kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten forekommer, etter det vi kjenner til, ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Etter det vi kjenner til forekommer arten ikke i Norge. I Sverige har det vært planer om "rewilding" med Europeisk bison. Dette kan i så fall føre til innvandring til Norge. Alt tyder på at disse planene er lagt på is. Eventuell import av visent reguleres av Forskrift om fremmede organismer” (FOR-2015-06-19-716). Et generelt importforbud gjelder, men forskiften åpner for dispensasjon.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa

Arten var i historisk tid utbredt over store deler av sentral-Europa (Kowalczyk & Plumb 2020). Arten ble utryddet i moderne tid, men overlevde i noen dyreparker. Reintrodusert i flere nasjonalparker fra midten av 1900-tallet, mest kjent er Bialowieza nasjonalpark.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa

Utsatt i flere nasjonalparker i sentral- og øst-Europa. I dag er den samlede viltlevende bestanden estimert til i overkant av 6000 dyr fordelt på 47 subpopulasjoner (Kowalczyk & Plumb 2020), samt mange mindre populasjoner under hegn, bl.a. i Danmark og Sverige. Avlsprogram for å hindre innavl og dermed sikre levedyktige populasjoner er etablert for arten.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 12.

Referanser

  • Kowalczyk, R., & Plumb, G. (2020). European Bison Bison bonasus (Linnaeus, 1758). Handbook of the Mammals of Europe, 1-23.
  • Kowalczyk, R., Kamiński, T. & Borowik, T. (2021). Do large herbivores maintain open habitats in temperate forests? Forest Ecology and Management, 494, 119310.
  • Krasińska, M., & Krasiński, Z. (2013). European bison: the nature monograph. Springer Science & Business Media.
  • Plumb, G., Kowalczyk, R. & Hernandez-Blanco, J.A. 2020. Bison bonasus. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T2814A45156279. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T2814A45156279.en. Accessed on 06 October 2022.
  • VKM, Erlend Nilsen, Gunnar Austrheim, Tor Gjøen, Kjersti Kvie, Martin Malmstrøm, Bjørnar Ytrehus, Kathrine Eldegard, Kjetil Hindar, Johanna Järnegren, Anders Nielsen, Kyrre Kausrud, Lawrence Kirkendall, Eli Rueness, Eva B. Thorstad, Gaute Velle (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of American bison, European bison, domesticated water buffalo and domesticated yak. Scientific Opinion of the panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES). VKM Report 2021:20, ISBN: 978-82-8259-375-5, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.

Sitering

Holand Ø, Rolandsen CM, van der Kooij J og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av visent Bison bonasus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4933. Nedlastet 09.11.2024

Logobilde for artssiden