Vurdering av hageeple Malus domestica (Suckow) Borkh.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Eple Malus domestica er et middelsstort tre med frøreproduksjon, saftige frukter (bærepler), og frøspredning med fugler og pattedyr. Arten er et langlevd tre. Den har frøformering, og bæreplene spres med fugl og dyr. Eple er trolig en hybridart som antas å ha en sentralasiatisk opprinnelse, trolig med utgangspunkt i M. sieversii og med innslag av flere andre europeiske og asiatiske arter, deriblant vår stedegne villeple M. sylvestris (se Robinson et al. 2001, Forte et al. 2002, Harris et al. 2002, Pereira-Lorenzo et al. 2009, Velasco et al. 2010, Nikiforova et al. 2013, Cornille et al. 2013, Wani et al. 2015). Arten er en gammel kulturplante, også i Norge, og har lenge vært et hovedelement i norsk fruktdyrkning, men på grunn av mulig forvenksling med den stedegne villeple M. sylvestris vet man ikke eksakt hvor lenge, men enkelte kilder oppgir at det går tilbake til klostertiden. Osebergdronningen hadde en butt med epler (uvisst hvilken art, men mest trolig villeple) i vikingeskipet. Det er derfor overraskende at eple først ble funnet forvillet så sent som i siste halvdel av 1800-tallet og ikke funnet med antatt etablerte forekomster før på 1900-tallet.
Utbredelse i Norge
Forvilling av (dyrket) eple er først registrert så sent som i siste halvdel av 1800-tallet, og arten ble ikke funnet med antatt etablerte forekomster før på 1900-tallet. Dyrket eple er altså forholdsvis ny som forvillet, ikke stort mer enn 2-3 generasjoner, og vi må forvente betydelig spredning og ekspansjon i framtida. Arten har siden ekspandert jamt og trutt, med spredning inn i landet på Østlandet fra slutten av 1950-tallet og nordover i Nord-Norge fra 1980-tallet. Arten er fortsatt i klar ekspansjon, og denne vil med sikkerhet fortsette. Mengden er trolig sterkt undervurdert, også med mørketallene i spredningshistorikken, på grunn av mye manglende registreringer på Vestlandet der epledyrkingen står sterkest. Arten antas å være knyttet til boreonemoral og sørborel sone.
Spredningsmåter
Arten innføres som nytteplante.
Arten sprer frøene sine ved hjelp av fugl som spiser bæreplene.
Invasjonspotensial
Arten har et stort invasjonspotensial som et resultat av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.
Økologisk effekt
Risikoen for introgresjon mellom eple og villeple (sårbar art VU) er utslagsgivende for en stor økologisk effekt. Eple spres meget lett ut i skog og kratt med fugler og møter der den stedegne arten villeple M. sylvestris som den er interfertil med. Store deler av den norske populasjonen av villeple synes - basert på både morfologi og genetiske markører - å være genetisk forurenset fra (dyrket) eple, og ikke bare fra forvillete eksemplarer (Tollefsrud et al. 2014). Det skjer omfattende krysspollinering mellom plantete epletrær og villepler; de finnes gjennomgående i akkurat de samme områdene. Tollefsrud et al. 2014 anslår at minst halvparten av norske bestander av villeple er genetisk 'forurenset' fra (dyrket) eple.
Konklusjon
Eple Malus domestica vurderes til svært høg økologisk effekt som en kombinasjon av stor negativ økologisk effekt (pga dokumentert introgresjon med villeple) og et stort ekspansjonspotensial.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (12 140 km²) og om 50 år (20 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 3-10 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 350 lavt anslag 300 høyt anslag 410
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
H. Overføring av genetisk materiale på storskala til truet art eller nøkkelart. Dette tilsvarer skår 4.
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag villeple
Malus sylvestris (L.) Mill.Sårbar VU nei storskala - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 2428 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 7284 km2 | Fremtidig (50 år): 13500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 12140 km2 | Fremtidig (50 år):20000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 19424 km2 | Fremtidig (50 år):29000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Eple dyrkes, uvisst hvorfra materialet kommer.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Asia og Europa
Eple er en domestisert hybridart muligens med utgangspunkt i den asiastiske Malus sieversii, men med flere andre villeple-arter innblandet, inkludert den europeiske og vår hjemlige villeple M. sylvestris.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia
- Subtropisk uspesifisert: Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 35.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Malus domestica tom 2021 (1).xlsx | Funn tom 2021 | Last ned |
| Malus domestica tom 2021.csv | Funn tom 2021 | Last ned |
Referanser
- Applequist, W.L. (2014). Report of the Nomenclature Committee for Vascular Plants: 66. Taxon 63(6): 1358-1371.
- Cornille, A., Giraud, T., Smulders, M.J.M., Roldán-Ruiz, I. & Gladieux, P. (2014). The domestication and evolutionary ecology of apples. Trends in Genetics 30(2): 57-65.
- Forte, A.V., Ignatov, A.N., Ponomarkenko, V.V., Dorokhov, D.B. & Savelyev, N.I. (2002). Phylogeny of the Malus (Apple Tree) Species, Inferred from the Morphological Traits and Molecular DNA Analysis. Russian Journal of Genetics 38(10): 1150-1160.
- Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) (2012). Fremmede arter i Norge - med svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
- Harris, S.A., Robinson, J.P. & Juniper, B.E. (2002). Genetic clues to the origin of the apple. Trends in Genetics 18(8): 426-430.
- http://www.consideratecandidum.com/villepler/index.html
- Nikiforova, S.V., Cavalieri, D., Velasco, R. & Goremykin, V. (2013). Phylogenetic Analysis of 47 Chloroplast Genomes Clarifies the Contribution of Wild Species to the Domesticated Apple Maternal Line. Mol. Biol. Evol. 30(8): 1751-1760.
- Pereira-Lorenzo, S., Ramos-Cabrer, A.M. & Fisher, M. (2009). Breeding Apple (Malus x Domestica Borkh) in: Breeding Plantation Tree Crops: Temperate Species (eds. Jain, S.M. & Priyadarshan, P.M.).
- Qian, G.-Z., Liu, L.-F. & Tang, G.-G. (2010). (1933) Proposal to conserve the name Malus domestica against M. pumila, M. communis, M. frutescens, and Pyrus dioica (Rosaceae). Taxon 59(2): 650-652.
- Robinson, J.P., Harris, S.A. & Juniper, B.E. (2001). Taxonomy of the genus Malus Mill. (Rosaceae) with emphasis on the cultivated apple, Malus domestica Borkh. Plant Syst. Evol. 226: 35-58.
- Tollefsrud, M. M., Sønstebø, J. H. & Åsen, P. A. (2014). Registrering og genetisk karakterisering av villeple i Norge. Rapport fra Norsk genressurssenter, Skog og landskap 18/2014.
- Velasco, R. m.fl. (2010). The genome of the domesticated apple (Malus x domestica Borkh.). Nature Genetics 42(10): 833-839.
- Wani, A.A., Dar, J.A. & Bhat, T.A. (2015). Malus x domestica Borkh. - from wild resources to present day cultivated apple. file:///C:/Users/hegre/Downloads/9780387712024-c2%20(2).pdf
Sitering
Solstad H, Hegre H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av hageeple Malus domestica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/493
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no