1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Elodea canadensis

Vurdering av vasspest Elodea canadensis Michx.

Planter

Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Vasspest Elodea canadensis er en kortlevd flerårig vassplante som delvis er rotfestet, delvis flyter fritt i vassmassene. Den er særbu med egne hann- og hunn­planter. Bare hunnplanter er registrert i Norge. I Europa formerer og spres planten vegetativt ved fragmenter. Arten er naturlig hjemmehørende i Nord-Amerika, i områder med et temperert til borealt klima.Referanselisten omfatter både arbeider det er referert til i vurderingen og annen litteratur av relevans for vasspest.Arten er risikovurdert i Sverige til svært høy økologisk risiko - SE (se Strand mfl. 2018). I Belgia er arten vurdert i deres kategori A3 som er den alvorligste kategorien med en kombinasjon av "high impact" og "widespread" (se Branquart mfl. 2007, oppdatert 2010). Arten er også listet i Gallardo mfl. (2015) såkalte "black list" over arter i en horisontskanning gjort for Vest-Europa.

Utbredelse i Norge

Vasspest Elodea canadensis er kommet inn fra 1925 i Oslo og fra 1939 i Øf Sarpsborg. Arten har hatt en langsom, men jamn og nå akselererende økning i forekomster og mengde. Den er nå påvist i alle fylker i Sør-Norge med unntak av Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. På grunn av oppmerksomheten rundt arten, samt at den sannsynligvis ikke eller sjelden spres med fugl, bruker vi relativt lave mørketall.

Muligens har vi 5 utgangslokaliteter i Norge, dvs. lokaliteter hvor det er mulig/sannsynlig at vasspesten er introdusert direkte, og ikke spredt fra andre lokaliteter i Norge. Østensjøvatn (Oslo) og dammen ved Borregård (Øf Sarpsborg) virker opplagte. Østensjøvatn har sannsynligvis dannet opphav til andre lokaliteter i Oslo-området. Det er mulig at både Jarenvatn (Op Gran) og Hilleslandsvatn (Ro Karmøy) er primærlokaliteter, men arten kan være spredt fra øst-norske lokaliteter. Imidlertid antar vi at disse danner opphav til lokalitetene i henholdsvis Østlandsområdet (Hedmark, Oppland og Buskerud) og Sør-Vestlandet (Rogaland og Hordaland). Introduksjonen i Liavatn (NT Frosta) skyldes sannsynligvis tømming av akvarium (Fremstad 2011). Vasspest er videre spredt ved flytting av planter og torv fra Liavatn til fangdam i Hovdansvatn (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag).

De fleste nye lokalitetene i perioden 1960-70 har usikker opprinnelse, men vi antar at flere skyldes spredning med mennesker. I tillegg får vi nå flere nedstrøms-lokaliteter (f.eks. fra Jarenvatn og nedover Drammens­vassdraget og trolig med fugl over åsen til Bremsa-vassdraget). Den kraftige økning i antall lokaliteter fra 1970 skyldes først og fremst passiv spredning nedover vassdragene. Spredning med mennesker blir viktig i hvert fall i 80-årene; folk er blitt mer mobile og flytter båter m.m. mellom vassdrag. Flere av lokalitetene med usikker opprinnelse skyldes sannsynligvis også menneskespredning.

Vasspesten vil spres videre fra de nye lokalitetene på Vestlandet og Nord-Trøndelag.

Selv om vasspesten helst danner massebestander (problemvekst) i middels til meget næringsrike innsjøer, finnes den også i oligotrofe innsjøer (f.eks. Lutvann i Oslo) eller i mer næringsrike deler av oligotrofe innsjøer (Harestuvatnet i Ak Nittedal), som kan gi opphav til videre spredning (Mjelde et al. 2011).

Det antas at klimaendringene medfører flere tørre og varme somre, samt varmere vintre med mindre islegging (Framstad et al. 2006). Dessuten forventes det at tilførsel av næring og organisk stoff til vassdragene øker. Økt temperatur og næring, samt forlenget vekstperiode og redusert isedekke, vil kunne føre til økte fore­komster av vannplanter, bl.a. vasspest (Asaeda et al. 2001, McKee et al. 2002). Dessuten vil mulighetene for etablering og spredning av mer varmeelskende arter - f. eks. Egeria densa og Hydrilla verticillata - bedres. Imidlertid vil økt planteplankton­biomasse og humus kunne forverre lysforholdene for flere vannplanter.

Ifølge Gjershaug et al. (2009) har vasspest potensial til å spre seg nord til søndre Nordland ved predikerte klimaendringer for de neste 50 år. For Brønnøysund (søndre Nordland) innebærer dette en økning i årsmiddeltemperatur (lufttemperatur) på 1,58oC, og økte vinter- og sommertemperaturer på henholdsvis 1,94oC og 1,24oC. Det er ikke foretatt vurderinger for hva dette betyr for vanntemperaturen. Modellering gjort i Sverige viser at det er sannsynlig at både vasspest og smal vasspest kan etablere seg langs norskekysten nord til Nord-Trøndelag/Nordland med dagens temperaturer (Hallstan 2005).

Spredningsmåter

Arten er innført som akvarieplante, kanskje også med fiskeredskaper.

Den spres med fiskeredskaper og båter og ved tømming av akvarier.

Videre spredning skjer med fiskeredskaper og vegetativt med fragmentering.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og moderat, med usikkerhet til høy, ekspansjonshastighet.

Økologisk effekt

Arten vurderes å ha en stor negativ økologiske effekt. Den overtar dominansen i noe næringsrikt vann, trenger ut alle andre vassplanter (inkludert sårbare/truete arter, med mjukt havfrugras Najas flexilis som eksempel), og endrer de kjemiske forholdene og lysforholdene i vannet.

Planten finnes først og fremst i middels kalkrike (4-20 mg Ca/l) – kalkrike (over 20 mg Ca/l) innsjøer og sakteflytende elver. Selv om vasspesten helst danner massebestander (problemvekst) i middels næringsrike-næringsrike innsjøer, finnes den også i oligotrofe innsjøer (f.eks. Lutvann) eller i mer næringsrike områder i oligotrofe innsjøer (Harestuvatnet), som kan gi opphav til videre spredning (Mjelde m.fl. 2011).

Data for perioden 1979-2004 viste at den truete arten mjukt havfruegras Najas flexilis ble kraftig fortrengt og nesten forsvant i Steinsfjorden etter at vasspest dukket opp der. Analyser viser at nedgangen for mjukt havfruegras sannsynligvis skyldes vasspest, i første rekke på grunn av næringsutarming av sedimentet og endrete CO2-forhold, samt utskygging (Mjelde m.fl. 2012). Samme undersøkelse viste en fortrengning også av andre stedegne arter.

Konklusjon

Vasspest Elodea canadensis vurderes til svært høy økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial i kombinasjon med store negative økologiske effekter.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (2 424 km²) og om 50 år (7 272 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    forekomstarealets mørketall 2-4
    modell test modell (1) konstant ekspansjon og oppdagbarhet og (2) oppdagbarhet endres én gang
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 463
    lavt anslag 421
    høyt anslag 519

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    mykt havfruegras
    Najas flexilis (Willd.) Rostk. & W.L.E.Schmidt    		 EN - Sterkt truet nei moderat storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    Stedegen art: mykt havfruegras Najas flexilis (Willd.) Rostk. & W.L.E.Schmidt
    Kategori
    Rødlista 2021    		 EN - Sterkt truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Ferskvanns-undervannseng ja moderat storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer ja moderat storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Ferskvanns-undervannseng
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Vasspest har fortrengt mjukt havfrugras Najas flexilis på en av artens meget få norske forekomster (Steinsfjorden i Bu Hole/Ringerike). Den kan true andre forekomster av samme art. Den truer dessuten forekomster av de fleste truede vassplanter, slik at Najas bare er et eksempel.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:ferskvanns-undervannseng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:fast elvebunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:elvesedimentbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Ferskvanns-undervannseng ja moderat storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer ja moderat storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    Fast elvebunn nei svak storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    Elvesedimentbunn nei svak storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Ferskvanns-undervannseng
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast elvebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Vasspest har fortrengt mjukt havfrugras Najas flexilis på en av artens meget få norske forekomster (Steinsfjorden i Bu Hole/Ringerike). Den kan true andre forekomster av samme art. Den truer dessuten forekomster av de fleste truede vassplanter, slik at Najas bare er et eksempel.

  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer nå
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    • eutrofiering
    • rask suksesjon
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer fremtidig
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    • eutrofiering
    • rask suksesjon
    		2-5
    • annet
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    ferskvanns-undervannseng nå
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    • eutrofiering
    • rask suksesjon
    		2-5
    • kun observasjoner fra Norge
    fast elvebunn nå
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    • eutrofiering
    • rask suksesjon
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    elvesedimentbunn nå
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    • eutrofiering
    • rask suksesjon
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
  • Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 808 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 1616 km2 Fremtidig (50 år): 4848 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 2424 km2 Fremtidig (50 år):7272 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 3232 km2 Fremtidig (50 år):9696 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Nord-Trøndelag.

Antatt utbredelse
Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Vi anslår at det potensielle utbredelsesområdet omfatter alle fylker minst nord til Nordland (kanskje også Troms - Finnmark). Se også klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas (in prep.) som antyder et mindre potensial i de mest oseaniske delene av Vestlandet. Ekstrapolering av ekspansjonshastigheten tilsier en tredobling av forekomstarealet de kommende 50 år.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:ferskvanns-undervannseng kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
  • eutrofiering
  • rask suksesjon
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:fast elvebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
  • eutrofiering
  • rask suksesjon
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:elvesedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
  • eutrofiering
  • rask suksesjon
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
  • eutrofiering
  • rask suksesjon
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
  • eutrofiering
  • rask suksesjon
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:direkte import kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:øvrig rømning/forvilling hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ca. årlig antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Kan ha kommet inn med akvarier, fiskeredskaper etc., trolig fra Europa heller enn direkte fra Nord-Amerika.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika

Nord-Amerika.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Oseania, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 10.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Elodea canadensis.csv Analyse med mørketallsintervall 3-10. Last ned
Elodea canadensis.xlsx En lang rekke opplysninger er ekskludert (26 %) fordi grunndataene er korrumperte gjennom NIVA og Miljødirektoratet, med feil koordinater, lokaliteter plassert i feil fylker, og generelt mangelfulle opplysninger. Dette er sterkt beklagelig, spesielt fordi NIVA er en av de viktigste informasjonsleverandørene for vannplantedata. Vi vet ikke i hvilket ledd korrumperingen er skjedd: hos dataleverandør, i GBIF eller i Artsdatabanken. Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned
Elodea canadensis script fra zip 2022.csv Script fra zip Last ned

Referanser

  • Asaeda, T., Trung, V.K., Manatunge, J., og Bon, T.V. (2001). Modelling macrophyte-nutrient-phytoplankton interactions in shallow eutrophic lakes and the evaluation of environmental impacts. Ecol. Eng. 16: 341–357.
  • Bowmer, H.K. Jacobs, S.W.L., og Sainty, G.R. (1995). Identification, biology and management of Elodea canadensis, Hydrocharitaceae. Journal of Aquatic Plant Management 33: 13-19.
  • Brandrud, T.E., Mjelde, M. (1999.). Vasspest (Elodea canadensis). Effekter på biologisk mangfold. NIVA-rapport lnr. 4075-99.
  • Framstad, E., Hanssen-Bauer, I., Hofgaard, A., Kvamme, M., Ottesen, P., Toresen, R. Wright, R. Ådlandsvik, B., Løbersli, E. & Dalen, L. (2006). Effekter av klimaendringer på økosystem og biologisk mangfold. DN-utredning 2006-2: 62 pp. http://www.miljodirektoratet.no/old/dirnat/attachment/163/Utredning%202006-2%20Klima.pdf
  • Fremstad, E. (2011.). Vasspest Elodea canadensis: første funn i Midt-Norge. Blyttia 69 (1): 56-58.
  • Fægri, K. 1993. Hvorledes kom vasspesten til Norge? Blyttia 51:23-24.
  • Faafeng, B. m.fl. (1981). Randsfjorden. Hovedrapport. NIVA-rapport lnr. 1342.
  • Gallardo B, Zieritz A, Adriaens T, Bellard C, Boets P, Britton JR, Newman JR, van Valkenburg JLCH og Aldridge DC (2015). Trans-national horizon scanning for invasive non-native species: a case study in western Europe. Biol Invasions 10.1007/s10530-015-0986-0
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
  • Gjershaug, J.O., Rusch, G.M., Öberg, S., og Qvenild, M. (2009). Alien species and climate change in Norway. An assessment of the risk of spread due to global warming. NINA report 468. 55 pp.
  • Hallstan, S. (2005). Global warming opens the door for invasive macrophytes in Swedish lakes and streams. Master thesis. Department of Environmental Assessment, Swedish University of agricultural Sciences, Uppsala. SLU Miljøanalys Rapport 2005:27
  • Hongve, D. (1973.). Vasspest, elodea canadensis Michx. i Jevnaker. Blyttia 31 (1): 17-18.
  • Josefsson, M. (2011). NOBANIS - Invasive Species Fact Sheet – Elodea canadensis, Elodea nuttallii and Elodea callitrichoides. www.nobanis.org
  • Larson, D., Willén, E. (2006). Främmande och invasionsbenägna vattenväxter i Sverige. Svens Bot. Tidskr. 100: 5-15.
  • Lye, K.A. 1971. Spreiinga av Elodea canadensis i Noreg. Blyttia 29 (1): 19-24.
  • McKee, D., Hatton, K., Eaton, J. W., Atkinson, D., Atherton, A., Harvey, I., Moss, B. (2002). Effects of simulated climate warming on macrophytes in freshwater microcosm communities. Aquatic Botany 74: 71–83.
  • Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
  • Ministry of Agriculture and Forestry in Finland (2012). Finland´s National Strategy on Invasive Alien Species. 126 pp. http://mmm.fi/documents/1410837/1894125/Finlands_national_strategy_on_invasive_alien_species.pdf/61137cdf-92ad-4ac8-8b6d-0feaeaedfe74
  • Mjelde, M., Berge, D., Edvardsen, H. (2011.). Handlingsplan mot vasspest (Elodea canadensis) og smal vasspest (Elodea nuttallii) i Norge. Direktoratet for Naturforvaltning. På høring.
  • Mjelde, M., Hvoslef, S. (1986). Undersøkelser i Drammensfjorden 1982-1984. Delrapport 2: Høyere vegetasjon. NIVA-rapport lnr 1818
  • Mjelde, M., Lombardo, P., Johansen, S.W., Berge, D. (2012). Mass invasion of Elodea canadensis Michx –Impact on biodiversity (subm.).
  • Moeslund, B., Løjtnanat, B., Mathiesen, H., Lathiesen, L., Pedersen, A., Thyssen, N., Schou, J.C. (1990). Danske vandplanter. Vejledning i bestemmelse af planter i søre og vandløb. Danmarks Miljøundersøgelser. Miljønyt nr. 2.
  • Rørslett, B. (1969). Spredning av vasspest, Elodea canadensis Michx., på Østlandet 1961-68. Blyttia 27: 185-193.
  • Rørslett, B. (1977). Vasspest (Elodea canadensis) på Østlandet fram til 1976. Blyttia 35: 61-66.
  • Rørslett, B. (1995). Vasspest, Elodea canadensis Michx, funnet på Vestlandet. Blyttia 53: 169-176
  • Rørslett, B., Berge, D. 1986. Vasspest (Elodea canadensis) i 1980-åra. Blyttia 44: 119-125.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av vasspest Elodea canadensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/489. Nedlastet 08.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning

Forskrift om fremmede organismer

Denne arten er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.

Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new