1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Anas bahamensis

Vurdering av hvitkinnand Anas bahamensis

Fugler

Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har lite invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Hvitkinnand Anas bahamensis hører naturlig hjemme i Karibia og Sør-Amerika. Arten er blitt innført til og har hekket sporadisk i flere land i Europa, som feks Nederland, Tyskland og Storbritannia. Dette har imidlertid ikke resultert i bestander som har vedvart i lengre tid. I den senere tid er det kjent noen få hekkefunn fra Sveits og sørlige Tyskland (Keller mfl. 2020). Hvitkinnanda er observert et fåtall ganger i Sverige (sist i 2019, artportalen.se) og én gang i Finland (2001, tiira.fi). I Sverige anses både etableringspotensialet og den økologiske effekten som stor (score 3 av 4), og hvitkinnanda blir klassifisert som en dørstokkart (Strand mfl. 2018). Arten foretrekker mangrovesumper, samt mindre dammer og laguner i brakk- eller saltvann, men kan også forekomme i høyereliggende sjøer i Andesfjellene (Carboneras & Kirwan 2020).

Utbredelse i Norge

Hvitkinnand Anas bahamensis er blitt observert tre ganger (1-2 individer) i Norge (2018, 2019 og 2022; Artsobservasjoner.no). Observasjonene er gjort i Rogaland, Vestfold og Akershus. Arten har ikke hekket i norsk natur. Slik situasjonen er nå anses det som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge (Gjershaug 2012).

Spredningsmåter

Arten er populær innen fugleoppdrett, og holdes også i mange zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, bl.a. i Danmark (zootierliste.de). Vi kjenner ikke til informasjon om denne arten importeres til Norge. Dersom dette pågår er det sannsynligvis i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.

Hvitkinnanda er blitt observert tre ganger (1-2 individer) i Norge (2018, 2019 og 2022; Artsobservasjoner.no). De få individene som er observert i norsk natur kan stamme fra innendørs- eller produksjonsarealer i Norge, men like gjerne i form av egenspredning fra slike arealer lenger sør i Europa, eller en kombinasjon av disse to alternativene.

Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Dette er forventet å skje i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.

Invasjonspotensial

Hvitkinnanda er vurdert å ha lite invasjonspotensial, med usikkerhet til begrensa potensial. Det er gjort noen få sporadiske funn i Norge og våre naboland. Den har ikke greid å etablere seg i Nord-Europa (Keller mfl. 2020). Arten har ikke hekket i norsk natur. Slik situasjonen er nå anses det som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge (Stokke & Gjershaug 2018). Klimaet er trolig ugunstig for etablering i Norge.

Økologisk effekt

Arten er vurdert å ha liten økologisk effekt. Arten kan hybridisere med krikkand, stokkand og stjertand, og fertile hybrider er påvist med stokkand (McCarthy 2006; Nehring mfl. 2015).

Konklusjon

Hvitkinnand Anas bahamensis er vurdert til Lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert som lite (med usikkerhet til begrensa potensial), og den økologisk effekten som liten.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 1 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori invasjonspotensial tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har derfor ingen avgjørende kriterier på invasjonsaksen. Se fanen Øvrige kriterier.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    stokkand
    Anas platyrhynchos Linnaeus, 1758    		 Livskraftig LC nei begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 2 og 1 – 2). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

    Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: Det er blitt registrert 1-2 individer i 2018, 2019 og 2022, men disse har forsvunnet etter kort tid. Selv om det antas at dette også vil skje i framtiden, vil det lille antallet som tilføres, samt den lave sannsynligheten for etablering medføre en forventet lav levetid.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:delta tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:helofyttsump tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:helofytt-saltvannsump tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


Arten har ikke hekket i norsk natur, og er kun observert et fåtall ganger i Norge. I den senere tid er det i Europa kun kjent noen få hekkefunn fra Sveits og sørlige Tyskland (Keller mfl. 2020). Det anses som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge (Gjershaug 2012).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:delta kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:helofyttsump kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:helofytt-saltvannsump kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:1 tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:1 tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:1 tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:1 tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten er aldri blitt funnet reproduserende i norsk natur. Det er gjort tre funn av 1-2 individer i Norge (2018, 2019 og 2022, Artsobservasjoner.no).

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet) og ukjent

Det er usikkert om de få individene som er observert i Norge har rømt fra fangenskap her eller kommet hit fra andre introduserte bestander lenger sør i Europa.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 4.

Referanser

  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
  • Carboneras, C. and G. M. Kirwan (2020). White-cheeked Pintail (Anas bahamensis), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.whcpin.01
  • Gjershaug JO. (2012). Vurdering av risiko for biologisk mangfold ved innførsel av gjess, ender, kalkun, tamdue og struts. NINA Rapport 787: 81 s.
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
  • McCarthy EM. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford.
  • Nehring S, Rabitsch W, Kowarik I og Essl F. (Red.). (2015). Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertung für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere. BfN-Skripten 409: 1-222.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.

Sitering

Stokke BG, Gjershaug JO og Solvang R (2023). Aves: Vurdering av hvitkinnand Anas bahamensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4870. Nedlastet 22.11.2024

Logobilde for artssiden