1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Acridotheres tristis

Vurdering av hyrdestær Acridotheres tristis

Fugler

Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 1

Arten har ingen kjent risiko NK, med usikkerhet til lav risiko LO og lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Hyrdestær Acridotheres tristis hører naturlig hjemme i sørlige deler av Asia. Den er innført til en rekke land i Australia, Afrika, Europa og Nord-Amerika (Downs & Hart 2020), og den regnes blant de hundre mest invasive artene i verden (Global Invasive Species Database 2022). I Europa har den vært observert i en rekke land, men har som regel forsvunnet etter kort tid. Det er imidlertid etablert mindre bestander i noen land ved Middelhavet (Keller mfl. 2020). Det er gjort noen svært få observasjoner i Finland (sist i 2019, tiira.fi) og fem funn i Sverige (sist i 2021, Wirdheim & Corell 2017; artportalen.se). Hyrdestæren foretrekker åpent kulturlandskap eller skogkanter, gjerne nær bebyggelse (Kannan & James 2020).

Utbredelse i Norge

Hyrdestær Acridotheres tristis er foreløpig ikke observert i Norge.

Spredningsmåter

Arten er en populær burfugl, og holdes også i en del zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, bl.a. i Sverige (zootierliste.de). Vi kjenner ikke til informasjon om denne arten importeres til Norge. Dersom dette pågår er det sannsynligvis i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.

Hyrdestæren er foreløpig ikke observert i Norge. Man kan imidlertid ikke utelukke introduksjon i framtiden, men trolig i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet. I 2016 ble det gjort to funn i Sverige som antas å være rømte burfugler (Wirdheim & Corell 2017). Rømning fra fangenskap og potensiell blindpassasjer på fartøy anses som de mest aktuelle kilder for introduksjon til norsk natur.

Egenspredning og potensiell blindpassasjer på fartøy anses som de mest aktuelle kilder for videre spredning i norsk natur. Dette er forventet å skje i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.

Invasjonspotensial

Hyrdestæren er vurdert å ha lite invasjonspotensial, med usikkerhet til begrensa potensial. Arten er foreløpig ikke observert i Norge. Det er etablert mindre bestander i noen land ved Middelhavet, men ikke i Nord-Europa (Keller mfl. 2020). Det er kun gjort noen få sporadiske funn i våre naboland. Dette innebærer at risiko for egenspredning fra utlandet anses som liten. Hyrdestæren er standfugl, og klimaet er trolig ugunstig for etablering i Norge. Det er derfor lite sannsynlig med etablering i Norge i løpet av de nærmeste 50 år. Gjershaug (2012) påpeker også at det er liten sannsynlighet for etablering og spredning i Norge.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent, med usikkerhet til liten effekt. Siden arten er en huleruger kan man tenke seg at den kan konkurrere med stær og kaie om reirplass (Mori mfl. 2020). I Israel er det dokumentert at hyrdestæren konkurrerer med gråspurv og kjøttmeis om hekkeplasser, og at den forårsaker redusert hekkesuksess gjennom predasjon av unger (Orchan mfl. 2013; Charter mfl. 2016; Colléony & Shwartz 2020). Til tross for at det er lite sannsynlig at hyrdestæren vil etablere seg i Norge innen 50 år (se invasjonspotensial), kan ikke dette utelukkes helt. Derfor er det også viktig å være klar over potensielle økologiske effekter arten kan ha på stedegne arter.

Konklusjon

Hyrdestær Acridotheres tristis er vurdert til Ingen kjent risiko NK, men med usikkerhet til Lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert som lite (med usikkerhet til begrensa potensial), og det er ingen kjent økologisk effekt av arten (med usikkerhet til liten effekt).

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK og har dermed ingen avgjørende kriterier.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.

  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


Arten er foreløpig ikke observert i Norge. Man kan ikke utelukke introduksjon i et 50-årsperspektiv, men sjansen for etablering i Norge og kolonisering av nye områder anses som svært liten.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:1 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:1 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:1 tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:1 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:1 tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Arten er foreløpig ikke observert i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia
  • Subtropisk fuktig: Asia
  • Subtropisk tørt: Asia
  • Tropisk: Asia

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia og Europa
  • Subtropisk fuktig: Oseania, Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Oseania, Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Tropisk: Oseania, Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 3.

Referanser

  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261. https://conbio.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/cobi.13486
  • BirdLife International (2022) Species factsheet: Acridotheres tristis. Downloaded from http://www.birdlife.org on 16/03/2022 http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/common-myna-acridotheres-tristis
  • Burns, F., McCulloch, N., Székely, T. & Bolton, M. (2013). The impact of introduced predators on an island endemic, the St Helena plover, Charadrius sanctahelenae. Bird Conservation International 23: 125-135. https://doi.org/10.1017/S0959270913000245
  • Charter, M., Izhaki, I., Ben Mocha, Y. & Kark, S. (2016). Nest-site competition between invasive and native cavity nesting birds and its implication for conservation. Journal of Environmental Management 181: 129-134. https://doi.org/10.1016/j.jenvman.2016.06.021
  • Clark, N.J., Olsson-Pons, S., Ishtiaq, F. & Clegg, S. M. (2015). Specialist enemies, generalist weapons and the potential spread of exotic pathogens: malaria parasites in a highly invasive bird. International Journal for Parasitology 45: 891-899. https://doi.org/10.1016/j.ijpara.2015.08.008
  • Colléony, A. & Shwartz, A. (2020). When the winners are the losers: Invasive alien bird species outcompete the native winners in the biotic homogenization process. Biological Conservation 241: 108314: 1-9. https://doi.org/10.1016/j.biocon.2019.108314
  • Downs CT og Hart LA. (Red). (2020). Invasive birds: Global trends and impacts. CABI, Wallingford, Oxfordshire, UK.
  • Gallardo B, Zieritz A og Aldridge DC. (2013). Targeting and Prioritisation for INS in the RINSE Project Area. Cambridge Environmental Consulting.
  • Gjershaug JO. (2012). Vurdering av risiko for biologisk mangfold ved innførsel av papegøyer og andre eksotiske fugler for innesluttet hold i bur. NINA Rapport 817: 42 s.
  • Global Invasive Species Database (2022). Downloaded from http://www.iucngisd.org/gisd/100_worst.php on 26-04-2022
  • Hughes, B.J., Martin, G.R. & Reynolds, S.J. (2017). Estimating the extent of seabird egg depredation by introduced common mynas on Ascension Island in the South Atlantic. Biological Invasions 19: 843-857. https://doi.org/10.1007/s10530-016-1294-z
  • Ishtiaq, F., Beadell, J.S., Baker, A.J., Rahmani, A. R., Jhala, Y.V. & Fleischer, R.C. (2006). Prevalence and evolutionary relationships of haematozoan parasites in native versus introduced populations of common myna Acridotheres tristis. Proceedings of the Royal Society of London, Series B 273: 587-594. https://doi.org/10.1098/rspb.2005.3313
  • Kannan, R. & James, D.A. (2020). Common Myna (Acridotheres tristis), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.commyn.01
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
  • Kumschick S og Nentwig W. (2010). Some alien birds have as severe an impact as the most effectual alien mammals in Europe. Biological Conservation 143: 2757-2762.
  • Mori, E., Saavedra, S., Menchetti, M. & Assandri, G. (2020). Past and present distribution of the common myna Acridotheres tristis in Italy: a review. Avocetta 44: 32-36. https://doi.org/10.30456/AVO.2020102
  • Nehring S, Rabitsch W, Kowarik I og Essl F. (Red.). (2015). Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertung für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere. BfN-Skripten 409: 1-222.
  • Orchan, Y., Chiron, F., Shwartz, A. & Kark, S. (2013). The complex interaction network among multiple invasive bird species in a cavity-nesting community. Biological Invasions 15: 429-445. https://doi.org/10.1007/s10530-012-0298-6
  • Roy HE, Adriaens T, Aldridge DC, Bacher S, Bishop JDD, Blackburn TM, Branquart E, Brodie J, Carboneras C, Cook EJ, Copp GH, Dean HJ, Eilenberg J, Essl F, Gallardo B, Garcia M, Garcia-Berthou E, Genovesi P, Hulme PE, Kenis M, Kerckhof F, Kettunen M, Minchin D, Nentwig W, Nieto A, Pergl J, Pescott O, Peyton J, Preda C, Rabitsch W, Roques A, Rorke S, Scalera R, Schindler S, Schönrogge K, Sewell J, Solarz W, Stewart A, Tricarico E, Vanderhoeven S, van der Velde G, Vila M, Wood CA og Zenetos A. (2015). Invasive alien species - Prioritising prevention efforts through horizon scanning. ENV.B.2/ETU/2014/0016. European Commission. 230 s.
  • Roy HE, Peyton J, Aldridge DC, Bantock T, Blackburn TM, Britton R, Clark P, Cook E, Dehnen-Schmutz K, Dines T, Dobson M, Edwards F, Harrower C, Harvey MC, Minchin D, Noble DG, Parrott D, Pocock MJO, Preston CD, Roy S, Salisbury A, Schonrogge K, Sewell J, Shaw RH, Stebbing P, Stewart AJA og Walker KJ. (2014). Horizon scanning for invasive alien species with the potential to threaten biodiversity in Great Britain. Global change biology 20: 3859-3871.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.
  • Wirdheim, A. & Corell, M. (Red.). 2017. Fågelrapport 2016. Fågelåret 2016. Vår Fågelvärld, Supplement nr. 57, 61-186.

Sitering

Stokke BG, Gjershaug JO og Solvang R (2023). Aves: Vurdering av hyrdestær Acridotheres tristis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4864. Nedlastet 25.11.2024

Logobilde for artssiden