1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Spirometra erinaceieuropaei

Vurdering av Spirometra erinaceieuropaei (Rudolphi, 1810)

Flatormer

Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Spiometra erinaceiauropaei er en bendelorm med en kompleks livssyklus som inkluderer minst to mellomverter og sluttvert. Den voksne bendelormen lever i tarmen hos hunde- og kattedyr og skiller ut egg med avføring. Eggene klekker i van og infiserer første mellomvert som er ferskvannshoppekreps. Andre mellomvert kan være amfibier, reptiler og en rekke pattedyr. disse får i seg parasitten ved å få i seg smitta hoppekreps. I andre mellomverten utvikler det seg et stadium, som hvis mellomverten spises av en sluttvert, vil utvikle seg til voksen bendelorm i tarmen. Hvis andre mellomvert spises av et dyr som ikke kan fungere som sluttvert vil dette dyret også kunne bli infisert med dette mellomstadiet og fungere som andre mellomvert. I Europa er det andre mellomstadiet i livssyklusen - plerocercoidet også kalt sparangana, er påvist hos 38 ulike dyreartearter så langt, inkludert menneske. Stadiet i andre mellomvert kan leve i verten i mange år. Reptiler, gnagerarter og mårdyr dominerer på listen over mellomvertsarter.

Utbredelse i Norge

Spirometra erinaceieuropaei er ikke påvist i Norge, nærmeste kjente forekomst av parasitten er i Finland , Baltikum og Polen.

Spredningsmåter

Sluttverter er hunde- og kattedyr; gaupe Lynx lynx, europeisk villkatt Felis silvestris, rødrev Vulpes vulpes, ulv Canis lupus og mårhund  Nyctereutes procyonoides  (Kutcha et al 2021).  

Parasitten er påvist i sørøst Finland, hos gaupe. Det anses som mest sannsynlig at Spirometra erinaceieuropaei introduseres med vandrende smittet sluttvert.    

Arten kan spre seg videre i naturen med smittet mellomvert eller sluttvert som rødrev.

Invasjonspotensial

Spirometra erinaceieuropaei vurderes til å ha stort invasjonspotensiale skulle den bli introdusert basert på en høy median levetid (med usikkerhet til moderat) og en median ekspansjonshastighet (med usikkerhet til liten). Sluttverter som gaupe, ulv og rødrev kan vandre over lange avstander. Første mellomvert, hoppekreps finnes i ferskvann over hele landet og 18 av 38 rapporterte 2.mellomvertesarter finnes i Norge. Forekomsten av egnede amfibier og reptiler som 2. mellomvert vil trolig være en begrensende faktor i etablering.

Økologisk effekt

Lite er kjent om økologisk effekt hos ville dyr. Mesteparten av effekten vil, utfra livssyklusen, være hos mellomvertene da parasitten utvikler seg i ulike typer vev hos disse. Fra kjæledyr (hund) og menneske er det kjent at andre mellomstadium kan forårsake alvorlig sykdom.

Konklusjon

Spirometra erinaceieuropaei vurderes til å ha høy (HI) med bakgrunn i stort invasjonspotensiale og mulig økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 206 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    gaupe
    Lynx lynx (Linnaeus, 1758)    		 EN - Sterkt truet nei svak begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    ulv
    Canis lupus Linnaeus, 1758    		 CR - Kritisk truet nei svak begrenset parasittering
    • ikke valgt
    Stedegen art: gaupe Lynx lynx (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 EN - Sterkt truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    Stedegen art: ulv Canis lupus Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 CR - Kritisk truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    En rekke arter som finnes i norsk natur kan potensielt fungere som første, andre og/eller sluttvert for Spirometra erinaceieuropaei. Det finnes lite informasjon om hvordan første og andre mellomvert påvirkes av infeksjon. Fra kjæledyr og mennesker er det kjent at plerocerkoid i andre mellomvert kan forårsake alvorlig sykdom avhengig av hvor i kroppen det utvikles.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    hoggorm
    Vipera berus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering
    • ikke valgt
    Stedegen art: hoggorm Vipera berus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    En rekke arter som finnes i norsk natur kan potensielt fungere som første, andre og/eller sluttvert for Spirometra erinaceieuropaei. Det finnes lite informasjon om hvordan første og andre mellomvert påvirkes av infeksjon. Fra kjæledyr og mennesker er det kjent at plerocerkoid i andre mellomvert kan forårsake alvorlig sykdom avhengig av hvor i kroppen det utvikles.

  • Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

På grunn av parasittens komplekse livssyklus og at reptiler og amfibier er viktige 2. mellomverter er det rimelig å anta at eventuell økologiske effekten vil ha størst betydning der disse forekommer. Det er vanskelig å finne litteratur angående parasittens effekt på 2. mellomvert, men en Australia studie konkluderte med negativ effekt i form av avmagring hos frosk med kraftige infeksjoner med Spirometra sp. (Young et al 2012).

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:32 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:72 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


Per i dag (2022) er parasitten ikke påvist i Sverige eller Danmark. Den er påvist hos gaupe i sørøst Finland og Russland. Gauper og andre mulige sluttverter som rev og ulv kan vandre langt og i et 50-års perspektiv kan det tenkes at parasitten kan komme inn i Norge med vandrende sluttvert eller mellomvert. Dersom parasitten introduseres til Sverige etablerer seg der vil risikoen for introduksjon til Norge øke. Grunnlaget for mulig etablering, med tilstedeværelse av mulige mellomverter og sluttvert over det meste av Norge, er tilstede.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende dyr og dyrebo Lynx lynx lynx (Linnaeus, 1758) fremtidig
Levende dyr og dyrebo Vulpes vulpes (Linnaeus, 1758) rødrev fremtidig
Levende dyr og dyrebo Canis lupus Linnaeus, 1758 ulv fremtidig
Levende dyr og dyrebo Pelophylax lessonae (Camerano, 1882) damfrosk fremtidig
Levende dyr og dyrebo Vipera berus (Linnaeus, 1758) hoggorm fremtidig
Levende ferskvannsdyr fremtidig

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa

Spiroetra erinaceieuropaei forekommer i mange land i Europa, inkludert Polen, Latvia, Estland, Finland, Hviterussland og Ukraina. Takosonomien rundt Spirometra artene har alltid vært utfordrende på grunn av høy intraspesifikk variabilitet og mangelen på pålitelige artsspesifikke morfologiske karakteristika, i særdeleshet hos plerocercoidene. Dette har ført til at S. erinaceieuropae som er type arten har blitt feilaktig rapportert fra deler av verden hvor det egentlig er andre Spirometra arter som forekommer; S. mansoni, S. decipiens, S. folium. (Kutcha et al 2021)Genetiske studier av europeiske isolater viser at Spiroetra erinaceieuropaei forekommer over det meste av Europa og at den asiatiske arten S. mansoni forekommer i Tyrkia

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Ukjent klimasone: Asia

Det har i de senere år vært rapportert Spirometra erinaceieuropaei fra Korea, Japan, Kina og andre land i Midtøsten og Asia, men det er sådd tvil om disse om disse asiatiske funnene faktisk er S. erinaceieuropaei (Kuchta et al 2021).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,5.

Referanser

  • Čisovská Bazsalovicsová E, Radačovská A, Lavikainen A, Kuchta R, Králová-Hromadová I. Genetic interrelationships of Spirometra erinaceieuropaei (Cestoda: Diphyllobothriidea), the causative agent of sparganosis in Europe. Parasite. 2022;29:8. doi: 10.1051/parasite/2022009
  • Roman Kuchta, Marta Kołodziej-Sobocińska, Jan Brabec, Daniel Młocicki, Rusłan Sałamatin, Tomáš Scholz, Sparganosis (Spirometra) in Europe in the Molecular Era, Clinical Infectious Diseases, Volume 72, Issue 5, 1 March 2021, Pages 882–890, https://doi.org/10.1093/cid/ciaa1036
  • Sam Young, Lee F. Skerratt , Diana Mendez , Rick Speare , Lee Berger , Mike Steele. Using community surveillance data to differentiate between emerging and endemic amphibian diseases; Dis Aquat Org. Vol. 98: 1–10, 2012 doi: 10.3354/dao02416

Sitering

Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Platyhelminthes: Vurdering av Spirometra erinaceieuropaei for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4860. Nedlastet 23.11.2024

Logobilde for artssiden