Vurdering av strandtiriltunge Lotus glaber Mill.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Strandtiriltunge Lotus glaber er en flerårig urt med frøreproduksjon. Frøene spres nokså passivt. Arten forekommer som hjemlig i store deler av Europa, på og nær strandenger og annen saltpåvirket mark nord til Vest-Sverige og til nordspissen av Jylland (Hartvig 2015). I Norge er den bare funnet på skrotemark i tilknytning til innførselsplasser.
Det er trolig større sjanse for at arten vandrer spontant inn i Norge enn at den innføres med mennesker og etablerer seg. Utbredelsen i Danmark og Sverige er slik at vi kan vente oss denne arten som hjemlig innen kort tid, hvis den ikke allerede står noen steder uoppdaget. I så fall vil arten miste sin status som fremmed.
Utbredelse i Norge
Strandtiriltunge kan kanskje ha potensial til å frøreprodusere i Norge i framtida, men arten har ikke gjort det på regulær basis foreløpig. Den er kommet inn i Norge på fire måter: med ballastjord 1866-1911 (Øf Halden og Fredrikstad, Oslo, VA Mandal og Kristiansand, MR Kristiansund), ved møller 1911-1949 (Ho Bergen, ST Skaun), med krommalm 1953-1954 (Ho Kvam: Ålvik), og med utenlandsk tømmer til tømmerlagre og cellulosefabrikker 1996-nå (Bu Lier og Hurum). Mer langvarige forekomster har den hatt i Oslo (1883-1903), Bu Lier (1996-2000), Hurum (1997-2008), VA Mandal 1872-1884, og ST Skaun 1934-1949. Fra og med 2000 er den bare funnet i Bu Lier, Drammen og Hurum og på ei jernbanetomt i Op Lesja.
Arten har - til tross for 150 års opptreden i Norge - ikke greidd å etablere noen stabil bestand (frøreproduksjon), sjøl om den er observert over flere år på mange steder (noe som er helt normalt for en flerårig art). Dersom den greier det i framtida, så forventes den ikke å utgjøre noe økologisk problem.
Spredningsmåter
Arten er kommet inn med ballastjord, tømmer, krommalm og som forurensning i korn. Det er ingen kjent videre spredning fra innførselsplassene.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er begrenset, en kombinasjon av moderat median levetid og ingen ekspansjon (heller en tilbakegang).
Økologisk effekt
Ingen kjent eller forventet negativ økologisk effekt er knyttet til arten.
Konklusjon
Strandtiriltunge Lotus glaber vurderes til låg økologisk risiko, utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten kommer fra Europa og Vest-Asia og forekommer spontant nord til Sør-Skandinavia.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på mellom 60 og 649 år. Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (20 km²) og om 50 år (12 km²) er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer skår 1.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (20 km2) og om 50 år (12 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til −11 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 20 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 12 km2 | Fremtidig (50 år): 8 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 20 km2 | Fremtidig (50 år):12 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 28 km2 | Fremtidig (50 år):16 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.
Vi anser at arten ikke har noen helt permanent forekomst i Norge i dag (kanskje et par på tømmerimportplasser i Buskerud), men at den kommer inn nå og da, og at den kan etablere forekomster i kystfylkene lengst sør med bare marginalt bedre klima. Arten har hjemlig, stabil forekomst nord til Vest-Sverige og langt nord i Danmark.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av frø (ikke mat) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av trevirke og treprodukter | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastsand/jord | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1866 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:1883 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og ukjent
Kommet med ballastjord, med tømmer og som forurensning med korn, trolig for en stor del fra naturlig utbredelsesområde.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
Europa nord til Sør-Skandinavia, Vest-Asia.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Lotus glaber tom 2021.xlsx | Funn tom 2021 | Last ned |
Referanser
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
Sitering
Solstad H, Hegre H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av strandtiriltunge Lotus glaber for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/486
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no