Vurdering av Ficopomatus enigmaticus (Fauvel, 1923)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Ficopomatus enigmaticus er en kalkrørsmark som kan danne tette bevoksninger på flytende bøyer, båter, brygger og andre konstruksjoner i sjøen. Den tilhører en varmtemperert fauna og finnes i brakkvannsmiljøer med svært varierende saltholdighet. Artens opprinnelse er ikke kjent, men det er antatt at den har opprinnelse i Indiske hav på strekningen fra India til vest-Australia. Til Europa er arten kanskje overført med krigsfartøy under første verdenskrig (Eno m.fl. 1997, Jensen og Knudsen 2005) . Arten er spredd over det meste av verden i varme og tempererte hav. I Europa finnes den nordover til Frankrike, Nederland og Tyskland. Lenger nord (Britiske øyer, Danmark) finnes den spredt i miljøer med tilførsel av oppvarmet vann. Nærmeste kjente forekomst er i Københavns havnebasseng hvor den har en stabil bestand ved utslippsstedet for kjølevann fra et kraftverk.
Utbredelse i Norge
Ficopomatus enigmaticus er ikke påvist i Norge. Det forventes at arten kan etablere seg i områder med gunstige temperaturforhold om sommeren, slik som kiler, poller og ved kjølevannsutslipp. Arten krever sommertemperaturer over 18 grader for å kunne reprodusere.
Spredningsmåter
F. enigmaticus kan introduseres til norsk natur som påvekst på fartøy og drivgods.
Arten spres videre i naturen etter introduksjon med larver som lever i opptil 30 døgn slik at spredning med havstrømmer kan skje over lange strekninger. Arten kan også spres som påvekst på fartøy eller drivgods.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale, med usikkerhet mot både begrensa og stort. Dette skyldes lang median levetid i Norge (med usikkerhet mot moderat), samt begrensa ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot liten og moderat). F. enigmaticus vil kunne etablere seg i Norge i brakkvannssystemer med noe hevet temperatur. Slike systemer finnes på Østlandet og Sørlandet i grunne godt beskyttede fjordkiler og i poller med sterkt innsnevret innløp, såkalte østerspoller, hvor de øverste vannlagene kan bli godt oppvarmet om sommeren. Det er lite sannsynlig at arten vil kunne leve utenfor slike områder. Sannsynligheten for etablering i Norge øker ved økt temperatur som følge av klimaendring.
Økologisk effekt
Ficopomatus enigmaticus er vurdert til å ha liten økologisk effekt. I Norge forventes det ikke at livsforholdene er slik at store rev kan dannes og derfor forventer man heller ikke så store effekter som er observert i områder av verden der forholdene er optimale for at arten skal kunne bli dominerende. I varmere strøk danner F. enigmaticus tette kolonier som er flere meter i diameter (rev) og fortrenger andre fastsittende arter. Det er vist at slike rev kan effektivt filtrere ut store mengder planteplankton, noe som vil ha effekt på andre filtrerende organismer (Bruschetti mfl. 2008). Arten konkurrerer om plass med andre arter i begroingssamfunnet på grunt vann. Dette vil omfatte rur, blåskjell og mange arter av alger. Trofisk ubalanse er registrert i områder der arten danner rev som gir skjul til krabber, noe som økte populasjonene av en fremmed krabbeart og førte til endringer i bunndyrsamfunn (Schwindt mfl. 2001).
Konklusjon
Ficopomatus enigmaticus er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot høy risiko HI, basert på et moderat invasjonspotensiale og liten økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 139 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagskipsrur
Balanus crenatus Bruguière, 1789LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Stedegen art: skipsrur Balanus crenatus Bruguière, 1789 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagbeskyttet infralitoral fastbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
nokså brakk beskyttet infralitoral fastbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
middels stor eller liten brakkvannspoll nei moderat storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: beskyttet infralitoral fastbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: nokså brakk beskyttet infralitoral fastbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: middels stor eller liten brakkvannspoll nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Ficopomatus enigmaticus konkurrerer om plass med andre arter i begroingssamfunnet på grunt vann. Dette vil omfatte rur, stedvis blåskjell og mange arter av alger. Arten kan imidlertid tåle lave saltholdigheter og finner derfor oftest i brakkvannssystemer hvor det er få naturlig forekommende arter. I områder hvor arten danner rev, vil den fortrenge andre fastsittende arter. Det er usikkert om fortrengning vil finne sted ved etablering i norske sjøområder.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:beskyttet infralitoral fastbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:nokså brakk beskyttet infralitoral fastbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagbeskyttet infralitoral fastbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
nokså brakk beskyttet infralitoral fastbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
middels stor eller liten brakkvannspoll fremtidig - ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten kan bygge store rev under gunstige forhold og effektivt tømme poller og lignende for planteplankton ved sin store filtreringskapasitet. Arten kan også skape ubalanse i trofiske nivåer i grunne økosystem ved at den gir habitat til fremmede krabbearter som øker sin populasjon og påvirker økosystemet.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko HI til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten er varmekjær. Stigende temperaturer som følge av klimandringer vil øke artens muligheter for etablering og konkuranseevne.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:6 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:36 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Nordsjøen og Skagerrak.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Arten har vært lenge tilstede i nord-Europa (Frankrike, Nederland) og er kjent fra København siden 1950-tallet. Den har spredd seg lite nordover og østover, men er nå nylig registrert i vestre Østersjøen og ved Malmö i Sverige. Dette er korte avstander fra København. Det er her antatt at arten i Norge kan finne gode livsbetingelser i havneområder og poller med lokal beskyttelse på kysten av Skagerrak og i østlandsområdet ved en klimabetinget temperaturstigning.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:beskyttet infralitoral fastbunn | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:nokså brakk beskyttet infralitoral fastbunn | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Syntetiske livsmedier i marine systemer | fremtidig |
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Indiahavet tropisk
- Indiahavet sørlig
Det er usikkerhet rundt artens naturlige utbredelse. Arten ble først beskrevet ved den engelske kanal (Fauvel 1923), men det har vist seg at arten er introdusert til Europa fra ukjent sted. Det er antatt at den har opprinnelse i Indiske hav på strekningen fra India til vest-Australia.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Atlanterhavet tropisk
- Atlanterhavet sørlig
- Østersjøen
- Middelhavet
- Stillehavet nordlig
- Stillehavet tropisk
- Stillehavet sørlig
- Indiahavet tropisk
- Indiahavet sørlig
Arten har global utbredelse i varme og varmtempererte områder. I nordlige områder er arten begrenset til havner og beskyttede områder med lokalt forhøyde temperaturer.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Blanchard, M. med flere (2010). Liste des espèces marines introduites dans les eaux bretonnes et des espèces introduites envahissantes des eaux peripheriques. internett: www.bretagne-environnement.org eller http://archimer.ifremer.fr/doc/00026/13737/ 5.
- Bruschetti M, Luppi T, Fanjul E, Rosenthal A, Iribarne O. 2008. Grazing effect of the invasive reef-forming polychaete Ficopomatus enigmaticus (Fauvel) on phytoplankton biomass in a SW Atalantic coastal lagoon. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 354:212-219.
- Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. (1997). Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
- Jensen, K.R., Knudsen, J. (2005). A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters. Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162.
- Luppi TA, Bas CC. (2002). The role of the invasive polychaete Ficopomatus enigmaticus Fauvel, 1923 (Polychaeta: Serpulidae) reefs in the recruitment of Cyrtograpsus angulatus Dana, 1851 (Brachyura: Grapsidae). Ciencias Marinas 28: 319-330.
- Nellbring, S. (2017). Ficopomatus enigmaticus Australisk kalkrörsmask. Faktablad, Havs- og vattenmyndigheten. www.havochvatten.se/frammandearter: 7 sider.
- Schwindt E, Bortulus A, Iribarne OO. 2001. Invasion of a reef-builder Polychaete: Direct and indirect impacts on the Native benthic community structure. Biological Invasions 3: 137-149.
Sitering
Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Annelida: Vurdering av Ficopomatus enigmaticus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/485. Nedlastet 22.11.2024
