- Fremmedartslista 2023 >
- Paranguina agropyri
Vurdering av Paranguina agropyri Kirjanova, 1955
Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
P. agropyri angriper kveke, rug, hvete, havre, bygg, tunrapp og strandrug (Krall 1991). Nematoden danner galler i plantebasen og/eller røtter som ligger rett under denne. Skadeterskelen på hvete er lav sa. 2-5 juveniler. Arten er meget skadelig på Poa annua og dette har vært et problem på golfbaner i California (McClure et al 2008) og Irland (Fleming et al. 2015). Arten tåler inntørking i plantevev.
Utbredelse i Norge
Arten er ikke kjent å forekomme i Norge, men kan potensielt etablere seg Hordaland, Rogaland, Agder, Oslo-Akershus og Østfold.
Spredningsmåter
P. agropyri spres med habitat materiale som brukes i felt direkte.
Arten introduseres til norsk natur gjennom flytting av infisert jord per se eller på landbruksmaskiner som brukes i naturlige habitat.
Nematoden spres videre i natur med jord eller med skogsmaskiner.
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensiale på grunn av høy median levetid og høy ekspansjonshastighet. Den kan forekomme i høye antall i infiserte planter og tørt plantemateriale.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt"
Konklusjon
Nematoden Paranguina agropyri er vurdert til potensielt høy risiko PH på grunn av stort invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt."
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 8 forekomster i løpet av 10 år og 12 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 8 forekomster i løpet av 10 år og 12 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 870 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:åker tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagplener, parker og liknende nei moderat begrenset parasittering - ikke valgt
Åker nei svak begrenset parasittering - ikke valgt
Påvirkede arter i: plener, parker og liknende nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Åker nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Paranguine agropyri angriper kveke, rug, hvete, havre, bygg, tunrapp og strandrug
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagplener, parker og liknende fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
åker fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Generelt for nematoder gjelder at høy temperatur og nedbør er gunstig for reproduksjon.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
---|---|---|---|
Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:10 | Forekomstareal etter 10 år:96 km2 |
Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:8 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:12 | Forekomstareal etter 10 år:304 km2 |
Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:12 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:14 | Forekomstareal etter 10 år:1068 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
P. agropyri forekommer i nemoral klimasone og forventes å kunne etableres i Sør-Norge i Hordaland, Rogaland, Agder, Vestfold, Oslo-Akershus og Østfold.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:åker | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
---|---|---|
Levende planter på land | fremtidig |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall individer:> 1000 | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall individer:> 1000 | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:> 1000 | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Paranguina agropyri (syn. Anguina pacificae) er ikke påvist i Norge, men forekommer i Kaukasus, Sibir, Polen, Litauen, Latvia, Estland og Irland. Arten er også etablert i California Nord-America (Cid del Prado Vera & Maggenti 1984, Krall 1991, Flemming et al 2015).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Referanser
- Cid del Prado Vera I & Maggenti A R (1984). A New Gall-Forming Species of Anguina Scopoli, 1777 (Nemata: Anguinidae) on Bluegrass, Poa annua L., from the Coast of California. J. Nematol. 16: 386-392.
- Flemming T R, Maule A G, Trevor M, Hainon-McDowell M, Entwistle K, Macclure M A & Fleming C C (2015). A First Report of Anguina pacificae in Ireland. J. Nematol. 47: 97-104.
- Krall E L (1991). Wheat and grass nematodes: Anguina, Subanguina and related genera. In: R. Nickle, ed. Manual of agricultural nematology, New York, NY: Marcel Dekker Inc. 721-760.
- McClure, M A, Schmitt M & McCullough D (2008). Distribution, Biology and Pathology of Anguina pacificae. J. Nematol. 40: 226-239.
Sitering
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Nematoda: Vurdering av Paranguina agropyri for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4849. Nedlastet 25.12.2024