1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Paralongidorus maximus

Vurdering av Paralongidorus maximus (Butschli, 1874)

Rundormer

Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Paralongidorus maximus er en Europeisk planteparasittær nematode. Arten angriper mange trær bl.a. Abies, Alnus, Acer, Pinus, Larix, Carpinus, Robinia, Quercus, Corylus, Picea, Thuja og i praktikken alle landbruksgrøder. Nematoden trives i mange jordtyper og reproduserer vel under lange våte og varme sommer. Arten er meget destruktiv og skadelig på røtter, og skadene fører til misvekst med små og gulnede og døende planter (CABI 1975, Sturhan 1963).

Utbredelse i Norge

P. maximus har ingen kjent utbredelse i Norge.

Ingen systematiske undersøkelser er gjennomført i Norge og er heller ikke oppdaget ved rutineanalyser fra landbruksareal.

Spredningsmåter

Nematoden kan introduseres til planteskoler med plantemateriale til oppformering. Arten er en av de større planteparasittære nematodene og et realistisk antall vil nok være høyst 10 individ per plante. Frekvensen infiserte planter er ikke kjent.

Introduksjon til norsk natur kan skje ved at arten spres med planter til videre dyrking eller i infisert jord eller vekstmedium. Arten er en typisk planteskoleparasitt som da kan spres med jord som sitter på røttene til skogplanter som kommer fra planteskoler og blir satt ut på plantefelt i skog. Også her vil et realistisk antall nok være høyst 10 individ per plante. Frekvensen infiserte planter er ikke kjent.

Videre spredning i naturen kan i tillegg til flytting av planter skje med infisert jord på maskiner og kjøretøy. Også her er det frekvensen ukjent, men det anses som realistisk at antall individer per planter er høyst ti individer. Antallet som spres med infisert jord på maskiner kan være noe høyere.

Invasjonspotensial

Nematoden er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat. Dette skyldes lang median levetid med usikkerhet mot moderat, samt moderat ekspansjonshastighet med usikkerhet mot begrensa.Arten forekommer i Europa i områder med nemoralt klima. Den er rapportert fra England, Frankrike, Polen, Portugal, Scotland, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Det er derfor rimelig å anta at den vil ha potensiale for å etablere seg i et likt klima i Norge.

Økologisk effekt

Nematodens økologiske effekt vurderes som liten. P. maximus er dog svært polyfag. Arter i slektene Abies, Alnus, Acer, Pinus, Larix, Carpinus, Robinia, Quercus, Corylus, Picea, Thuja og bringebær kan parasitteres. Grønnsaker som har blitt ramt inkluderer gulrot, salat, selleri, agurk, purre, løk, blomkål, bønner, asparges, potet og persille. Symptomene omfatter sterkt skadede og reduserte rotsystem som vil gi redusert tilvekst, dvergvekst og plantedød (CABI 1975, Sturhan 1963).

Konklusjon

Den plantaparasittiske nematoden Paralongidorus maximus er vurdert til høy risiko HI, med usikkerhet mot lav risiko LO. Dette skyldes stort invasjonspotensiale og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 206 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    høgstaude edelløvskog fremtidig
    • tresjiktstruktur
    		0–2
    • ikke valgt

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:treplantasje tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:åker tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:blåbærskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:høgstaude edelløvskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:høgstaudeskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Treplantasje nei svak begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Treplantasje
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    P. maximus er polyfag. Arter i slektene Abies, Alnus, Acer, Pinus, Larix, Carpinus, Robinia, Quercus, Corylus, Picea, Thuja og bringebær. Grønnsaker som er blitt rammet inkluderer gulrot, sallat, selleri, agurk, purre, løk, blomkål, bønner, asparages, potet og persille. Symptomene omfatter sterkt skadede og reduserte rotsystem som vil gi redusert tilvekst, dvergvekst og plantedød (CABI 1975, Sturhan 1963).

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    treplantasje fremtidig
    • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
    		0–2
    • kun observasjoner fra utlandet
    åker fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • annen tilstandsendring
    		0–2
    • kun observasjoner fra utlandet
    sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg fremtidig
    • tresjiktstruktur
    		0–2
    • ikke valgt
    blåbærskog fremtidig
    • tresjiktstruktur
    • annen tilstandsendring
    		0–2
    • ikke valgt
    høgstaudeskog fremtidig
    • tresjiktstruktur
    		0–2
    • ikke valgt
  • Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Nematoder får økt reproduksjon ved høye temperaturer og høy nedbør.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:32 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:4 Forekomstareal etter 10 år:56 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten forekommer i Europa i områder med nemoralt klima. Det er derfor rimelig å anta at den vil ha potensiale for å etablere seg i et likt klima i Norge.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:treplantasje kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:åker kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • annen tilstandsendring
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • tresjiktstruktur
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:blåbærskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • tresjiktstruktur
  • annen tilstandsendring
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:høgstaude edelløvskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • tresjiktstruktur
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:høgstaudeskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • tresjiktstruktur
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende planter på land Pinus nigra J.F.Arnold svartfuru fremtidig
Levende planter på land fremtidig
Levende vedaktige planter Picea abies abies fremtidig
Levende vedaktige planter Larix decidua Mill. europalerk fremtidig

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Ingen systematiske undersøkelser er gjennomført i Norge og er heller ikke oppdaget ved rutineanalyser fra landbruksareal.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Arten forekommer i Europa og er rapportert fra England, Frankrike, Polen, Portugal, Scotland, Tyskland. Ungarn og Østerrike (CABI 1975).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa

Paralongidorus maximus er i sin utbredelse helt begrenset til Europa. Opprinnelsessted i Europa er ikke kjent.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Referanser

  • CABI (1975). Paralongidorus maximus. C.I.H. Descriptions Set 5, No. 75: 1-4.
  • Sturhan D (1963). Der pflanzenparasitische Nematode Longidorus maximus, seine Biologie und Ökologie, mit Untersuchungen an L. elongatus und Xiphinema diversicaudatum. Angewandte Zoologie 1963: 129-193.

Sitering

Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Nematoda: Vurdering av Paralongidorus maximus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4848. Nedlastet 01.12.2024

Logobilde for artssiden